USA er blitt råtten bunnplanke i forsvaret av demokratiet.

Foto: Ludovic Marin / Reuters / NTB

USA er blitt en råtten bunnplanke i forsvaret av demokratiet.

Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Det er en absurd situasjon. Demokratiene i Europa og Nord-Amerika møtes til viktige politisk-militære rådslagninger om freden i Europa. Vekselvis ledes disse møtene av britenes statsminister Keir Starmer og den franske presidenten Emmanuel Macron. Torsdag var det en stor og viktig samling i Paris.

Alle de store landene er med i denne prosessen. Alle, med unntak av ett, USA. Med vitende og vilje har amerikanerne gitt fra seg ledertrøyen i Vesten. Særlig i Nato har USA vært den naturlige sjefen. Men dessverre er det ikke et samlet Nato som nå arbeider for en styrt slutt på Ukraina-krigen. I Paris er det «koalisjonen av de villige» som holder på, mens USA kjører sitt eget forhandlingsløp med russere og ukrainere i Saudi-Arabia og andre steder.

President Donald Trump har foretatt et tydelig og lenge varslet brudd med sin forgjenger Joe Bidens politikk. Biden ville stå last og brast med Ukraina og sende våpenhjelp så lenge det trengtes. Trump, derimot, vil snarest mulig ha en avtale med russerne for å få fred. Hvis alt står i stampe på slagmarken, må partene snakke sammen. Det er ikke en skam å mene dét etter tre års ødeleggelser og katastrofale tap av liv.

Men marerittet for Ukraina, og for Europa, er at USA under Trump ikke lenger ser ut til å bry seg stort om den grunnleggende verdikampen i denne krigen. For dette dreier seg ikke om en kamp mellom to likeverdige parter, men om et despotisk Russland som fører angrepskrig med en dårlig skjult plan om å ta kontroll over hele Ukraina.

USA meldte om fremskritt under samtalene i Saudi-Arabia. Ukraina og Russland var tilsynelatende enige om å avstå fra angrep på energiforsyningsanlegg, samt inngå våpenhvile i Svartehavet. Men så kom en kontrabeskjed fra Russland. Putin vil ikke slutte med noe som helst før Vesten opphever en rekke av de økonomiske straffetiltakene mot Russland.

USA har hittil lagt mye press på Ukraina, men krevd lite fra Russland. Desto viktigere er det at europeerne holder tydelig fast på sanksjonspolitikken og på våpenhjelpen til den svake part. Det kan ikke bli noen fredsavtale uten en form for sikkerhetsgaranti til ukrainerne. Og så må Russland tvinges til å akseptere at Ukraina er et fritt, selvstendig land.

Europa trapper opp støtten til Ukraina. USA vil heller raskt komme Russland i møte. Det er grenser for hva Nato kan tåle av slike spenninger. Men forhåpentlig er findiplomater i arbeid, ikke bare i Saudi-Arabia og Paris, men i sikrere kanaler enn Signal over Atlanterhavet.