Uten denne egenskapen hadde ikke arten vår overlevd. Men dagens verdensbilde setter den på prøve.

5 days ago 1



Leseren blir urolig av verdensbildet. Fastlegen har fem råd.

Foto: Terje Tønnessen

Publisert: 11.09.2025 21:55

Kortversjonen

Spørsmål: Jeg merker at jeg stadig oftere leser nyheter om krig. Overskriftene er overalt, og det føles umulig å skjerme seg. De gjør meg urolig. Verden virker så dyster, og jeg bekymrer meg for barnas fremtid.

Er disse følelsene helsefarlige? Og hvordan kan jeg beskytte meg selv, uten å lukke øynene helt for det som skjer?

Fastlegen svarer:

Kaveh Rashidi

Kaveh Rashidi er A-magasinets fastlege og svarer på dine spørsmål om fysisk og mental helse, trening og ernæring.

Skriv til: kavehrashidi@gmail.com. Bidrag som kommer på trykk, blir anonymisert.

Det du beskriver, er noe vi alle kjenner på. Hver gang vi tar opp mobilen, møter vi nye vonde overskrifter. Enten det er eskalerende kriger, skoleskytinger eller mennesker som sulter. Det knyter seg i magen, og man blir fysisk uvel.

Selvfølgelig kan denne konstante strømmen av lidelse være skadelig for vår psykiske helse, særlig når truslene mot tryggheten vår i Norge også øker. Men det finnes også noe positivt i dette, hvis vi klarer å dempe den negative påvirkningen mediebildet har på oss.

Følelsene dine er ikke problemet

Først og fremst: Vær stolt av at du reagerer. Uroen du kjenner, er ikke et tegn på sykdom. Tvert imot er det et tegn på empati, samvittighet og et sterkt moralsk kompass. Hadde flere kjent det samme som deg, ville motstanden mot alt det forferdelige vært større.

Evnen til å kjenne på smerte når vi ser andres lidelse, er grunnleggende i oss mennesker. Vi er skapt for å bry oss om hverandre. Uten denne egenskapen hadde ikke arten vår overlevd.

Medfølelse skaper solidaritet og har vært drivkraften bak store bevegelser gjennom historien. Sagt med andre ord: Det gjør vondt å se andre lide fordi følelsene skal motivere deg til handling.

Problemet oppstår når vi blir eksponert for overveldende mengder negative nyheter, uten kontroll, mening eller mulighet til å handle. Da begynner både kropp og sinn å ta skade.

Når nyhetskonsumet blir en belastning

Det du opplever er ikke bare psykologisk, det er vel så mye biologisk. Kontinuerlig eksponering for negative nyheter utløser stressreaksjoner som setter kroppen i høy beredskap. Du tappes emosjonelt, og viktige funksjoner som søvn blir forstyrret.

Du rekker ikke engang å bearbeide én tragisk hendelse, før du er på neste nettsted og leser om neste. Hjernen slår alarm igjen, og du reagerer sterkere. Selv om det føles passivt å følge med, skaper det altså intens aktivitet inne i deg.

Studier viser at skrolling gjennom negative nyheter reduserer livskvaliteten, øker eksistensiell angst og gjør oss mindre engasjerte på jobb og i fritiden. Heldigvis finnes det mye du kan gjøre for å beskytte deg selv.

Fem konkrete råd

Her er fem enkle grep som kan hjelpe deg til å gjenvinne kontroll over nyhetsstrømmen:

  1. Slå av nyhetsvarsler. Velg heller en fast tid og ramme for nyheter. For eksempel bestemte nyhetssendinger, radioprogrammer og podkaster.
  2. Velg dine kilder med omhu. Unngå nettsteder med overdrevne overskrifter og følelsesmanipulerende språk. Gode analyser og bakgrunnsstoff skaper mer mening.
  3. Skap flere arenaer uten mobilen. Det er tross alt den som gir oss de fleste negative nyhetene. Gjør soverommet og spisebordet til mobilfrie soner.
  4. Stopp opp når du kjenner på uroen og spør: Hva kjenner jeg akkurat nå? Hvor mye trenger jeg egentlig å vite? Hvordan har jeg det etter at jeg har lest? Uro du erkjenner og forstår, er lettere å håndtere.
  5. Omform uroen til noe meningsfullt. Ofte handler uroen om maktesløshet. Når vi ser lidelse uten mulighet til å handle, skaper det uro. Kanskje kan du gjøre noe? Det handler ikke om å redde verden, men det kan hjelpe å gjøre litt. Støtt en fredsorganisasjon, eller snakk med barna dine om viktige verdier. Da gjør du noe konkret, og det blir lettere å senke skuldrene.

Verden trenger empati, men du må orke å ha den

Du trenger ikke å følge alle rådene. Start med én liten endring, og kjenn etter hvordan det føles. Sakte, men sikkert kan rådene gi deg noe tilbake: kontroll og eierskap over ditt eget liv.

Det du opplever, er nemlig noe jeg ofte ser på fastlegekontoret: Et liv der omverdenen tar styringen og utløser negative følelser i deg. Du sitter ikke lenger i førersetet og bestemmer hva du eksponeres for.

Vi er ikke laget for å tåle alle overskriftene. Det er for mye smerte å ta innover seg. For å ta vare på helsen din må du gi kroppen pauser og hjernen ro. Å ta vare på deg selv er ikke egoisme. Det er en forutsetning for fortsatt å kunne stille opp for dine nærmeste og for samfunnet.

Nøkkelen til indre ro i en tid med ytre uro kan være så enkel som denne: Gi mer oppmerksomhet til det som faktisk finnes rundt deg, og mindre til det du aldri vil kunne kontrollere.

Og husk: Du er fortsatt et godt menneske, selv når du noen ganger velger å se bort.

Fastlegens podkast

Hver uke tar Kaveh Rashidi opp spørsmål fra lytterne. Lytt her.

Read Entire Article