Uvanlig besøk i Antarktis

Ved forskningsstasjonen Troll er det godt over 250 kilometer til nærmeste kyst. Pingviner lever i store flokker og langs kysten, der det er mat. Noe som gjør dette til et svært sjeldent syn.

Geir Ove Aspnes, stasjonsleder på forskningsstasjonen Troll ved Norsk Polarinstitutt, opplevde pingvinen som sprek.

– Pingvinen virket å være i god form og nysgjerrig. Vi oppdaget den først ved containerrekka som er lagringsområdet vårt. Den satte først kursen nordover mot flyplassen vår. Pingvinen kom etter hvert tilbake igjen og var innom både verkstedet og tunet før den trasket av gårde igjen, forteller Aspen.

Geir Ove Aspnes

Stasjonsleder ved forskningsstasjonen Troll i Antarktis

Pingviner er nysgjerrige av natur. Når besetningen på forskningsstasjonen har losseoperasjoner langs kysten, pleier pingvinene å komme helt opp til besetningen, de er ikke redde mennesker.

På spørsmål om hvorfor den hadde forvillet seg så langt bort fra sitt naturlige habitat, hadde ikke stasjonslederen noe svar.

– Det har vært ganske dårlig vær de siste dagene, så det kan være en grunn til at den har forvillet seg. Hva som er grunnen, vet vi ikke, dette er bare spekulasjoner, forteller Aspnes.

En pingvin på tynn is, langt fra naturlig habitat. Foto: Geir Ove Aspnes

Stasjonslederen forteller at fugler er gode navigatører og at den forhåpentligvis finner veien tilbake.

– Jeg håper den setter kursen nordover og finner frem til kysten. Pingviner er spreke og kan bevege seg opp til seks mil daglig og overleve lenge uten mat. I respekt for dyrelivet må vi bare la den holde på. Det eneste vi kan gjøre er å observere, men vi vet ikke hvor pingvinen er nå.

Ved forskningsstasjonen er det tre antarktiske fuglearter. På bakkenivå er det ikke noe dyreliv. Det var derfor meget overraskende å møte på en pingvin.

Adéliepingvinen blir i gjennomsnitt 70 centimeter høy. Til sammenligning blir Keiserpingvinen, som er den største pingvinarten, rundt 110 centimeter høy.