1 month ago
30
Torsdag møtes en internasjonal delegasjon til nye forhandlinger om våpenhvile i Gaza-krigen. Fremdeles jobber Qatar med å overtale Hamas til å i det hele tatt møte opp ved forhandlingsbordet.
– Pessimistisk
– Denne gangen er jeg ganske pessimistisk, for forhandlingslederen i Hamas er drept og den nye lederen er Yahya Sinwar, sier førstelektor i Midtøsten-studier ved UiO, Dag Henrik Tuastad til TV 2.
– Sinwar var den som initierte den væpnede kampen. Den bevæpnede grenen sitter med hendene på rattet, og målet med angrepet 7. oktober var at den væpnede kampen skulle spre seg. Det er ulogisk at han skal snu på dette nå, forklarer han.
I mer enn to måneder har et internasjonalt forslag ligget på bordet, men både Israel og Hamas har stukket kjepper i hjulene for en reell fremgang.
Vil hevne angrep på Iransk jord
Denne gangen har Israel et mulig iransk hevnangrep hengende over seg etter at Hamas' øverste leder, Ismail Haniyeh, ble drept i et attentat i Teheran.
Alt tyder på at Israel står bak, selv om de verken har bekreftet eller avkreftet det. Ifølge The Telegraph leide Mossad iranske agenter for å plassere en bombe på rommet Haniyeh pleide å bruke i Teheran, og detonerte med fjernutløser.
Dette drapet kom bare timer etter at Israel tok livet av Hezbollah-kommandør, Fuad Shukr, i et angrep i Beirut.
Tre anonyme iranske tjenestemenn hevder tirsdag overfor Reuters at det eneste som kan få dem til å avstå et angrep på Israel, er en våpenhvile i Gaza.
De sier også at Iran og allierte Hizbollah vil gå til massivt angrep hvis forhandlinger feiler, eller hvis Israel haler ut tiden. Ingen vet hvor lenge Iran, eller Hizbollah vil vente med hevnangrep, eller om dette angrepet vil komme uansett.
– Nærmest uunngåelig
Tuastad mener at terrorbalansen mellom Iran og Israel og Hizbollah og Israel er i grus etter de israelske angrepene i juli.
– Vi er i en ny dramatisk fase. Det er nærmest uunngåelig at det vil komme et angrep på Israel nå, sier han.
Samtidig som partene samler seg til dialog har USA sendt marinefartøyer til det østlige Middelhavet for å bidra til forsvaret av Israel.
Frykten for en fullskala regional krig som involverer Iran og deres støttespillere i Libanon, Hizbollah, har skutt i været.
– Iran har ikke ønsket en direkte konfrontasjon med Israel, men nå blir de nødt til å angripe for å ikke miste troverdighet, sier Tuastad.
Skulle Teheran angripe Tel Aviv eller andre steder dypt inne i Israel har USA og Israel kapasitet til å slå hardt tilbake.
USA er Israels allierte, men de legger også hardt press på statsminister Benjamin Netanyahu for å avslutte den ti måneder lange krigen og få ut de om lag 110 gislene som fortsatt holdes i Gaza.
Flere punkter har ført til en fastlåst situasjon. Her er noen av dem:
Veikartet i tre faser
Den 31. mai gikk USAs president Joe Biden ut med detaljer om det kan kalte et veikart i tre faser til en varig våpenhvile og frihet for gislene.
Den første fasen skulle vare i seks uker og inkludere en «fullstendig og komplett våpenhvile», et tilbaketrekking av israelske styrker fra alle tett befolkede områder i Gaza, og frigivelsen av et antall gisler, inkludert kvinner, eldre og skadede, i bytte mot frigivelsen av hundrevis av palestinske fanger.
Palestinske sivile ville kunne returnere til sine hjem og humanitær hjelp skulle inn i Gaza.
Disse seks ukene skulle partene forhandle frem en avtale som skulle sikre frigivelsen av alle de gjenværende levende gislene, inkludert mannlige soldater, og Israels fullstendige tilbaketrekking fra Gaza.
Den midlertidige våpenhvilen skulle bli permanent.
Den tredje fasen ville starte en stor gjenoppbygging av Gaza, som nå ligger i ruiner. Det kommer til å ta flere tiår å bygge opp igjen det palestinske området.
Avstand og nye krav
På tross av sterkt diplomatisk press, står partene lenger fra hverandre nå etter den dramatiske utviklingen.
Hamas har fått to av sine øverste ledere drept. Allikevel er de tilsynelatende kompromissløse. Frykten for at Israel ville gjenoppta krigen så snart deres mest sårbare gisler ble returnert er ikke ubegrunnet. Scenarioet gjenspeiles i noen av Netanyahus uttalelser.
Detaljer rundt forhandlingene holdes hemmelig, men to egyptiske tjenestemenn tett på har uttalt til nyhetsbyrået AP at Israel har kommet med ytterligere krav utover det opprinnelige forslaget.
Netanyahus kontor benekter dette, og kaller det i stedet for «vesentlige avklaringer». De på sin side, hevder at Hamas har kommet med 29 nye krav, uten å spesifisere hva det går ut på.
Ifølge AP ønsker Israel å opprettholde kontroll over et stykke land langs Gazas grense med Egypt kjent som Philadelphi-korridoren. Israel mener Hamas bruker området til å smugle inn våpen gjennom underjordiske tunneler, noe Egypt benekter.
Israel ønsker også å opprettholde styrker langs en øst-vest-rute som deler Gaza slik at de kan luke ut militante som krysser på vei mot Nord-Gaza.
Hamas har avvist ideen, og sier at Israel ville bruke den som påskudd for å hindre palestinere fra å returnere til sine hjem.
Israel skal også ønske vetorett over hvilke palestinske fanger som skal løslates i bytte mot gisler. Dette avvises også av Hamas.
Maktkamp
Både Netanyahu og Hamas' nye toppleder, Yahya Sinwar, har egne grunner til å fortsette krigen.
Netanyahu's kritikere sier at han drar ut krigen for å overleve politisk. Koalisjonspartnere på ytterste høyre fløy sier de vil velte regjeringen hvis han går med på våpenhvile.
I så fall vil det utløse valg, som trolig vil fjerne ham fra makten. Netanyahu selv sier at han har landets beste interesser i tankene.
Hamas har dratt nytte av den internasjonale fordømmelsen som Israel har møtt på grunn av krigen. De vil også ha fordel av at Israel eventuelt angripes fra flere fronter, som Iran og/eller Hizbollah.
På et personlig nivå har også Haniyehs dødsfall vist at Sinwars eget liv kunne stå på spill hvis han dukker opp når krigen slutter.
English (US)