Utmattet Klæbo avslører: Ett grep reddet OL

– Feiringa var fin. Hard, men fin.

– Kunne du ha gått skirenn i dag?

– Nei, det kunne jeg ikke. Da hadde jeg ikke kommet meg igjennom, tror jeg.

Det er bokstavelig talt dagen derpå for en historisk idrettsutøver. NRK er ett av fire utvalgte medier som får 20 minutter med mannen som i løpet av 14 dager har vunnet seks olympiske gullmedaljer i Val di Fiemme.

Med totalt elleve gull, er Johannes Høsflot Klæbo fra Byåsen og Norge den andre i de olympiske lekers 130 år lange historie med et tosifret antall triumfer.

NBC, BBC og L'Equipe

Klæbos bragd har gått viralt. De tre andre mediene som får en prat med Klæbo før avreise til avslutningsseremonien i Verona, er derfor amerikanske NBC, britiske BBC World og franske L'Equipe. Store mediehus i store land.

– Hva spør de om?

– Det er bare spørsmål om hva man har gjort. Mye om rennene, selvfølgelig, og hvordan det føles. Det er det gjentakende spørsmålet.

– Hva er svaret?

– Det føles bra, det er svaret. Det har vært noen artige uker. Det skal bli veldig godt å komme hjem også, jeg gleder meg til å sove i min egen seng og bare få være hjemme. Jeg har jo knapt vært hjemme i hele år. Det er kanskje det jeg gleder meg mest til nå, sier Klæbo.

Han nipper av et vannglass far Haakon akkurat har skjenket. Det er ikke vanskelig å se at 29-åringen er tappet for krefter. Det er heller ikke vanskelig å forstå.

Avgjørende valg

At han i det hele tatt kom seg til start på den avsluttende femmila, sliter han fortsatt selv med å skjønne.

– Bunnpunktet har vært de tre siste dagene, etter lagsprinten, da jeg våknet og var nasal og det var småvondt i hals på torsdag og fredag. De dagene var seige, erkjenner han.

Klæbo holdt seg ikke helt frisk, men han holdt seg akkurat frisk nok. Det var det ikke alle andre nordmenn som gjorde.

Harald Østberg Amundsen, Erik Valnes og Mattis Stenshagen var alle klare medaljekandidater i OL.

Valnes og Amundsen ble syke allerede før OL, og reiste hjem uten medaljer. Stenshagen ble syk etter et skuffende resultat på åpningsdistansen og fikk ikke gått flere løp.

Etter lagsprinten avslørte Klæbos makker Einar Hedegart at han hadde symptomer på forkjølelse.

I lys av det, mener Klæbo at ett valg stikker seg ut som helt avgjørende for at det ble suksess i OL.

– Kan ødelegge for mange

Mens resten av laget gjorde de siste forberedelsene i Toblach, tok han med seg treningsmakker Emil Iversen og pappa Haakon til Seefeld, der de lukket seg inne i et hus mellom treningsøktene.

– Jeg er veldig glad for at vi valgte å ikke dra til Toblach på den precampen der, sier Klæbo.

– Vi endret jo litt på planen ved at vi leide et hus i Seefeld og var der, bare tre stykker. Det var meg, fader'n og Emil, og vi holdt det så minimalt som overhodet mulig med tanke på folk, sier han.

Uten å ville peke på noen, utelukker ikke Klæbo at noen kan ha ventet for lenge med å melde fram om symptomer.

– Det er nok den største utfordringen med OL. Det er så stort, og det er så få sjanser du får, at når folk først får muligheten, så venter man kanskje litt lenge før man sier ifra. Og det kan jo i verste konsekvens ødelegge for mange, konstaterer Klæbo.

– Glad jeg berget

På konkret spørsmål om hva han tenker om at Hedegart gikk lagsprint til tross for symptomer, svarer han:

– Når det gikk bra, har jeg ikke giddet å bruke noe tid på det. For min del er jeg bare glad jeg berget akkurat.

NRK har vært i kontakt med landslagslege Ove Feragen, som varsler at det vil bli en evaluering av smitten i den norske troppen. Samtidig har han ingen mistanke om at enkeltutøvere bevisst har holdt sykdomssymptomer skjult for lenge.

– Vi er avhengige av at folk varsler tidlig, og det er det mitt inntrykk at de gjør, sier han.

Samtidig erkjenner legen:

– Inn mot mesterskap går man å kjenner på veldig, veldig mye, og er redd for å være syke. Å tolke symptomer helt i starten, er vanskelig for alle.

Det største øyeblikket

For Johannes Høsflot Klæbo holdt det akkurat. Og når han ser tilbake på OL, er det ett gull som peker seg ut.

– Jeg kommer ikke til å glemme da jeg satt i lederstolen på tieren og ser at jeg er bak med 2,6 på 8,6 kilometer. Hjertet slo hardt på det tidspunktet, og da var man nervøs, sier han.

Klæbo hadde aldri før vunnet enn intervallstart i fristil, ikke engang i verdenscupen. Selvsagt slo han til da det gjaldt som mest.

– Du snakker ofte om å telle opp til slutt. Når er slutt? Er det opptelling nå, eller er det mer du skal ha med før du teller opp årets beholdning?

– Vi kan godt telle opp nå, det gjør ikke noe det. Denne sesongen har blitt så perfekt som den kan bli uansett, sier Johannes Høsflot Klæbo.

– Hvor merkes det mest i kroppen nå?

– Jeg er så støl på innsiden av låret. Jeg må sitte med høyrebeinet over venstre, jeg klarer ikke venstre over høyre. Da får jeg krampe på innsiden, sier langrennsstjerna og fortsetter:

– Der er jeg ganske kjørt. Jeg skal ikke ut å trene i dag. Og det skal jeg sikkert ikke i morgen heller.

Søndag kveld mottok han altså det sjette gullet, i Verona.