1 month ago
15
Joe Biden gir ukrainerne lov til å minelegge eget territorium. Det vekker reaksjoner.
Publisert 20.11.2024 12:07 Sist oppdatert 7 minutter siden
Natt til tirsdag meldte flere amerikanske medier at Joe Biden har godkjent å sende antipersonellminer til Ukraina.
Washington Post siterer anonyme myndighetskilder på at Ukraina har fått tillatelse til å bruke minene i egne territorier, men ikke i tettbefolkede områder.
Norsk Folkehjelp er en av flere humanitære reaksjoner som reagerer på beslutningen fra USA:
– Amerikanske miner i Ukraina vil føre til lemlestelse og hindre utvikling i generasjoner, sier generalsekretær Raymond Johansen i en pressemelding onsdag.
Går mot våpenkonvensjon
Miner er kontroversielle fordi de ikke skiller mellom stridende og sivile, og fordi de kan bli liggende i lang tid. For eksempel ligger det fremdeles tusenvis av miner i Norskehavet som stammer fra andre verdenskrig.
De aller fleste land i verden signerte FNs minekonvensjon i 1997, som forbyr bruk av antipersonellminer.
Russland, USA og Kina er blant landene som aldri har signert avtalen. Det har derimot Ukraina gjort.
– Det er viktig at alle som støtter opp om forbudet mot denne typen inhumane våpen nå tydelig advarer mot denne typen våpenstøtte til Ukraina, sier Johansen i Norsk Folkehjelp.
Reuters siterer kilder på at antipersonellminene som sendes til Ukraina bruker batterier, og at de derfor slutter å være aktive etter en gitt periode, i motsetning til konvensjonelle landminer.
Menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch understreker likevel overfor The Washington Post at også batteridrevne miner likevel kan utgjøre en trussel for sivile.
– Det er en sjokkerende og knusende utvikling, sier avdelingsdirektør Mary Wareham til avisen.
Mener de allerede er i bruk
Ukraina har tidligere mottatt antistridsvognsminer fra USA i en lengre periode. Disse er ikke forbudt å bruke ifølge minekonvensjonen, fordi de kun blir utløst av tunge kjøretøy.
I en rapport publisert i fjor hevdet imidlertid Human Rights Watch at Ukraina også har brukt antipersonellminer tidligere i konflikten.
Organisasjonen mener at de kan dokumentere at tusenvis av slike miner ble avfyrt med ukrainske raketter rundt byen Izum i oktober 2022.
Russlands bruk av antipersonellminer er riktignok langt mer omfattende. Human Rights Watch har dokumentert at Russland har brukt 13 ulike former for antipersonellminer i konflikten.
I 2023 plasserte russiske styrker personellminer nær atomkraftverket Zaporizjzja i Ukraina, som førte til fordømmelse fra resten av verden.
Anstrengt situasjon
Nupi-forsker og forsvarsanalytiker Per Erik Solli mener at antipersonellminer har en rekke fordeler, men også en del ulemper for Ukraina.
På den ene siden er de et effektivt våpen for en forsvarende side som er i undertall, ifølge forskeren. På ulempesiden trekker han frem farene de utgjør for sivile.
Det at Ukraina ønsker å ta minene i bruk nå, henger sammen med at de taper stadig mer terreng til Russland, ifølge Solli.
– De har bedt om å få disse minene i den anstrengte situasjonen de er i nå. De er tydeligvis presser opp i et hjørne hvor de ønsker å ty til dette middelet, sier han.
Truer med atomvåpen
USAs beslutning om å sende miner til Ukraina kommer kort tid etter at Joe Biden sa ja til at Ukraina kunne bruke missiler med lengre rekkevidde mot mål på russisk jord.
Det første ukrainske angrepet med missilene kom tirsdag ettermiddag, og førte til kraftige reaksjoner fra Russland.
Kort tid senere signerte Vladimir Putin en ny atomvåpendoktrine i landet, som senker terskelen for bruk av atomvåpen dersom Russland utsettes for angrep som er støttet av en annen atommakt.
Per Erik Solli i Nupi er likevel ikke bekymret, og viser til at Russland har raslet med atomsablene i snart tre år.
– Frem til nå har det vært en tom trussel. Forskjellen på å true og faktisk gjøre det er enorm. Det er trolig derfor USA løfter på restriksjonene nå – fordi de har sluttet å ta russerne på alvor på dette området, sier han til TV 2.
English (US)