Trodde du skattejakt kun var forbeholdt eventyrene?
Da må du tro om igjen.
Nylig kom østfoldingen Hallvard Lind hjem fra en seks ukers lang jobb langt ute på Atlanterhavet.
Her har han vært på skattejakt og berget tusenvis av dyrebare arkeologiske skatter – 5290 meter ned i havdypet.
– Det var ordentlig spektakulært. Jeg ante ikke at det var dette jeg hadde signert under på, sier Lind.
– Det føltes ut som en film.
Det ble hentet opp over tusen arkeologiske funn, ifølge Lind.
Foto: Privat / NRKStort skipsvrak
Det hele startet på nyåret med at Lind sendte CV-en sin til et firma han hadde blitt tipset om av en venn.
Hallvard Lind sammen med en av de hundrevis av gjenstandene han var med å berge.
Foto: PrivatFør han visste ordet av det, satt han på flyet ned til Kapp Verde, som er en øygruppe utenfor Senegal i Afrika, 28. januar for seks ukers beinhard jobbing.
53-åringen er en ROV-pilot, en person som styrer undervannsroboter i forskjellige undervannsoperasjoner, typisk innenfor kraft- og oljesektoren.
– Jeg fikk vite på vei ned dit at det var en «Salvage»-jobb, men jeg ante ikke hva det innebar. Det hele gikk veldig fort, sier Lind.
Midt ute på Atlanteren, mellom Senegal i øst og Venezuela i vest, ble det for to år siden lokalisert et 40 meter lang treskute fra slutten av 1600-tallet.
Her befant Hallvard Lind seg i seks hele uker, hvor han jobbet 12 timer i døgnet.
Seilskuta hadde gått ned med en orkan, og skal ha vært på vei fra Kina til England fylt med dyrebar last.
Lind holder kortene tett til brystet, og vil ikke avsløre hvem oppdragsgiveren er.
Vedkommende samlet et stort team på 60 personer for å få opp gjenstandene, forteller Lind.
– Båten vår på 130 meter var fylt opp med oss i ROV-teamet og egne arkeologer, til sammen over 60 personer. Det er også et eget TV-team med som har filmet oss under prosessen, forteller Lind.
NRK vet hvem oppdragsgiveren er, men Lind har ønsket at det ikke offentligjøres, fordi han frykter å miste nye oppdrag.
Bilde er tatt av en av overvåkingsskjermene som viser kameraet på ROV-en. Gjenstandene blir berget på 5290 meters dyp.
Robotarmene ble styrt fra båten.
Det ble bruk mye forskjellig utstyr: – Vi måtte være forsiktige så vi ikke ødela noe, sier Lind.
Fant kanelstenger, pepperkorn og sabeltenner
På båten startet teamet å skanne hele skipet og kartlegge områdene rundt.
Deretter gikk de til verks. Lind styrte roboten med robotarmene og kloa, og var med på å fysisk få opp flere gjenstander.
– Vi fant sverd, kanoner, blått og hvit porselen, pepperkorn, sabeltenner og kanelstenger. Mye av det var overraskende godt intakt, selv kanelstengene. Det var helt fantastisk, sier Lind.
Ifølge Lind var det snakk om store mengder med gjenstander – over tusen stykk:
– Det ble funnet så enorme mengder skatter, at vi om bord til slutt slet med å ikke tråkke på noe.
Juridisk dilemma
- Men hvem eier skattene som blir funnet på havets bunn?
- Hvorfor er det så mye hemmelighold rundt hvilke bedrifter som driver med dette ute på havdypet?
Ifølge arkeolog og forsker ved Norsk Maritimt Museum, Frode Kvalø, er det ikke rett fram å svare på disse spørsmålene.
Frode Kvalø
Arkeolog og forsker ved Norsk Maritimt Museum. Faglige kompetanseområder:
- Søk- og dokumentasjonsmetodikk under vann
- Seilas i forhistorisk og historisk tid
- Forvaltning av kulturminner under vann
– Ved slike operasjoner er det ofte snakk om store summer, med flere investorer som er interessert i å tjene penger. Disse har nok vært flinke til å holde operasjonen hemmelig, når dette enda ikke har kommet ut, forteller Kvalø.
– Er det vanlig å hente opp skatter, for så å selge disse på auksjon?
– Det har vært vanlig, men det blir mer og mer kontrollert. Det har vært amerikanske skattejegerfirmaer som har drevet stor business på dette, men de har blitt stoppet flere ganger, både i spansk og amerikansk rett, sier Kvalø.
Han trekker fram UNESCO sin konvensjon om kulturminner under vann som kom i 2001.
– Konvensjonen går direkte på skipsvrak, men den binder bare de landene som er en del av avtalen. Ikke alle land er med, sånn som Norge og England, sier Kvalø.
– Vi ser derfor veldig ofte at det blir juridiske slagsmål om slike vrak på internsjonalt farvann.
Bildet viser mannskapet ombord båten med flere porselensvaser.
Foto: PrivatHandelsflåte fra England
Basert på informasjonen fra Lind, forteller historiker og Kinaekspert Torbjørn Færøvik at skipet trolig stammer fra den kinesiske Qing-perioden, som varte fra 1644 til 1911.
– Det var vanlig at en slik handelsrute fram og tilbake tok minst et år, og var veldig krevende, sier Færøvik.
Torbjørn Færøvik
Norsk forfatter, historiker og journalist. Han har skrevet en rekke bøker om Kina og blitt belønnet med Brageprisen i faglitteratur.
Han forteller at Det britisk ostindiske kompani ble dannet på tidlig 1600-tallet av engelske kjøpmenn. Formålet var å handle med seilskip i India.
Utover århundret dro båtene mer og mer øst, før de også endte opp på handelsturer til Kina.
– Det var mye som kunne gå galt på en slik tur. Man kan ha møtt på stormer, som i tilfellet til seilskuta i historien til Hallvard Lind, eller møte på pirater, sier Færøvik.
Over vann ble gjenstandene lagret i bokser.
Det var over tusen gjenstander, ifølge Lind.
Det ble funnet utallige vaser. Om disse er fra Ming-dynastiet og godt inntakt, og sjeldne, kan de gå for mange millioner per vase.
Det ble funnet så enorme mengder skatter, at de om bord til slutt slet med å ikke tråkke på noe.
Hallvard Lind med et elfenben: – Denne blir trolig hvit og fin etter litt pussing.
Færøvik har fått sett bilder av skattene, og beskriver funnene som utrolige.
– Jeg er ingen kunstkjenner, men om porselenet er fra Ming-perioden, som var perioden før Qing-dynastiet, og er godt bevart, kan dette ha høy verdi. Det må man se på stempelet under vasene, sier Færøvik.
– At all denne skatten har vært på så dypt vann over så lang tid - dette er helt unikt. Jeg har aldri hørt om lignende.
Bilde tatt av skipet utenfor Kapp Verde.
Foto: PrivatKrevende arbeid
Selv om Hallvard Lind forteller om en spektakulær reise han aldri vil glemme, beskriver han mye tøft arbeid som ROV-pilot.
– De amerikanske ROV-ene var veldig kompliserte. Det måtte feilrettes, reprares og ordnes kontinuerlig. Vi hadde døgnskift. Saltvann og teknisk utstyr er sjeldent en god miks.
– Når er neste gang du takker ja til en lignende tur?
– Nei det blir nok en god stund til. Nå er jeg sliten, sier Lind.
Hør Hallvard Lind sitt intervju med radioprogrammet Eftan her:
Publisert 27.03.2025, kl. 19.12