2 hours ago
2
Akkurat nå
USAs øverste dommere har stemplet president Donald Trumps tollmur som ulovlig.
Foto: Kjetil HanssenKortversjonen
- USAs høyesterett har erklært president Trumps tollmur som ulovlig. Trumps regjeringsadvokat advarte mot konsekvensene.
- Tollmuren skulle redusere handelsunderskudd og bedre statens økonomi. Den ble brukt som pressmiddel. Norge ble truet med ekstra toll.
- Trump vurderer nå alternative metoder for å ilegge toll. Han hevdet handelsunderskudd er en økonomisk krise. Saksøkerne mener han urettmessig tok makt fra kongressen.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Seks av dommerne i USA høyesterett utgjør flertallet. Tre stemte i mot.
To av dommerne Trump har utnevnt, Neil Gorsuch og Amy Coney Barrett, var med i flertallet som vraket Trumps tollmur mot verden.
Dommen er omfattende og komplisert og består av 170 sider inkludert dissenser.
Glad vinimportør
De som vant saken, er lykkelige.
– I fjor vår ble tusener av amerikanske småbedrifter som min kastet ut i kaos. Regjeringens tollsatser, som vi ble tvunget til å betale, truet vår overlevelse, sier Victor Owen Schwartz i en uttalelse.
Han er vinimportøren som var hovedsaksøker mot tollmuren. Han beskriver tollsatsene som vilkårlige, uforutsigbare og dårlig butikk.
– Heldigvis har våre domstoler på alle nivåer erkjent at disse tollsatsene var i strid med grunnloven, sier han.
Den 5. november ble saken prosedert for USAs høyesterett. Trumps regjeringsadvokat, John Sauer, advarte da sterkt mot å erklære tollmuren for ulovlig.
Han sa det ville være helt ødeleggende for USAs økonomi og nasjonale sikkerhet. Det ville også være diplomatisk pinlig, sa han.
Foto: Win McNamee / AP / NTBTrumps hjertesak
USAs høyesterett har med dette tatt stilling i en av Trumps hjertesaker. Presidenten ønsker å bruke toll for å løse en rekke problemer:
- Han vil redusere handelsunderskuddet USA har med andre land.
- Han vil bringe jobber i industrien tilbake til USA.
- Han vil bruke inntektene fra tollen til å bedre statens økonomi.
- Inntektene skal også betale for kutt i skatter og til dels rene pengeoverføringer på 20.000 kroner til folk flest.
- Nå senest har han brukt dem til å presse land til ikke å gå i mot hans ønske om å innlemme Grønland i USA. Norge er blant landene som er truet med 10 prosent og senere 25 prosent ekstra toll.
Mer komplisert og begrenset
Nå tyder mye på at Trump og hans folk vil finne andre måter å innføre toll på. I et intervju med New York Times nylig sa han at de leter etter midlertidige løsninger.
Det finnes andre hjemler der presidenten kan ilegge toll på handel med andre land. Disse er likevel langt mer omstendelige.
De krever enten måneder med granskning og forberedelser i forkant eller det er begrenset hvor høye satsene kan være og hvor lenge de kan gjelde.
Kriselov fra 1977
President Donald Trump lanserte 2. april i fjor en tollmur rundt USA. Import fra alle land fikk ti prosent toll i bunn. En rekke land fikk enda større satser.
Siden er dette gått litt frem og tilbake. Trump har innført pauser. Han har forhandlet med enkeltland. Han har truer med økte satser.
Da han besøkte en av sine egne golfbaner i Skottland, inngikk Trump en større avtale med EU.
Men kan presidenten innføre en hvilken som helst toll mot hvilke land som helst i et hvilket som helst tidsrom?
Tollsatsene er innført med hjemmel i en kriselov fra 1977. Et knippe småbedrifter, med en vinimportør i spissen, gikk til sak. De mente loven ikke ga hjemmel for å innføre toll.
Trump erklærte krise
Loven heter International Emergency Economic Powers Act (IEEPA). Den gir presidenten rett til å erklære en økonomisk krise og iverksette tiltak.
Trump har har erklært underskudd i handelen med andre land for å være en slik krise.
Saksøkerne mente derimot han har tatt til seg makt som egentlig tilhører USAs kongress. Loven nevner ikke ordet toll. Tollsatsene er ugyldige, anførte de.
Trump og hans folk mente derimot at det bare er presidenten som kan definere hva som er en krise. Det er en beslutning som ingen, heller ikke domstolene, kan overprøve, mente de.
Trumps justisdepartement argumenterte med at loven gir presidenten rett til å ilegge toll fordi den sier at presidenten kan «regulere» import.
Flertallet i retten har litt forskjellige argumenter for hvordan de kommer frem til sitt resultat. Tre dommere utnevnt av republikanske presidenter viser til en «doktrine om store og viktige saker».
Den sier at hvis mye makt skal overføres til presidenten, må det bygge på et tydelig og klart vedtak i Kongressen. Tre dommere som er utnevnt av demokratiske presidenter, mener tollmuren uansett var ulovlig.
English (US)