Betalte 250.000 til ofrene og sendte hele barnevernet på kurs

Barnevernet vedgår at de ikke fulgte opp mor og datter ordentlig etter omsorgsovertakelsen. Nå har de to fått 125.000 kroner hver i oppreisning.

Etter hendelsen har kommunen sendt alle ansatte i barnevernet på kurs for å hindre at noe lignende skjer igjen.

Advokat Rebekka Ravn Pedersen har hjulpet mor og datter.

– Jenta ble flyttet rundt til fire ulike hjem. Hun risikerte å bli flyttet til et femte, og det var ingen som hørte på henne underveis, sier Pedersen til NRK.

Hun mener det familien er utsatt for, er en så grov krenkelse av retten til familieliv at det bryter med menneskerettene.

• Advokatene som representerer barnevernet, viser til taushetsplikten og vil ikke kommentere noen forhold ved saken. NRK har fått tilgang til en rekke dokumenter, som denne saken er bygget på.

Vold mellom mor og far

Til lærerne sine har jenta fortalt om en oppvekst med mye krangling og slåssing i hjemmet. Det utartet en dag i mai 2023, kort tid før jenta fylte 13. Hun ringte selv politiet.

I avhør forklarte hun at foreldrene slo hverandre, at faren slo morens hode mot skarpe kanter på sofaen og at han holdt morens hode ned i do.

Da jenta forsøkte å gå mellom foreldrene, tok moren kvelertak på henne og slo henne, forklarte hun. Dette kan ikke moren huske.

Anmeldelsen mot faren ble etterforsket, men henlagt. Politiet mener at moren hadde provosert og selv var delaktig i vold.

Bistandsadvokaten hennes anket saken til statsadvokaten, som opprettholdt henleggelsen.

Akuttplassert

Rett etter den dramatiske episoden samtykket moren i å ta jenta ut av hjemmet, understreker advokat Rebekka Ravn Pedersen.

Moren flyttet fra jentas far, men fikk likevel ikke bo med datteren. De to fikk bare treffes fem timer annenhver uke.

Loven sier at barnevernet skal legge til rette for at foreldrene får tilbake omsorgen. De skal hele tiden følge opp og vurdere om barnet kan komme hjem igjen.

Det skjedde ikke i denne saken.

– Dette kunne vært løst mye tidligere. Barnevernet kunne satt inn hjelpetiltak, fulgt opp og veiledet. Det er mye man kunne gjort før de hadde gått til et så drastisk inngrep som omsorgsovertakelse, sier Pedersen.

I april i år skrev en sakkyndig at mors omsorgsevne var god, og at mor og datter hadde et godt og nært forhold.

Det erkjente kommunen da saken kom opp for tingretten et par uker senere. Det var satt av tre dager til saken. Men allerede på første dag kom kommunen frem til at jenta skulle tilbake til mor.

Det ble også resultatet av dommen.

– Det har jo gått kjempelang tid. Man kan si det er bare ett år. Men det har jo skjedd mye i dette barnets liv, sier Pedersen.

– Jenta hadde hatt et stort behov for å ha noen å snakke med. Hun har vært vitne til en alvorlig voldshendelse. Det å bli flyttet rundt og ikke få lov til å snakke med mammaen sin når du bare er 13 år gammel, det er jo kjempealvorlig. Det har preget henne.

Erkjente lovbrudd

Advokaten klaget barnevernet inn til Statsforvalteren i mars i fjor. Tilsvaret fra Vestre Varanger barnevern, som Berlevåg er en del av, kom i juni – altså etter dommen som ga moren omsorgen tilbake.

I tilsvaret erkjenner barnevernet at de har fulgt opp foreldrene for dårlig og gjort for lite for å bedre kontakten med jenta.

Det har også saksbehandleren innrømmet overfor mor ved flere anledninger, står det i brevet:

«Det er altså gjennomgående i saken at oppfølgingen av foreldrene ikke ble gjort på tilstrekkelig og forsvarlig vis. Den kan ikke sies å ha vært i tråd med lovlig praksis.»

Barnevernet forteller at de har omorganisert og styrket tjenesten, og at alle ansatte har vært på kurs om omsorgsovertakelse.

Statsforvalteren avsluttet saken i juni. Det er positivt at barnevernet har erkjent lovbruddene og gjennomført et arbeid for å hindre at det skal skje igjen, heter det i vedtaket.

– Menneskerettsbrudd

Da innrømmelsen var levert svart på hvitt, sendte Rebekka Ravn Pedersen krav om erstatning for både moren og datteren.

Hun fant støtte i en fersk dom fra Høyesterett. En mor i Troms hadde blitt fratatt omsorgen for datteren rett etter fødselen. Samværet ble kuttet helt ned til tre ganger i året.

Barnevernet kunne ikke begrunne at det var nødvendig. De hadde gitt opp målet om å gjenforene mor og datter, mente Høyesterett.

Dette var et brudd på retten til familieliv, slik den er nedfelt i Den europeiske menneskerettskonvensjon, EMK. Kommunen ble dømt til å betale moren 200.000 kroner i erstatning.

Det var et passende beløp også for moren og datteren i Berlevåg, skrev Pedersen i sitt krav til kommunen i september.

Barnevernets advokat understreket at menneskerettighetene etter hans mening ikke ble brutt i denne saken. Likevel gikk de altså med på å betale 125.000 kroner til både mor og datter.

Pedersen tolker det som en innrømmelse:

– De har jo ikke hjemlet det i noe annet. Så vi skjønner ikke helt hva slags annet rettsgrunnlag det skal være enn oppreisning etter artikkel 13 i EMK, sier advokaten.

Mange har tidligere fått erstatning for varige skader i oppveksten etter at barnevernet ikke har grepet inn slik de skulle. Dette bygger på at ofrene er varig medisinsk invalide. Slik erstatning er gitt etter skadeerstatningsloven.

Oppreisning etter EMK er noe annet. Pedersen sier hun heretter vil bruke dommen fra Høyesterett aktivt.

– Det er litt nytt, dette med å få oppreisningen for brudd på EMK. Vi vil ha mer fokus på det fremover, sånn at familiene kan få kompensasjon for det de har blitt utsatt for.

Svikter begge veier

Ravn Pedersen er glad for at barnevernet i regionen har innrømt feil og jobbet for å bli bedre.

– Det er et stort problem i barnevernet at de ikke har nok kompetanse. Særlig i de små kommunene, hvor de tillegger har få folk på jobb, sier Pedersen.

Hun sier det svikter begge veier:

– Det er et stort problem at familiene som trenger hjelp fra barnevernet, ikke får det. Men også at det blir satt inn drastiske tiltak i familier uten at det er et forsvarlig grunnlag for det.

Moren og datteren i Berlevåg har fått begynne på et nytt kapittel i livet.

– De har det fint nå. Men det har jo påvirket dem. Det er et lite samfunn, folk snakker. Men det viktigste er jo at de nå er sammen, og det syns de er godt. De synes også det er fint at de har fått en kompensasjon for det de har blitt utsatt for. Selv om det aldri kan gi dem tilbake den tiden de har mistet.