3 hours ago
4
Det nærmer seg Norges nasjonaldag, og tradisjon tro er 17. mai-program prydet med barnetegninger på vei til postkasser over hele landet.
På den lille øya Fogn i Stavanger kommune, med vel 350 innbyggere, ble programmene sendt ut like før helgen. Også disse inkluderer tegninger fra elever på den lokale barneskolen.
I år har én detalj fått flere innbyggere til å reagere – tegninger av det israelske flagget er nemlig blant motivene.
17. mai-komiteen avviser at det ligger noen politisk intensjon bak, men flere i lokalsamfunnet mener publiseringen er uheldig.
– Det er ingen politisk tanke bak at flagget er tatt med på programmet, sier Jakob Bø, leder for 17. mai-komiteen på Fogn, til TV 2.
Saken ble først omtalt av lokalavisen Øyposten.
– Problematisk
Siden Hamas sitt terrorangrep 7. oktober 2023, der rundt 1100 israelere ifølge FN ble drept, har konflikten i Midtøsten preget overskriftene.
Israel har svart med gjentatte angrep mot Gaza, der over 50.000 palestinere skal ha mistet livet.
– Jeg kan forstå at Israel reagerte på terrorangrepet fra Hamas, men fortsettelsen har jo vært helt ute av dimensjoner, sier Anne Kristine Solberg Runestad til TV 2.
Hun er en av flere innbyggere som nå reagerer på at tegninger av det israelske flagget er lagt i postkassen.
Runestad mener komiteen burde tatt et tydeligere ansvar for hva som havner i programmet.
– Jeg syns det er problematisk at det israelske flagget kommer på invitasjonen, og at de sier det bare er barn som har tegnet. Barn er sårbare og har en særlig rett til beskyttelse.
– Det de gjør i dag, er det ikke sikkert de ville gjort om noen år, påpeker Runestad.
Hun trekker også paralleller til pressens etiske retningslinjer, Vær varsom-plakaten, og mener at voksne bør ta ansvar for hva barn ytrer offentlig i slike konflikter.
Komitéleder: – Uheldig
17. mai-komiteens leder innrømmer overfor TV 2 at det ikke ble gjort noen vurdering av hvilke motiver som kunne oppfattes som kontroversielle.
– Vi har ikke lagt noen begrensninger på det som ungene har bidratt med. Det er ikke noe større sak enn det for vår del, forteller Bø.
Bø forteller at han kun har fått én direkte henvendelse etter at invitasjonen ble sendt ut, men at han har registrert at det har blitt et tema i lokalsamfunnet.
– Jeg forstår at det kan vekke sterke reaksjoner. Det er uheldig at det har blitt sånn, men samtidig er det ikke noe politisk som ligger bak det, sier han.
Komiteen har i flere år brukt tegninger fra barneskolen for å illustrere programmet. I år var det både norske, ukrainske og israelske flagg blant motivene.
– Virker mot sin hensikt
For Runestad har det israelske flagget blitt et ladet symbol i dagens politiske klima.
– For meg er det viktig å skille mellom jøder og Israel, men flagget er i dag et sterkt politisk symbol. Og i en tid med økende antisemittisme virker denne saken mot sin hensikt, sier hun.
Hun påpeker også at Israel etterforskes for brudd på folkeretten, og har mottatt gjentatte anklager om brudd på menneskerettigheter.
– De begår brudd gang på gang. Vi snakker om folkemord – jeg er ikke den rette til å definere det, men det blir etterforsket.
Hun reagerer derfor sterkt på at det israelske flagget brukes i en slik sammenheng.
Til forskjell fra det ukrainske flagget, som også er brukt i programmet, mener hun flagget til Israel skaper en annen type reaksjon.
– Ukraina blir angrepet av Russland. Det er naturlig å støtte sivile og utsatte grupper i ulike konflikter. Gaza og det som skjer der nå, er helt forferdelig, understreker Runestad.
Vil se på saken før neste års feiring
Runestad forklarer at hun ikke ønsker å ta fra barn muligheten til å uttrykke seg.
– Barn har også rett til å ytre seg, men de må ikke skyves foran i en så alvorlig og polariserende konflikt. Voksne må ta ansvar for å skjerme dem, sier hun.
Hun mener det ville vært bedre om kun det norske nasjonalflagget ble brukt på nasjonaldagen.
– 17. mai er frihetsdagen vår. Det israelske flagget flankert av hjerter og Fogn sender et signal om at øya elsker Israel. Det er en sannhet med modifikasjoner, og kan virke ekskluderende, sier hun.
Jakob Bø i 17. mai-komiteen sier de vil vurdere praksisen på nytt.
– Det er en ny problemstilling, så vi må tenke nøye til neste år og se på hvordan vi kan gjøre det på en best mulig måte, forklarer han.
English (US)