Fikk tildelt adoptivsønn i fjor – Gutten er fortsatt i beredskapshjem

4 hours ago 5



I et strøkent rekkehus i et rolig nabolag i Oslo sitter «Anders» (37) og «Vegard» (36) i hjørnesofaen med hver sin kaffekopp.

I 2018 flyttet de fra sentrum for å få et ekstra soverom. Det er nemlig en forutsetning for å kunne bli vurdert som adopsjonsforeldre.

Nå venter en oppredd seng i underetasjen. Rommet har stått klart siden paret før jul fikk vite at de endelig har blitt tildelt et adoptivbarn.

Vi har jobbet for dette de siste femseks årene, sier Vegard.

Men gutten de venter på fra Colombia er fortsatt i hjemlandet. Der venter han i et beredskapshjem. Mens døren til barnerommet i Oslo er lukket.

Jeg går ikke inn der lenger, egentlig, sier Anders.

et par kosedyr på et bord ved en lampe

Barnerommet i Oslo står klart.

Foto: Eirik Pessl-Kleiven / NRK

«Anders» og «Vegard» er anonyme av hensynet til barnet, da det er få adoptivbarn fra Colombia. NRK kjenner deres egentlige identitet.

Få utenlandsadopsjoner

De siste årene har det stormet rundt utenlandsadopsjoner.

I fjor stanset Bufdir adopsjoner fra flere land. Begrunnelsen var at det var for høy risiko for ulovlige adopsjoner.

I dag er det kun to land som anses å ha gode nok systemer: Colombia og Taiwan.

Da Anders og Vegard først søkte om adopsjon i 2019, valgte de Colombia fordi det var ett av to land som godkjente likekjønnede foreldre.

Og Colombia har jo et langvarig og etablert samarbeid med Norge. Så vi følte det var et veldig trygt alternativ, sier Anders.

Men siden 2019, har antallet utenlandsadopsjoner stupt.

Så langt i år er det ikke adoptert noen barn fra utlandet, opplyser Adopsjonsforum.

Fire par har imidlertid fått en tildeling. Det betyr at myndighetene i Colombia har matchet et konkret barnet med en familie.

Barnet, som har fått vite at det at det skal få et permanent hjem, venter i beredskapshjem i Colombia.

Men selv om det har gått over et halvt år siden tildelingen, har av ingen av familiene fått endelig klarsignal fra Bufdir. Inntil dette skjer, får de ikke kontakte barnet.

Den ordentlige ventetiden

Anders og Vegard var forberedt på at adopsjonsprosessen kom til å ta tid. Da telefonen endelig ringte i oktober i fjor, var gleden stor.

Det er jo en fantastisk følelse, minnes Anders.

en mann og en kvinne som sitter på en sofa

I seks år har paret stått i en adopsjonsprosess. Nå føler de at målstreken stadig flytter på seg.

Foto: Eirik Pessl-Kleiven / NRK

Det er jo når du får den telefonen, at den ordentlige ventingen begynner. For da har du noe konkret å forholde deg til. Og du vet at det er noen som venter på deg, forteller Vegard.

Paret trodde at de endelig hadde nådd målstreken og regnet med å kunne reise til Colombia i januar.

Og hva skjedde istedenfor?

Det er det vi egentlig ikke helt forstår. Vi får veldig lite informasjon.

Det vi syns er alvorlig, er at det er barna som blir skadelidende. Det er sårbare barn som allerede bærer på en ryggsekk, sier Anders.

et par mennesker som ser ut av et vindu

Ventetiden blir ekstra lang når det er et konkret barn man venter på, forteller paret.

Foto: Eirik Pessl-Kleiven / NRK

Viser til manglende dokumentasjon

Bufdir forklarer at selv om det foreligger en formidlingstillatelse, må det foretas vurderinger av hver enkelt sak.

– I saker der det er behov for å etterspørre mer dokumentasjon, vil prosessen ta tid.

Det forklarer avdelingsdirektør i Bufdir Kristin Ugstad Steinrem.

– Generelt har vi de siste årene sett mangler som motstridende opplysninger om barnets opphav, manglende dokumentasjon på at biologisk mor er kjent med at barnet skal adopteres til utlandet og manglende dokumentasjon på at biologiske foreldre har samtykket til adopsjonen.

Steinrem sier at det er alvorlig at slik informasjon ikke er innhentet av adopsjonsorganisasjonene tidligere i prosessen.

en person som sitter ved et bord

Kristin Steinrem i Bufdir bekrefter at de har strammet inn kontrollen med utenlandsadopsjoner.

Foto: Ole Jørgen Kolstadbråten

Ifølge Steinrem jobber Bufdir med å håndtere sakene så raskt som mulig av hensyn til barna.

Har strammet inn kontrollen

Adopsjonsforum, som formidler adopsjoner fra Colombia til Norge, er svært kritiske til det de mener er en ny prosess hos Bufdir.

Vanligvis er det sånn at hvis Bufdir har spørsmål, så henvender de seg til oss. Og så tar vi kontakt med Colombia.

Det sier daglig leder i Adopsjonsforum Sidsel Aas.

Sidsel Elie Aas, daglig leder i foreningen Adopsjonsforum, ser inn i kamera.

Sidsel Aas i Adopsjonsforum mener norske myndigheter holder dem som ønsker å adoptere for narr.

Foto: Patrick da Silva Sæther / NRK

Aas mener at Bufdir fra januar har gått imot egne retningslinjer og begynt å ta direkte kontakt med adopsjonslandet.

– Det betyr at vi ikke kan informere våre søkere, som er en del av den plikten vi har ifølge loven, forteller hun.

Bufdir svarer på generelt grunnlag at de har styrket kontrollen med adopsjoner.

– Vi har vurdert i flere tilfeller at det vil være mer hensiktsmessig å ha direkte kontakt fremfor å gå via flere ledd av hensyn til raskest mulig behandling, sier Steinrem.

Adopsjonsforum mener derimot at sakene behandles mye treigere nå som Bufdir har overtatt kontakten:

Hadde Bufdir fulgt vanlig praksis, der Adopsjonsforum innhenter eventuelt manglende dokumentasjon, hadde vi vært ferdig med disse sakene for lenge siden. Dette er vår erfaring fra tidligere saker.

– Har ikke rett på et barn

Adopsjonsforum mener det er å holde folk for narr når Bufetat fortsatt utsteder forhåndsgodkjenninger til familier som er tidligere i prosessen:

I realiteten er det sånn at det ikke er utenlandsadopsjoner til Norge i dag, sånn som disse fire sakene har blitt behandlet, sier Aas.

Hun ber barne- og familieministeren komme på banen og si om det skal være mulig med utenlandsadopsjoner eller ikke.

Man kan ikke holde folk, eller barna det gjelder, for narr.

Barne- og familieminister Lene Vågslid skriver i en e-post til NRK at hun ønsker at det skal være mulig å gjennomføre utenlandsadopsjoner til Norge.

Samtidig er vi nødt til å sikre at disse gjennomføres på en trygg og forsvarlig måte.

Hun skriver at hun har stor forståelse for at det er krevende for adoptivsøkere å stå i langvarige prosesser.

Tirsdag denne uken sendte kontroll og konstitusjonskomiteen brev til ministeren med flere spørsmål knyttet til saken.

Blant annet spørres det om Bufdir overprøver Stortingets vedtak om at det skal være lov med adopsjon fra Colombia. Ministeren får også spørsmål om man har tenkt på at dette kan føre til at Colombia trekker tildelingen.

en persons hånd på en seng

Paret er redd for hvordan ventetiden påvirker gutten de venter på å få adoptere.

Foto: Eirik Pessl-Kleiven / NRK

I mellomtiden kjenner Anders og Vegard omsorg for barnet de aldri har møtt:

Det er veldig rart når det er et konkret barn som vi føler at vi kjenner. Fordi vi har fått veldig mye informasjon om dette barnet.

Det er krevende å stå i. Vi har jo ikke rett på et barn. Men barnet har rett på foreldre og en permanent løsning, sier Anders.

Publisert 14.05.2025, kl. 23.24

Read Entire Article