Den amerikanske senatoren John Kennedy er så tydelig han kan være. Fra talerstolen roper han ut en beskjed til Tyrkias president:
– Min beskjed til Mr. Erdogan er: Ikke gjør det! La kurderne være i fred!
Kurderne Kennedy snakker om har styrt de nordøstlige delene av Syria i over ti år. Med støtte fra blant annet USA har myndighetene i området vært helt sentrale i kampen mot terrorgruppa IS.
Men etter at Assad-regimet overraskende falt tidligere denne måneden, er skjebnen til de kurdiske selvstyremyndighetene høyst usikker.
– De syriske kurderne har store, store problemer, sier Aron Lund ved tenketanken Century International til Reuters.
Området er under press fra flere kanter:
- Tyrkia anser kurdiske YPG som terrorister, og militser med støtte fra Tyrkia presser på fra vest
- I nord skal Tyrkia ha stasjonert soldater og utstyr ved grensa, noe amerikanske myndigheter frykter er forberedelser til en storstilt invasjon
- Grupper knyttet til de nye makthaverne skal ha angrepet fra sør. De skal i en periode ha tatt kontroll over flere byer øst for Raqqa
Søndag ettermiddag publiserte tenketanken The Institute for the Study of War dette situasjonskartet. Områdene til de kurdiske selvstyremyndighetene er markert med lilla:
– Strategisk mål om bli kvitt dem
Den militære alliansen som har kontroll nordøst i Syria heter Syrian Democratic Forces (SDF). Tallene varierer, men det er anslått at SDF har 50.000 væpnede menn og kvinner i sine rekker.
Alliansen er bygd opp av flere grupper (også arabiske), men YPG blir omtalt som ryggraden til SDF.
– Vårt strategiske mål er å eliminere YPG, bli kvitt dem, sa den tyrkiske utenriksministeren Hakan Fidan til TV-kanalen NTV i forrige uke.
Tyrkia anser nemlig YPG som en del av PKK, som har kjempet en væpnet kamp for kurdisk selvstendighet. PKK er terrorlistet av flere land. Tyrkia ser på de sterke kurdiske gruppene ved Tyrkias grense som en sikkerhetstrussel.
– Erdogan føler han må være kompromissløs i kurderspørsmålet etter at ultranasjonalister i Tyrkia gjorde et godt lokalvalg, sier professor i Midtøstenstudier Brynjar Lia til NRK.
Og etter at Tyrkia støttet offensiven som endte med Assad-regimets fall, har Tyrkia øret til de nye makthaverne i Syria.
Vil oppløse kurdiske styrker
Søndag var den tyrkiske utenriksministeren i Damaskus og diskuterte Syrias fremtid med landets de facto leder, Ahmed al Shara.
Begge har et mål om å oppløse de væpnede styrkene til kurderne. De vil at kurderne skal bli integrert inn i styrker ledet av Hayat Tahrir al-Sham (HTS).
– Vi vil absolutt ikke tillate at det er våpen i landet som er utenfor statlig kontroll, hverken fra revolusjonære eller grupper i området til SDF, sa Shara i går.
Han lovte å finne en «fredelig løsning på problemet», og sa at han trodde det var etablert kontakt mellom hans egen gruppe HTS og kurderne.
Kurdiskdominerte SDF har også forsøkt å rekke ut en hånd til de nye makthaverne i landet. I nordøst har det syriske revolusjonsflagget blitt heist.
Kurderne har signalisert at de er klare for forhandlinger hvis det blir våpenhvile med gruppene støttet av Tyrkia.
I et intervju med France24 sa kommandøren Mazloum Abdi at SDF kan bli en del av en syrisk nasjonal hær hvis den blir dannet.
– Vi er klare til å diskutere denne saken med den nye regjeringen i Damaskus, sa Abdi.
Hva vil USA?
Nå er det store spørsmålet hva USA ønsker. Amerikanerne var helt sentrale i å bygge opp og trene SDF. Det er rundt 2000 amerikanske soldater i området.
Søndag forsøkte USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver å betrygge SDF. Ifølge Rudaw sa Jake Sullivan at et av de viktigste temaene i Washington nå var hvordan USA skulle «stå opp» for sine partnere.
– Vi må stå sammen med kurderne og president Bidens intensjon er å gjøre det, sa Sullivan.
Det er imidlertid bare uker igjen før Donald Trump tar over presidentskapet i USA. Det er usikkert hvordan han vil forholde seg til dette spørsmålet.
Da opprørerne stormet mot Damaskus i starten av desember skrev Trump på Truth Social:
«DETTE ER IKKE VÅR KRIG. LA DEN SPILLE SEG UT. IKKE BLI INVOLVERT!»
Under pressekonferansen i Damaskus søndag tok den tyrkiske utenriksministeren frem kalkulatoren for å hjelpe Trump. Hans budskap var at USA ville komme bedre ut ved å støtte sin allierte i Nato, enn kurderne.
– Når vi ser på de amerikanske interessene som en matematisk kalkulering – er Tyrkia eller en terrororganisasjon som PKK viktigst – Mr. Trump ser «matematikken» umiddelbart, sa Fidan.
Frykter at terrorister skal bli løslatt
Nå er flere eksperter bekymret for at kaos nordøst i Syria kan føre til fremveksten av IS 2.0.
Fransk etterretning har uttrykt bekymring for at IS benytter maktvakumet til å bygge seg opp, ifølge Le Monde.
Terrorgruppa har allerede vokst seg sterkere. I november gjennomførte gruppa 30 prosent flere angrep enn i måneden før, ifølge tall fra forskeren Charles Lister.
I nordøst er rundt 8000 menn knyttet til terrorgruppa fengslet. Det har vært rapporter om at SDF har redusert vaktholdet ved fengslene på grunn av krysspresset de står i.
Hundrevis av soldater som har voktet fengslene er sendt til andre fronter, ifølge SDF-leder Mazloum Abdi.
– Det er et akutt problem, sier professor Lia ved Universitetet i Oslo.
Ifølge amerikanerne har IS en plan om å utnytte den ustabile perioden Syria nå er inne i til å storme fengsler nordøst i landet.
– IS har en intensjon om å løslate de over 8000 IS-soldatene som nå blir holdt i Syria, sa lederen for USAs sentralkommando Michael Kurilla i forrige uke.
Dette er en strategi IS har benyttet seg av før med suksess.
Sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Truls Tønnessen, minner om at IS vokste frem etter en serie med angrep for å løslate jihadister fra fangenskap.
– FN mener at IS i Syria og Irak har rundt 1500-3000 krigere. La oss si at de får ut 4000. Da har de plutselig doblet styrken, sier Tønnessen til NRK.
– Tror du at det er en risiko for at det kan skje?
– For min del er det en bekymring at de kommer ut. Det ville vært en kraftig styrkning av IS, sier Tønnessen.
Publisert 23.12.2024, kl. 14.06 Oppdatert 23.12.2024, kl. 14.12