4 weeks ago
38
Mens USAs president har siklet etter øya, har grønlenderne bedyret at de bestemmer sin egen skjebne. Nå har de stemt.
Publisert 12.03.2025 05:23 Sist oppdatert 10 minutter siden
Tirsdag avholdt Grønland parlamentsvalg, et valg som av mange omtales som det viktigste i øyas historie.
Valget har fått internasjonal oppmerksomhet, særlig på grunn av USAs president Donald Trumps uttalte interesse for å ta over øya.
Valglokalene stengte klokken 23.00. Gjennom natten har øya talt opp stemmene, og nå er resultatet klart.
– Det ligner et helt stort skifte i Grønlands politikk, sier sjefsredaktør Masaana Egede i den grønlandske avisen Sematsiaq.
– Massiv oppslutning
Partiet som vinner når de rundt 40.500 stemmeberettigede har sagt sitt er Demokraatit. Partiet er sosialliberalt og var på forhånd ingen forhåndsfavoritt til å vinne.
De ser nå ut til å få like under 30 prosent av stemmene.
– Vi har fått massiv oppslutning i Nuuk. Jeg har ikke fått eksakte tall, men vi har ført en god valgkamp, og folket ønsker forandring, sier den 33 år gamle partilederen Jens-Frederik Nielsen til journalister på partiets valgvake i Nuuk, ifølge danske TV2.
Venstresiden, som tradisjonelt har vært styringspartiene på øya, har altså gått på et nederlag.
Disse konkurrerte om makta
Grønlenderne har hatt seks partier å velge mellom:
Demokraatit: Ønsker å styrke selvstyret ved gradvis å overta flere ansvarsområder fra Danmark. Det kan sammenlignes med Venstre eller Høyre i Norge, særlig i spørsmål om økonomisk liberalisme og modernisering. Endte som valgvinner.
Inuit Ataqatigiit (IA): Dette sosialistiske partiet, ledet av sittende statsminister Múte Bourup Egede, støtter uavhengighet, men ønsker å bygge en solid økonomisk grunnmur før selvstendighet oppnås. Det kan sammenlignes med SV eller Rødt i Norge, særlig på grunn av fokus på sosial rettferdighet, urfolksrettigheter og miljøpolitikk.
Siumut: Historisk sett Grønlands dominerende parti, nå juniorpartner i regjeringen. Partileder og finansminister Erik Jensen har signalisert ønske om en folkeavstemning om riksfellesskapet med Danmark i neste valgperiode, men understreker behovet for økonomisk realisme. Det ligner Arbeiderpartiet, men har også elementer av Senterpartiets pragmatiske tilnærming, spesielt i forholdet til Danmark.
Naleraq: Et radikalt selvstendighetsparti som krever uavhengighet innen tre år og foreslår en avtale med USA for å sikre økonomisk støtte og sikkerhet. Det kan sammenlignes med FrP i sin nasjonalistiske tilnærming, men også med småpartier som Ny norsk selvstendighetspartiet (NNP) i sin kompromissløse holdning til uavhengighet.
Atassut: Et borgerlig parti som advarer mot rask selvstendighet og ønsker å bevare båndene til Danmark. Det kan sammenlignes med Høyre i sin forsiktige tilnærming til politiske endringer, eller KrF i sin verdikonservative profil.
Qulleq: Dette nyetablerte partiet går inn for rask uavhengighet og oljeutvinning. Det har likhetstrekk med INP i Norge, som også prioriterer næringsliv og ressursutnyttelse.
Trump-faktoren
Valget har fått økt oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump uttrykte ønske om å ta over Grønland, noe som har blitt møtt med motstand fra både grønlandske og danske myndigheter.
En meningsmåling viser at 85 prosent av Grønlands innbyggere er imot å forlate det danske riksfellesskapet, til fordel for å bli en del av USA.
Valgresultatene vil gi en indikasjon på Grønlands fremtidige kurs, spesielt med tanke på selvstendighetsspørsmålet og forholdet til både Danmark og USA.
Valgdagsmålingene som ble presentert klokken 23 er første pekepinn på hvordan det grønlandske folk har stemt i dette skjebnesvangre valget.
English (US)