Foreldre må pusse opp skolen på dugnad

– Dette er ikke vår jobb, men vi må bidra hvis vi skal berge skolen vår. Vi gjør alt vi kan. Vi må bare stå på, men det føles bra å bidra, sier Silje Hjerde. 

Hun har to barn som går på Alstad barneskole i Bodø. Hun er i full sving med å maskere dørkarmer som skal males.

Det spesiell er at foreldre og elever stiller på dugnad på en skole som er foreslått nedlagt på grunn av dårlig kommuneøkonomi. De over 300 elevene kan bli spredt over tre bydeler.

Allikevel er det en stor gjeng som ofrer ettermiddager og helg for å pusse opp ti klasserom, ganger, dører og inngangspartiet på skolen fra 1969.

– Det er en sykt god gjeng som ønsker å bevare skolen og nærmiljøet. Flere hundre har stått på dag og natt, sier Håkon Johansen. 

Foreldrespleis

Han kaller seg «sirkusdirektør» for dugnadsgjengen «Vi pusser opp Alstad».

DUGNADSÅND: – Det er en stor frykt blant elever og foreldre at skolen skal bli nedlagt. Vi gjør det vi kan for å bevare den, sier Silje Hjerde, som har to barn på skolen. Foto: Run Gyllander / TV 2

Etterslepet på vedlikeholdet er stort og skjøvet på i mange år. Dette er kommunen sitt ansvar, men de har ikke penger eller råd.

Det meste av malingen og utstyret har foreldrene fått sponset. 

– Dette er en foreldrespleis som har vært helt spinnvill. Vi fikk inn 80.000 kroner på 24 timer. Hver eneste lokale bedrift har vist en stor velvilje til å bidra, forteller Johansen.

– Er det ikke flaut at foreldrene selv må pusse opp skolen?

IMPONERT: – Det er en fantastisk innsats foreldrene gjør, men jeg kan ikke love at Alstad skole blir å bestå, sier Odd-Emil Ingebrigtsen, ordfører i Bodø kommune. Foto: Roy-Arne Salater / TV 2

– Dette er et kommunalt ansvar, men nå står alt i bero til vi får tatt en siste beslutning når det gjelder skolestruktur i kommune, sier Odd-Emil Ingebrigtsen (H), ordfører i Bodø kommune. 

Kommune sliter med en kritisk dårlig økonomi. Det skal spares 600 millioner kroner på fire år. Kuttene er mange og alvorlige. 

– Vi har brukt for mye penger i gode tider, og det må vi selv ta ansvaret for. Samtidig har nok Stortinget vedtatt litt for mange reformer uten at nødvendige finansieringer har fulgt med til kommunene, sier Ingebrigtsen.

Knallharde prioriteringer

Flertallet av kommuner landet rundt sliter allerede nå med med et alvorlig merforbruk og må derfor gjennomføre store og alvorlige kutt.

– Vi kan ikke fortsette i samme sporet. Det går ikke lenger. Detaljstyringen fra statlige myndigheter spiser opp handlingsrommet og friheten til å finne gode lokale løsninger, sier Gunn Marit Helgesen, leder i KS.

For en undersøkelse fra kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS), viser at andelen kommuner med lite økonomiske handlingsrom har økt fra 17 prosent i 2022, til hele 40 prosent i 2023. 

FORELDRESPLEIS: I løpet av ett døgn kom det inn 80 tusen kroner. Flere hundre foreldre stiller opp på dugnad for å legge press på politikerne i Bodø. Foto: Run Gyllander / TV 2

– Kommunene omstiller og prioriterer knallhardt nå, fordi de er nødt til å gjøre det. De økonomiske rammene er trange for mange, sier Helgesen.

I år vil dette tallet bli enda høyere. 

Over tre av fire kommuner har oppgitt at de ligger an til et merforbruk i driften i årets budsjett. 

TØFFE TAK: – Vi kan ikke fortsette i samme sporet. Dette går ikke lengre, sier Gunn Marit Helgesen, leder i KS. Foto: Truls Aagedal / TV 2

– 96 prosent av kommunene forteller at de ligger an til budsjettsprekk innenfor pleie- og omsorg. 

– 44 prosent av kommunene har det innenfor oppvekst og skoler, mens merforbruket innen sosialtjenester er 34 prosent. Da handler dette ikke om dårlig økonomistyring, men at kommunene ikke har nok ressurser og frihet til å finne lokale løsninger, sier Helgesen.

– Kan ikke fortsette

KS tror at den økonomiske situasjonen kan bli enda verre i løpet av året.

– Men er det greit at det kuttes i skole- og barnehagetilbudet? 

– Den vurderingen er det lokalpolitikerne som må ta. Når utfordringene er store, blir de politiske prioriteringene vanskeligere og viktigere. Interessemotsetningene vil øke, sier Helgesen.

STOR FORSKJELL: Dette klasserommet fra 1969 har fått et strøk med dugnadsmaling. Det er lite som skal til for at det blir litt hyggeligere å gå på skolen. Foto: Roy-Arne Salater / TV 2

Utdanningsdirektoratet har ingen oversikt over hvor mange skoler som vurderes nedlagt fremover som følge av dårlig kommuneøkonomi.

For skoleåret 2023/24 er det 712 grunnskoler i Norge. 

Dette er 195 skoler færre enn det var for 10 år siden. Ni av ti er offentlige skoler.

Lave elevtall, men også økonomiske hensyn og utfordringer i kommunene, er viktige årsaker til at det blir færre skoler. 

Fra vondt til verre

Utdanningsforbundet er også bekymret for utviklingen fremover.

– Kuttene skjer også på tross av at skolene har et større behov for ressurser til å kunne følge opp elever som trenger ekstra støtte og oppfølging. Vi kan vel si at mange melder om at det går fra vondt til verre, sier Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet.

Han har også registrert at flere av skolekuttene kommer i store kommuner og byer.

BEKYMRET: – Det går fra vondt til verre, sier Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet Foto: Harald Åker/Utdanningsforbundet

 – I vår var det flere skoleledere som varslet at de hadde så dårlig økonomi at de daglig så seg nødt til å bryte opplæringsloven. Flere av eksemplene i dette «lederbrølet» var fra bykommuner. Det handlet om at lovpålagte rettigheter som eleven har, ikke ble fulgt opp. 

– Dette er svært alvorlig i en situasjon der det også meldes om økt mobbing og flere elever som ikke trives på skolen, forteller Røsvoll.

I mai varslet regjeringen at kommunesektorens frie inntekter økes med 6,4 milliarder kroner i 2025.

– Regjeringen er kjent med at mange kommuner opplever den økonomiske situasjonen som krevende. Det tar vi på alvor. Regjeringen følger derfor den økonomiske situasjonen i sektoren tett, sier Erling Sande (Sp), kommunal- og distriktsminister.

FØLGER MED: – Regjeringen øker de frie inntektene med 6,4 milliarder. Det er den største satsingen på kommunene på 15 år, sier Erling Sande (Sp), kommunal- og distriktsminister. . Foto: Arne Rovick / TV 2

– Samtidig krever situasjonen at kommunene styrer økonomien sin på en god måte. Jeg har tillit til at de lokale folkevalgte gjør kloke prioriteringer for å få balanse i økonomien og gi innbyggerne gode tjenester, sier Sande.

Ordføreren i Bodø er imponert over dugnadsinnsatsen til foreldrene ved Alstad barneskole, men kan ikke love at skole skal bestå i fremtiden. 

– Dette er optimister som ser muligheter i enhver utfordring. All ære til foreldrene som står på for skolen sin. Det de gjør her er imponerende, sier Ingebrigtsen.

Bekymrede elever

Opposisjonen i Bodø kommune mente at barnas beste ikke var godt nok ivaretatt da vedtaket om å legge ned skoler og barnehager ble vedtatt.

Dette er nå på lovlighetskontroll hos statsforvalteren i Troms- og Finnmark.

PRESS: – Det er viktig å si at vi pusser opp skolen med med glede, men det er samtidig at vi gjør alt for å redde skolen vår, sier Håkon Johansen, dugnadsansvarlig for Foto: Run Gyllander, TV 2

– Jeg kan ikke forskuttere noe. Det kommer en helt ny sak i oktober. Det er mange tiltak som nå vurderes. Beslutningen er ikke tatt, forteller ordføreren.

Derfor vet ikke foreldrene ved Alstad barneskole om skolen de nå pusser opp kommer til å overleve kuttplanene.

– Er du bekymret for skjebnen til skolen?

– Ja, veldig. Mest på vegne av ungene fordi de gruer seg slik over at det ikke går an å bevare denne skolen. Det er en stor frykt for dem, sier dugnadsmamma Silje Hjerde.

Dugnadsinnsatsen vil fortsette fremover.

– Det er et lite press på kommunen om dette. Vi tar vår del av en mørk økonomisk sky som henger over kommunen, og da får vi komme med et lite lys der vi prøver etter beste evne å redde skolen vår, sier Johansen.