Usynlig trussel: – Gjør det for helsa til sønnen vår

2 days ago 9

For litt over et år siden ble lille Frank født.

Det aller viktigste for Martine Engen og Harald Ramnefjell ble å sørge for at sønnen er frisk og glad.

– Vi begynte å sette oss inn i mye vi ikke hadde tenkt så mye på før. Etter hvert ble det ganske overveldende, sier Martine.

Foreldrene vil ikke at sønnen skal utsettes for helseskadelige stoffer. Stoffer som kan finnes i plast.

– Vi tenker at plast i dag er der røyking var på 70-80-tallet. Det ble solgt inn som noe positivt, sier Harald.

Miljøgifter finnes overalt og vi utsettes for mange miljøgifter samtidig, ofte over lang tid.

FHI har funnet at en stor andel norske barn har høyere nivåer av miljøgifter i kroppen, enn det som anses som trygt.

Blant annet stoffet bisfenol A som brukes i hard plast. Men barna hadde en lang rekke miljøgifter i kroppen.

Helseskadene kan først vise seg senere i livet, ifølge FHI.

Tidkrevende og dyrt

– Det første vi begynte å sjekke var bleier. Det husker jeg godt, sier Martine.

De fleste engangsbleiene de sjekket, var det plast i. Derfor ville de prøve tøybleier.

– Knappene og sømmene er i plast, så man slipper ikke helt unna. Men det er uansett bedre enn engangsbleier, sier Martine.

Kunsten å brette og feste en tøybleie er det pappa Harald som er best på. Det har vært mye prøving og feiling. Og lekkasjer …

Så var det klær og alt annet, som gjerne inneholder noen prosenter plast. Det har tatt mye tid og ikke minst penger å finne alternativer.

– Den største utfordringen har egentlig vært økonomien. Det koster en del å erstatte ting vi allerede har, med alternativer som regel er dyrere, sier Harald.

– Åpenbart ikke tilstrekkelig

Forbrukerrådet frykter at ansvaret legges over på forbrukeren, som selv må ta grep for å unngå skadelige stoffer i hverdagen.

– Dette er ikke noe vanlige forbrukere kan ha full kontroll på. Vi må kunne forvente at det vi kjøper i vanlige butikker, er trygt for oss. Det ansvaret ligger hos politikerne – ikke hos hver enkelt forbruker, sier fagsjefen for bærekraft i Forbrukerrådet Elin Volder Rutle.

Norge er ikke blant verstingene internasjonalt, men vi lener oss ofte på reguleringer som kommer fra EU, påpeker Forbrukerrådet.

For eksempel vil Norge forby mange PFAS-stoffer, men avventer et felles EU-forbud.

– Det er åpenbart ikke tilstrekkelig å bare sitte og vente. Frankrike og Danmark har allerede vedtatt nasjonale forbud mens de venter på EU-reguleringer, sier Volder Rutle.

Hun mener også at Norge må bli langt bedre på kontroll og håndheving. Selv om mange miljøgifter er regulert, er de fortsatt i bruk.

– Det er åpenbart at stoffene er rundt oss. Vi lurer rett og slett på hvor politikerne er, sier Volder Rutle.

Klima- og miljødepartementets statssekretær, Kristoffer Hansen, deler bekymringen for miljøgifter.

– Vi ser at nivåene av flere farlige stoffer har gått ned i Norge, noe som viser at reguleringer virker, men vi er ikke i mål. Det er særlig bekymringsfullt at mange barn og unge har for høye nivåer av bisfenol A, sier Hansen.

Videre sier han nasjonale forbud har begrenset effekt, derfor jobbes det aktivt for strengere internasjonale reguleringer.

Samtidig har regjeringen bedt om flere kontroller, ifølge Hansen.

– Kan se oss som ekstreme

Mange hever øyenbrynene når Martine og Harald forteller hva de gjør for å unngå plast i hverdagen.

Fra familie og venner får de noen kommentarer, men de blir etter hvert mer og mer interessert i plastfrie alternativer.

– Andre kan nok se på oss som ekstreme, men vi føler et ansvar for å gjøre det vi kan for helsa til sønnen vår, både nå og for fremtiden, sier Martine.

Hjemme hos familien er det tre, glass, stål og silikon som gjelder. Lekene er laget av tre og bamsene har farmor laget selv.

Så langt det går, kjøper de mat som ikke er pakket i plast og tilbereder den uten plast.

Etter middagen vaskes kopper og kar med et såpestykke, og restene pakkes i bokser av glass, metall og silikon.

Det er ingen mikrofiberkluter å se. Kun kluter i bomull.

En kjepphest i stua er sofaen, der trekket er laget av syntetisk stoff. Gardinene i 100 prosent lin var heller ikke enkle å finne.

– Jeg skal sy egne lystette gardiner, fordi det som gjør gardiner lystette er laget av plast, sier Martine som vurderer å sy egne trekk til sofaen også.

For foreldrene hersker det for mye usikkerhet om hvilke stoffer som finnes i plasten og helseskadene de kan føre til.

– Det er ingen akutt trussel her og nå. Han blir ikke syk neste uke av plasten, men vi vil vite at vi har gjort det vi kan, sier Harald.