4 weeks ago
15
Erna Solberg stengte ned landet for nøyaktig fem år siden. I dag er det flere ting hun ville gjort annerledes. Men én ting står hun fast ved.
Publisert 12.03.2025 07:28
«I dag kommer regjeringen med de strengeste og mest inngripende tiltakene Norge har hatt i fredstid.»
Denne setningen har nok brent seg fast i minnet til mange av oss. Og onsdag er det fem år siden en hel nasjon gikk i lockdown.
For tidligere statsminister Erna Solberg er 12. mars, og dagene i forkant, ganske spesielle.
– Det som stikker seg mest ut hvis jeg ikke tenker akkurat på den dagen, men de første dagene, det er jo hvor tom byen ble.
– Kom til å gjøre feil
Solberg beskriver dagene som kaotiske.
– Vi sa veldig tydelig at vi kom til å gjøre feil, for vi var inne i et farvann vi egentlig ikke hadde kunnskap om.
Norges tidligere statsminister erkjenner at det er mange ting hun angrer på.
– Men akkurat den dagen, 12. mars, kunne vi ikke ha gjort annet enn det vi gjorde.
Hun retter særlig pekefingeren mot det hun mener er «en gjeng med bezzerwizzere».
– Det er alltid noen som mener vi burde ha ventet med å ha gjort mer. Men da hadde det dødd flere. Da hadde flere eldre og sårbare mistet livet, sier Solberg.
– Færre dødsfall
Det er særlig én ting hun er fornøyd med, når årene med pandemi skal oppsummeres.
– Norge kom gjennom dette med færre dødsfall enn andre land. Vi har færre med long-covid enn andre, fordi færre ble syke i begynnelsen av pandemien.
Se tilbake på pressekonferansen som sjokkerte Norge:
Ifølge Solberg er også Norge et av få land hvor levealderen har steget i årene etter pandemien.
– Så vi kom ganske bra ut av dette. Også er det selvfølgelig små og store ting som kunne vært gjort annerledes.
– Ikke godt mottatt
Et og et halvt år inn i pandemien, tok Arbeiderpartiet og Senterpartiet over regjeringsmakten i Norge.
Da var det Ingvild Kjerkol (Ap) som overtok jobben som helseminister etter Bent Høie (H).
Nordmenn hadde akkurat vendt seg til en hverdag uten restriksjoner.
Men Kjerkol og Støre måtte stenge landet på nytt omtrent like fort som forgjengerne hadde åpnet det.
– Jeg husker best at Erna Solberg og Bent Høie hadde «gjenåpnet» landet med fyrverkeri og bløtkake. Da smittetallene steg utover senhøsten 2021, var vår strategi å møte det med vaksiner og normalisering. Det endret seg etter det store utbruddet av omikronvarianten på Aker Brygge i starten på desember, skriver Kjerkol i en epost til TV 2.
ADJØ PANDEMI: I september 2021 åpnet landet igjen. Folk strømmet ut i gatene og kastet munnbindet. Foto: Naina Helén Jåma / NTB
KØ: Kø ved utestedet Youngs under gjenåpningen av Norge. 25. september 2021 Foto: Naina Helén Jåma / NTB
Igjen måtte nordmenn finne frem munnbindene, og særlig hovedstaden ble rammet av nok en nedstenging.
– Denne siste runden ble ikke godt mottatt i opinionen.
– Ble for inngripende
Smitten fikk imidlertid stige hurtig, før regjeringen bestemte seg for å innføre disse tiltakene.
– Jeg mener det var riktig å holde tilbake på tiltak selv om smitten økte utover høsten.
Men da de først kom, innrømmer Kjerkol at noe burde vært gjort annerledes.
– Den siste runden med omikronvarianten ble i etterpåklokskapens lys for inngripende.
– Umulig å svare på
Kjerkols etterfølger og nåværende helseminister Jan Christian Vestre mener Norge er bedre forberedt på en ny pandemi nå enn vi var i 2020.
– Men det betyr ikke at vi skal slå oss til ro med det som er gjort, skriver Vestre i en epost.
– Med den kunnskapen vi sitter på nå, hadde det vært nødvendig med like inngripende tiltak som vi iverksatte for fem år siden ved en ny pandemi?
– Det er det umulig å svare på nå, siden vi ikke vet hva slags pandemi som kommer, hvordan den smitter, hvor syke man blir og hvem som blir syke, sier Vestre.
– Derfor arbeider regjeringen også med å forbedre kunnskapssystemet for kriser, slik at vi raskere kan utvikle og sammenstille kunnskap når nye kriser oppstår.
English (US)