Utsatt for overgrep og vold: – Alle de andre har tatt livet sitt

Over flere tiår ble barn og sårbare voksne utsatt for overgrep, mens de var under statlig omsorg. Det slo en offentlig gransking på New Zealand fast i juli.

Tupus Ulik var fem år første gang han ble utsatt for overgrep. Mange i hans familie vokste opp på guttehjem styrt av staten.

– Jeg er 29 år gammel og den eldste i min familie på farssiden. Alle de andre har tatt livet sitt, sa Ulik til BBC Radio tirsdag morgen.

Tirsdag kom unnskyldningen fra myndighetene.

Nær ett av tre barn

Omtrent 200.000 mennesker ble mellom 1950 og 2019 utsatt for overgrep som granskingen beskriver som en «utenkelig nasjonal katastrofe».

Nesten ett av tre barn under statlig omsorg ble utsatt for overgrep. Flere av dem ble utsatt for det rapporten, og nå også myndighetene, betegner som tortur, skriver CNN.

Funnene er en del av den største overgrepsskandalen i landets historie.

Granskingen slår fast at overgrepene var preget av rasisme og uforholdsmessig rammet urfolket maori.

Statsminister Christopher Luxon kom med beklagelsen tirsdag. Da også på vegne av tidligere regjeringer, som ikke har tatt ordentlig tak i den brutale historien.

– Det var forferdelig, det var hjerteskjærende. Jeg beklager at dere ikke ble trodd da dere meldte ifra, sa han i en tale i nasjonalforsamlingen.

Flere hundre ofre hadde møtt opp for å høre statsministerens beklagelse.

– Jeg beklager at ansatte, frivillige og omsorgspersonell ikke så dere, og mislyktes i å stoppe eller si ifra om overgrepene, sa Luxon.

Overgrep og tvungne fødsler

Arbeidet med granskingen har tatt seks år, og er den lengste i landets historie, ifølge statsminister Luxon.

Nær 3000 mennesker har delt sine opplevelser i forbindelse med undersøkelsene, skrev BBC tidligere i år.

Rapporten avdekket tusenvis av seksuelle overgrep, sterilisering og tvungne fødsler. Mange ble og utsatt for fysisk, verbal og psykisk vold.

Overgrepene hadde høyere forekomst i institusjoner drevet av religiøse grupper eller kirker. Rapporten fant og at religiøse ledere og andre maktpersoner i samfunnet også har jobbet hardt for å dekke over overgrepene, skriver BBC.

Og selv om granskingen, rapporten og beklagelsen fra statsministeren er etterlengtet for mange av ofrene, er det mange av dem som ikke lenger lever.

Sammen med de grusomme funnene, presenterte rapporten også over 100 forslag til forbedringer i landet. Myndighetene jobber nå aktivt med 28 av dem.

– Nå er det alles ansvar å sørge for at overgrepene, som aldri burde ha skjedd eller bli akseptert, ikke skjer igjen, sa Luxon til nasjonalforsamlingen.

Landet innfører også en nasjonal minnedag for ofrene, 12. november, samme dag statsministeren kom med sin beklagelse.

NRK intervjuet i sommer Frances Talgoa, en av de mange tusen som ble utsatt for grove overgrep som barn:

Krever oppreising

New Zealand Herald har snakket med flere av overgrepsofrene. De er tydelige når de snakker med avisen:

– En unnskyldning uten oppreising er ikke verdt noen ting, sier Paora Crawford-Moyle.

– Jeg føler de drar ut tiden. Mange av ofrene ligger for døden og kommer ikke til å få pengene de har krav på, sier Shane.

I sin tale til nasjonalforsamlingen, erkjente både statsministeren at ordene hans var viktige og etterlengtede, men også en «fattig trøst».

Omtrent 3500 personer har til nå søkt oppreising fra regjeringen, skriver avisen.