Utsatt for gass på jobben – prioriterte sveler før blodprøver

Da fem arbeidere ble dårlige etter nok en gasshendelse på Melkøya i april, fikk de ikke umiddelbart legehjelp, blod- og urinprøver. Først fikk de sveler og brus.

Det forteller Gerhard Nelson, en av arbeiderne som ble utsatt for gassen, til VG. Dette understøttes også av et skriftlig hendelsesforløp Nelson skrev kort tid etter hendelsen sammen med en kollega.

Arbeiderne jobbet gjennom natten, tross flere gassalarmer. En av arbeiderne ba ifølge hendelsesforløpet om å bli tatt til legen den påfølgende dagen, men skal ha fått beskjed om at det først måtte leveres en skriftlig rapport før noe kunne gjøres.

Dagen etter det igjen var flere av arbeiderne blitt enda dårligere. Arbeiderne ble innkalt til et møte med ledelsen, hvor det ble servert sveler og brus, forteller Nelson.

Først senere på dagen, etter dette møtet, ble arbeiderne tatt med til legevakten.

Byggeplassen hvor de fleste gasshendelsene har funnet sted. Foto: Jørgen Braastad / VG

EquinorEquinorNorges største olje- og gasselskap. Driver Melkøya. Staten er hovedeier, men én tredjedel eies privat. har rutiner for hvordan arbeidere skal ivaretas etter en gasshendelse, men disse inkluderer ikke automatisk prøvetaking.

Arbeidere tas til helsepersonell, som avgjør om man skal ta prøver, når man vet hvilken gass det er snakk om, forklarer talsperson Ellen Maria Skjelsbæk.

Ellen Maria Skjelsbæk

Talsperson for Equinor.

Men nettopp det har vært problemet på Melkøya: hvor gassen kommer fra og hva den består av, er et mysterium.

– Burde det ideelt sett vært tatt prøver tidligere av arbeiderne som ble utsatt for gass?

– Hendelsene på Melkøya er under gransking og vi vil av hensyn til granskingen ikke gå inn i detaljer, svarer Skjelsbæk.

Også Equinors underleverandør Aibel, selskapet som arrangerte møtet med svele og brus, viser til granskingen og unnlater å kommentere at deres arbeidere ble kalt inn til et møte med sveler og brus før de ble sendt til legevakten. Det svarer kommunikasjonsrådgiver Christian Foder i en e-post.

Fabrikksjef Rasmus Finnerup Wille på Melkøya. Foto: Jørgen Braastad / VG

VG har gjennomgått alle gasshendelsene på Melkøya til nå. Felles for dem er at Equinor og underleverandørene ikke har hatt rutiner for å få arbeiderne til lege og testing umiddelbart etter gasshendelser.

Etter gasshendelsen hvor flest arbeidere var involvert, i juli i fjor, ble det først tatt blodprøver et døgn etter hendelsen, ifølge en intern Equinor-rapport.

Det er ikke sikkert at tidligere blodprøver ville gitt svar, ifølge to eksperter VG har intervjuet. Men for flere gasser er det avgjørende at prøver tas raskt.

Prøver av luften er den mest brukte metoden for å finne svar. Men heller ikke dette har så langt lykkes i å gi svar på hvilken gass det er snakk om. Equinor vet fortsatt ikke hvilken gass det er arbeiderne er blitt utsatt for. 

En av gassene som er mest fryktet i oljeindustrien er benzen, som er kreftfremkallende selv i svært små mengder.

Men rask testing er avgjørende for å avklare om man har benzen i kroppen:

– [Med benzen] bør man helst ta prøver i løpet av det første døgnet etter eksponering, sier seniorforsker Raymond Olsen ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt.

Han leder blant annet et forskningsprosjekt på hvordan man best kan måle etter benzen.

Raymond Olsen

Seniorforsker ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt.

Andre oljeoperatører i Norge, som amerikanske Conoco Philips, har en rutine på å ta urinprøver etter hvert skift når de gjør kritisk vedlikeholdsarbeidkritisk vedlikeholdsarbeidKalles revisjonsstans og betyr at gassrørene eller oljepumpene stoppes, før det typisk gjøres vedlikehold og kontroll med omtrent hele industrianlegget. Dette skjer typisk med noen års mellomrom., om arbeiderne har vært i et område med risiko for benzen.

Conoco Philips drifter flere oljefelt i Norge, blant annet Ekofisk, som ligger mellom Norge og Storbritannia. Foto: Carina Johansen / NTB

Selv ved de tilfellene på Melkøya hvor arbeidere har kommet seg til lege, har sjansene vært små for å finne svar.

– Det er dessverre heller ikke slik at en blod- eller urinprøve nødvendigvis gir en god fasit, sier Espen Nakstad.

Han leder nå CBRNE-senteretCBRNE-senteretNasjonal behandlingstjeneste for CBRNE-medisin er et senter som skal kunne behandle særlig farlige kjemiske stoffer, giftig røyk, radioaktiv stråling og biologiske smittestoffer på tvers av Norge. Ligger på Ullevål sykehus i Oslo., som blant annet spesialiserer seg på behandling av skader forårsaket av farlige kjemiske stoffer.

Espen Nakstad

Leder CBRNE-senteret.

– Det er store forskjeller på hvor lett ulike stoffer tas opp i kroppen og hvor raskt de skilles ut igjen, og det kan derfor være vanskelig å få tatt prøver på rett tidspunkt, sier Nakstad.

Vet du ikke hvilken gass det er snakk om, er det heller ikke sikkert at man tar riktig type blodprøve – eller bruker den riktige metoden for å analysere den.

Equinor sier at når arbeidere opplever symptomer og det er mistanke om at de kan være utsatt for gass, er det offentlige helsetjenester som skal følge dem opp om det er behov. Equinor har også en bedriftshelsetjeneste som «bistår i etterkant», forklarer talsperson Skjelsbæk.

I etterkant av den seneste gasshendelsen har Equinor også opprettet et døgnbemannet helsekontor på Melkøya. Det er ikke gjort noen endringer i rutinene for testing i forbindelse med dette, opplyser Equinor.

– Det har blitt iverksatt en rekke tiltak etter de enkelte hendelsene, og granskingene vil avdekke om det er nødvendig med ytterligere tiltak. Vi vil av hensyn til granskingen ikke gå inn i detaljer nå, sier talsperson Ellen Maria Skjelsbæk i Equinor.