Våpenet som endrer krigen

– Hvorfor vil dere hit, spør sykehusdirektøren.

Før vi rekker å svare, kommer en så voldsom eksplosjon, at alle hopper opp av stolen.

Trykkbølgen knuser vinduene og glasset hagler inn i rommet. Gardinene flyr opp.

– Til bomberommet!, ropes det.

Den sviende lukten av eksplosiver fyller luften.

Pasienter på sykehuset og legene styrter over gaten og ned i et dunkelt og klamt bomberom i den ukrainske byen Dopobilla, drøye to mil fra frontlinjen.

Det viser seg at et ammunisjonslager har gått i luften denne dagen. Om det er russerne som sto bak, vet de ikke.

– Dette er ingenting sammenlignet med fronten, sier soldaten Ivan (49).

For han har på nært hold opplevd krigens nye våpen, som sprer voldsomt med frykt på begge sider av fronten. Og som nærmest er umulig å beskytte seg mot.

Farevarselet er den karakteristiske støyende og summende lyden. Men hører du den er det ofte for sent.

Gjennom krigen har små droner med eksplosiver, såkalte FPV-droner, blitt stadig mer avanserte og nådd stadig lenger.

Men de har hatt sine svakheter. For gjennom elektronisk jamming elektronisk jamming En teknikk som brukes for å forstyrre eller blokkere radiosignaler, slik at droner eller andre elektroniske enheter ikke kan kommunisere effektivt.av radiosignalene, har det vært mulig å oppnå en viss beskyttelse for soldatene på bakken.

Jammingen har gjort at dronene mistet eller fått forstyrret signalene sine, og dermed blitt nærmest ubrukelig.

Men nå har både russiske og ukrainske soldater begynt å kontrollere dronene gjennom en syltynn fiberoptiskfiberoptiskEn tynn kabel laget av glass eller plast som brukes til å overføre data som lysimpulser, og som gir rask og pålitelig kommunikasjon. kabel, som gjør at den som styrer dronen har full kontroll på dronen hele veien.

Foto: VITALII NOSACH / EPA / NTB

De nye dronene er umulige å jamme, de når også ofte mye lenger og har bedre videokvalitet – slik at den som styrer dronen har bedre presisjonskontroll og kan fly inn i bygninger.

Dette gjør at våpenet på kort tid har blitt dominerende på slagmarken.

Tidlig i krigen var det artilleri som drepte de fleste soldatene, men det har vært et monumentalt skifte.

Nå står droner bak 70 prosent av de drepte.

Nye bilder fra frontlinjen viser hvordan tusenvis av disse syltynne kablene sprer om seg som spindelvev, disse kablene som har vært brukt til å styre de nye dronene.

Og var akkurat det som rammet soldaten Ivan, som havnet på sykehuset.

Etter noen timer i bomberommet, lunter han og soldatene tilbake til sykesengen.

Ivan var sjåfør i et pansret kjøretøy, og oppdraget var å redde ut en skadet medsoldat fra frontlinjen.

– Vi kjørte og plutselig kom et enormt lysglimt – så eksploderte det.

De var truffet av en fiberoptisk drone.

Ivan overlevde, men er fortsatt preget av hjernerystelse.

– De nye dronene endrer krigen, det har blitt mye farligere nå, forteller Ivan.

De nye fiberoptiske dronene har ofte en rekkevidde på 10–15 kilometer, men det eksperimenteres også med med mye lengre rekkevidde.

Samtidig har det vært rapporter om at FPV-droner har truffet mål 20–30 kilometer inn bak frontlinjen.

På soldatkirkegården i Dnipro vaier hundrevis av flagg, med bilder av unge og gamle menn som har vervet seg til krigen og blitt drept.

Natasha (40) går med varsomme skritt frem til graven av sin ektemann Anton Horbenko, før hun setter seg ned på huk og bryter ut i gråt. De dype hulkene til resten av familien fyller gravplassen.

15. mai ble han drept av en fiberoptisk drone.

– Han forsøkte å ikke snakke om frykten, han prøvde alltid å berolige meg og si at alt ville gå bra, sier Natasha.

Anton var sjåfør og nær fronten da bilen han kjørte ble truffet av dronen. De hadde elektroniske jammere på, til ingen nytte.

– Det er nasjonens beste menn som ligger her, sier hun.

Når dronene er blitt så vanskelige å beskytte seg mot, forteller soldater til VG at de hele tiden forsøker å finne ny måter å unnslippe døden på.

I forsetet til bilene som kjører mot fronten, kan det gjerne sitte en sjåfør med hagle, for å prøve å skyte ned droner som er på vei mot dem.

De bygger også store tunneler med med fiskegarn for å forsøke å skape en barriere mellom dronene og seg selv, men de nye dronene kan lure seg inn i hull i nettet, og fly mot målene i en fart på mellom 60 og 100 kilometer i timen.

Det som også gjør disse dronene så skumle, forteller soldatene, er at det at de rekker så langt inn i de bakre logistikkrutene som de er helt avhengige av for å klare å krige.

Dermed er det vanskelig å få rotert soldatene fra frontlinjen, etterfylling av ammunisjon og mat er også blitt mye mer krevende.

Soldater har fortalt at de har sittet fast i månedsvis i skyttergraver uten å bli avløst.

Andrej (44) trodde hans tid var kommet.

Utenfor et sykehus i Dnipro tenner han seg en sigarett. Foran øyet har han en svart lapp. På leggen har han et væskende sår. Armen holdes sammen av metallpinner.

Synet på høyre øye vil han aldri få tilbake, og kona Ina hjelper ham der han sitter i rullestolen.

– Jeg ønsker at krigen ender så fort som mulig, og med seier. For det er mange menn som dør, sier hun.

Føttene til Andrej begynner å skjelve når han skal fortelle hva som skjedde.

– Mine to venner ble drept.

Først traff én fiberoptisk drone det pansrede personellkjøretøyet han styrte.

Han krabbet ut og søkte tilflukt i en grøft, og klarte å unngå flere andre droner som kom mot ham. Andrej krøp 600 meter tilbake før han nådde sikkerheten.

– Dronene er en konstant trussel, vi får ikke hentet ut soldater fra skyttergravene. Det er rett og slett er for farlig.

Han sier at det er blitt umulig å krige der.

– Det er kun gud som kan beskytte oss. Jeg forstår ikke hvordan jeg overlevde.

Det pågår nå et voldsomt våpenkappløp mellom Ukraina og Russland. Draps-dronene kommer i mange former.

Nesten hver kveld kommer russiske langdistansedroner inn mot Kyiv. Disse flyr gjerne en predefinert rute og de fleste skytes ned, men noen når målet og gjør enorm skade, som VG nylig selv erfarte.

Etter angrepet lå restene igjen av en slik russiskprodusert Shaheed-drone, en som kan fly flere hundre kilometer og er pakket med 50 kilo sprengstoff.

Men på fronten er det FPV-dronene som er avgjørende. Både russiske og ukrainske produsenter jobber hele tiden for å øke rekkevidden, skalere opp produksjonen og gjøre de så dødelige som mulig.

Ukrainske myndigheter sier at de produserte 2,2 millioner FPV-droner i fjor, i tillegg til 100.000 større langdistanse-droner. I 2025 satser de på øke antallet FPV-droner til 4,5 millioner.

Både Russland og Ukraina er i et våpenkappløp for å integrere kunstig intelligens i drapsdronene, slik at de selv kan peke ut mål og fly selv, ifølge en studie i Institute for Study of War.

Men enn så lenge trengs det mennesker som styrer dem.

Og det behovet er stort, for Ukraina sliter med å rekruttere nok soldater.

Inne i et nedlagt lagerlokale i hovedstaden Kyiv sitter Inna (37) med en radiokonsoll og lærer seg å fly en FPV-drone. Rundt henne sitter flere andre som gjør det samme.

– Vi er i krig, så jeg ønsket å bygge kompetanse, forteller hun.

På en knitrende videoskjerm navigeres dronen over et flatt og grønt landskap, på vei mot målet.

– Jeg er ikke sikker på om jeg vil til fronten, men alle i Ukraina bør få militær trening, sier hun.

Krigen er så brutal for landet, og det er så mange som er blitt drept, at alle må bidra, mener hun.

I hallen utenfor flyr dronene gjennom en enorm hinderløype.

Den summende og intense lyden som skaper intens frykt hos soldatene, er overveldende.

– Fronten rykker stadig nærmere, så vi må gjøre mer, sier Inna.

Russland vinner terreng på ukrainsk jord, mens deres krigsmaskin presser på.

– Samtidig pågår det fredsforhandlinger. Har du tro på at de kan føre frem?

– Jeg tror ikke Putin vil stoppe, ikke før han har tatt hele Ukraina.

Det eneste som kan stoppe ham, er et sterkt militære, mer teknologi – og mer kampvilje, mener hun.

– Vi må alle lære oss å kjempe.

Anton Kudinov bidro i felt til denne reportasjen.