Prisen på nordsjøolje passerte over 100 dollar fatet natt til torsdag etter at iranske angrep på skipsfarten har forsterket bekymringen for globale leveranser.
Det skjer bare dager etter at prisen var nær 120 dollar.
Oljeprisene skjøt opp med mer enn 9 prosent etter at bekymringen for leveranser økte som følge av iranske angrep på skipsfarten rundt Hormuzstredet.
Prisen på Amerikansk referanseolje (WTI) steg samtidig til rundt 95 dollar fatet.
Iran truer med å ødelegge verdensøkonomien
Samtidig som oljeprisene nådde nye høyder, falt aksjemarkedene etter at Iran angrep to tankskip i Irak. Samtidig truet landet med å ramme verdensøkonomien.
Det overskygget en rekordstor frigjøring av strategiske oljereserver fra medlemslandene i Det internasjonale energibyrået (IEA).
Iran sa torsdag at landet er forberedt på en langvarig utmattelseskrig som vil «ødelegge» verdensøkonomien.
Uttalelsen kom etter at iranske styrker skjøt mot to handelsskip og truet fartøyer fra USA eller landets allierte.
Den iranske Revolusjonsgarden advarte onsdag om at den vil angripe «økonomiske sentre og banker» knyttet til amerikanske og israelske interesser.
Flere land kutter produksjonen
IEA opplyste onsdag at medlemslandene er blitt enige om å frigjøre 400 millioner fat olje fra sine reserver – den største samlede frigjøringen noensinne. Av dette skal 172 millioner fat komme fra USA.
Tiltaket klarte likevel ikke å dempe bekymringen for energiforsyningen fra Midtøsten. Hormuzstredet, der rundt en femdel av verdens råolje passerer, er i praksis stengt.
Irak har allerede opplyst at landet kutter oljeproduksjonen som følge av krisen, og både Kuwait og nøkkelprodusenten Saudi-Arabia har fulgt etter.
Analytikere advarer om at langvarige forstyrrelser i skipsfarten gjennom Hormuzstredet, som også frakter rundt en tredel av gjødselen som brukes i global matproduksjon, kan gi et kraftig økonomisk sjokk, særlig i Asia og Europa.
28. februar angrep USA og Israel flere iranske byer med kampfly. Angrepene var i hovedsak rettet mot militære mål og politiske ledere. Iran svarte raskt med missilangrep mot Israel og amerikanske militærbaser i flere land i regionen, som Qatar, Kuwait, Irak og De forente arabiske emirater. Dette har ført til en eskalering av konflikten.
Hvorfor angrep USA og Israel Iran?Ifølge en israelsk tjenesteperson har angrepet vært planlagt i flere måneder og har fått navnet «Epic Fury». USA og Israel har lenge sett Irans atomprogram som en trussel. USA har også krevd at Iran skal legge ned sitt atomprogram og kvitte seg med langtrekkende missiler, noe Iran har nektet. Angrepet skjedde mens USA og Iran var midt i forhandlinger om en ny atomavtale.
Hvordan har situasjonen påvirket folk i Iran?I Teheran har det vært panikk blant innbyggerne. Mange har forsøkt å forlate byen, og det er lange køer på bensinstasjoner. Folk har også hamstret mat og andre nødvendigheter i frykt for hva som kan skje. Samtidig er det blandede følelser blant mange iranerne. Noen er redde for konsekvensene av krigen, mens andre har feiret at ayatollah Ali Khamenei er blitt drept.
Hva er bakgrunnen for konflikten mellom USA og Iran?Forholdet mellom USA og Iran har vært dårlig siden den islamske revolusjonen i 1979, da Iran ble en islamsk republikk og gjorde motstand mot amerikansk innflytelse. Konflikten har siden vært preget av sanksjoner, mistillit og uenighet om Irans atomprogram. I 2015 inngikk Iran en atomavtale med USA og andre stormakter, men USA trakk seg fra avtalen i 2018 under Donald Trump og gjeninnførte sanksjoner.
Hva kan konsekvensene av denne konflikten bli?Konflikten kan føre til en enda større krig i Midtøsten, som kan involvere flere land. Iran har kapasitet til å angripe amerikanske baser, Israel og viktige områder som Hormuzstredet, som er sentralt for verdens oljeeksport. Dette kan skape en global økonomisk krise med økte energipriser. Men det er usikkert hvordan Iran vil svare. Det er også mange forskere som sår tvil om at om angrepene vil føre til regimeendring i Iran, noe USA og Israel virker å håpe på.
Hvorfor har Libanon blitt dratt inn i krigen?Hizbollah i Libanon er en viktig og mektig milits i regionen med tette bånd til Iran. De har i flere tiår blitt støttet militært og økonomisk av Iran. Men de siste årene har de blitt kraftig svekket etter gjentatte angrep fra Israel. Natt til mandag sendte Hizbollah ut flere missiler mot Israel, som ble skutt ned. Israel har svart med flere angrep mot Hizbollah i Libanon og det har vært lange køer med sivilbefolkning som forsøker å flykte fra bombingen.
Frykter inflasjonsbølge
Blant sektorene som rammes hardt, er luftfarten. Flere selskaper må revurdere flyruter gjennom Midtøsten samtidig som økte drivstoffpriser presser kostnadene.
Air New Zealand opplyste torsdag at selskapet vil kutte 1100 flygninger de neste to månedene.
Oppgangen i oljeprisene har også økt frykten for en ny inflasjonsbølge og advarsler om at sentralbanker igjen kan bli nødt til å heve rentene, etter at de så sent som i forrige måned vurderte kutt.
Det har lagt press på aksjemarkedene, som fortsatte nedgangen torsdag.
Børsene både i Tokyo, Hongkong, Sydney, Seoul, Wellington, Singapore, Taipei, Manila, Jakarta og Shanghai falt torsdag.

2 days ago
12










English (US)