USA må få kontroll på statsfinansene, og det haster

USA må få kontroll på statsfinansene, og det haster. Derfor har Elon Musk (t.v.) og effektiviseringsenheten Doge tatt sikte på å kutte sløsing og feilutbetalinger, skriver Elisabeth Holvik. Foto: Nathan Howard, Reuters/NTB

Utviklingen som har ledet opp til endringene man nå ser i USA, har vært varslet av mange siden Trumps første presidentperiode.

USAs president Donald Trumps mange utspill skaper forvirring og frustrasjon. For å forstå hva som skjer, må vi erkjenne de økonomiske realitetene USA står overfor:

1. USA har for stort underskudd på statsbudsjettet og må redusere utgiftene.
2. Kina har ingen plan om å oppfylle de løfter som lå til grunn for inntreden i Verdens handelsorganisasjon (WTO).
3. Byrden av å tilby verden reservevaluta har økt i takt med at andre land vokser.
4. Kina og dets allierte utfordrer USAs makt på en lang rekke områder.
5. USAs allierte har ikke oppfylt sine forpliktelser om å bruke 2 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvar
6. USA har akseptert at andre land har høyere tollsatser enn de har, frem til nå.

Om ikke USA tar grep for å få kontroll med sine økonomiske utfordringer, vil USAs sikkerhetsgaranti forvitre. USA må endre kurs, enten vi liker det eller ikke.

USA blir utnyttet av Kina

For det første: Underskuddet på statsbudsjettet er 7 prosent av BNP, og statsgjelden er 123 prosent av BNP. Prognosene viser at gjelden vil fortsette å vokse. Dette er ikke bærekraftig. Til sammenligning var kravet for å bli med i euroen at medlemslandene ikke kunne ha mer enn 3 prosent underskudd og maks 60 prosent statsgjeld i prosent av BNP.

USA må få kontroll på statsfinansene, og det haster. Derfor har Elon Musk og effektiviseringsenheten Doge tatt sikte på å kutte sløsing og feilutbetalinger, samt effektivisere driften.

For det andre: Hvert år siden Kina ble medlem av WTO i 2001, har den amerikanske Kongressen evaluert handelsforholdet til Kina. Kina lovet å følge WTO-spillereglene, noe det i praksis har vist at de ikke ønsker å gjøre. I evalueringen til Kongressen fra 2024 advares det om at Kina går i retning av en «rovdyr»-strategi.

Det betyr at Kina bruker alle virkemidler fra subsidier, valutakursmanipulasjon, statlig kapital og garantier til industrispionasje for å utkonkurrere andre lands bedrifter. Stadig flere bransjer domineres nå totalt av Kina. Det er tverrpolitisk enighet om at Kina har utnyttet USA. Derfor økes tollsatsene på import fra Kina.

Klart i strid med WTO-regler

For det tredje: USA er under kontinuerlige og økende hybride angrep fra Kina, Russland, Iran og deres allierte. Dette er en trussel som også rammer Norge. Det handler om alt fra svindel, bruk av kriminelle gjenger, terror og fiendtlige oppkjøp eller infiltrasjon av vestlige selskaper til oppkjøp av teknologi.

Skulle det bli en åpen konflikt mellom Vesten og Kina med deres allierte, vil vi være helt underlegne, særlig når det gjelder produksjonskapasitet på alt fra mineraler, metaller, industriproduksjon, skipsbygging og våpen og militær styrke.

Det bygges knapt skip lenger i USA, og ser man bort fra cruiseskip har USA en betydelig mindre handelsflåte enn Kina.

Militært har Kina 400 slagskip, mot USAs knappe 300. I Norge skal nær halvparten av nye større skip bygges i Kina. Mens Kina subsidierer og støtter sine verft, har de samlede kostnadene for norske verft, og særlig eierskatten for norske privateide verft, økt kraftig.

I Norge skal nær halvparten av nye skip bygges i Kina. Mens Kina subsidierer og støtter sine verft, har de samlede kostnadene for norske verft, særlig de privateide, økt kraftig.

Svekker konkurransekraften

For det fjerde: Å stille valuta tilgjengelig som reservevaluta gir noen fordeler, men det har også noen kostnader. Når verdensøkonomien vokser, trengs det mer reservevaluta. Sentralbankene kjøper mer amerikanske dollar (USD), og prisen på USD går opp.

I turbulente tider søker kapitalen til en trygg havn i USA, og USD styrker seg, slik man så under koronapandemien, da det norske finansmarkedet frøs til is før den amerikanske sentralbanken tilførte nødvendig likviditet.

I økonomiske kriser er det fortsatt USD som teller. Og når USD styrker seg, svekkes amerikanske bedrifters konkurransekraft. Kina på sin side holdt valutakursen relativt stabil og bidro dermed ikke til den naturlige balanseringen av verdens handelssystem, slik det var tenkt.

At et valutasystem som ikke har noen innebygde mekanismer for å balansere ut handel mellom ulike land, er en svakhet, ble påpekt av John M. Keynes før systemet ble vedtatt. Keynes var som kjent Storbritannias representant under Bretton WoodsBretton WoodsBretton Woods-avtalen er en avtale inngått mellom 44 stater juli 1944. Avtalen skulle regulere etterkrigstidens penge- og valutasystem. Kilde: Store norske leksikon-konferansen. Av de samlede valutareservene utgjør USD 58 prosent og euroen 20 prosent.

Trenger en dramatisk kursendring

For det femte: Nato-land har forpliktet seg til å bruke minst 2 prosent av BNP på forsvar, og ifølge Natos artikkel 3 til å ha et så sterkt totalforsvar at de kan stå imot – og hjelpe andre land – ved et eventuelt angrep. Europeiske land har vært sene med å oppfylle Natos målsetning om å bruke 2 prosent av BNP på forsvar, og produksjonskapasiteten er altfor liten.

For det sjette: USA har siden andre verdenskrig brukt lave tollsatser på import som et bidrag til allierte lands gjenoppbygging etter kriger. Først overfor Europa og Japan etter andre verdenskrig, og USA tillot det samme overfor Kina da de kom inn i WTO. Dette har ikke USA lenger råd til. Handelspolitikken vil derfor legges om, og importtoll til USA vil stige.

Realiteten er at USA må endre kurs dramatisk for å komme ut av en nedadgående spiral der de må bruke stadig mer av skatteinntektene til å betale renter på statslån. USA bruker i dag mer penger på å betale renter på statslån enn de bruker på forsvar. Historisk har stormakter som har kommet i denne situasjonen, ikke forblitt en stormakt.

Sikkerhetsgarantien forvitrer

En av dem som har analysert hvordan USA kan endre seg for å få kontroll på statsgjelden og svare på trusselen fra Kina, er Stephen Miran, leder for Council of Economic Advisers.

I fjor skrev han rapporten «A User's Guide to Restructuring the Global Trading System». I den forklarer han hvorfor dagens økonomiske politikk i USA ikke er bærekraftig, og kommer med en del mulige løsninger. En annen er USAs finansminister, den erfarne finansmannen Scott Bessent. Han har uttalt at hans overordnede mål er å få kontroll med statsgjelden.

For å få til det må det kuttes i utgifter, lånerenten må ned, og amerikansk økonomi må øke vekstkraften og konkurransekraften. For å lykkes ser den nye administrasjonen tollsatser, valutakurspolitikk og sikkerhetspolitikk som tre sider av samme stormaktspyramide.

Trussel om tollsatser er et virkemiddel for at andre land skal følge spillereglene de ble enige om i henhold til WTO, som like tollsatser og ikke bruke andre statlige virkemidler for å støtte egen eksport, samt at allierte selv må ta kostnaden for egen sikkerhet.

Utviklingen som har ledet opp til endringene man nå ser i USA, har vært varslet av mange siden Trumps første presidentperiode og Kinas og Russlands økende vekstambisjon. Kina og Russland med sine allierte er en vel så stor trussel for Norge som for USA, med vår strategiske plassering i Arktis. Realiteten er at hvis USA ikke får ned utgiftene sine, forvitrer sikkerhetsgarantien vi i dag tar for gitt. Tiden er inne for å ta ansvar selv.