Unge trenger muligheter – og virkemidler som virker

DEBATT: Det er bra at Nav‑direktør Merethe P. Haftorsen i Rogaland ønsker mer satsing på unge som står utenfor arbeidslivet. Flere unge i jobb er et mål vi deler fullt ut. Nettopp derfor er det viktig at vi bruker virkemidler som faktisk gir trygghet, utvikling og varige løsninger.

Vi støtter ambisjonen om å få flere unge i jobb. Men da må vi prioritere de virkemidlene som faktisk gir varige resultater. Foto: fizkes / Shutterstock / NTB

Store svingninger svekker forutsigbarheten. Tall fra Nav viser at bruken av midlertidig lønnstilskudd har hatt betydelige utslag i år: Fra 912 personer i mai til 298 i oktober – en nedgang på 67 prosent. Når et virkemiddel varierer så kraftig, handler det ikke om at behovet hos unge endrer seg gjennom året. Det betyr at bruken er vanskelig å budsjettere og styre. Slike svingninger går direkte utover unge som trenger stabile rammer for oppfølging og utvikling.

Hva vet vi om bruken? Navs egen kunnskapsavdeling peker på at deltakere på lønnstilskudd er ofte positivt selektert – de står nærmere arbeidslivet og ville trolig fått jobb også uten tilskudd.

Viktig med rett bruk

Vi er ikke imot bruk av lønnstilskudd, dersom det brukes rett. Lønnstilskuddet skal kompensere for reelle og urimelige kostnader, ikke brukes som en generell subsidiering av arbeidsgivere.

Dette er viktige nyanser. For unge med helseutfordringer handler det om trygghet, mestring og å bygge en identitet som arbeidstaker. Det gjør man ikke i en midlertidig og subsidiert løsning uten garanti for videre ansettelse.

Den enkle måten å tenke på er ressurser og behov. Det ser vi i møte de gruppene som av mange blir sett på de som står lengst unna arbeidslivet. Et eksempel er de jobbsøkerne vi samarbeider med som har en kombinasjon av psykiske helse- og rusutfordringer. Mellom over 60 % av disse kommer i ordinære jobber uten bruk av midlertidig lønnstilskudd når vi jobber etter prinsippet om å koble ressurser og behov. I Trondheim samarbeider vi med jobbsøkere som har en uføretrygd, men som allikevel ønsker å jobbe. 66,7 % kommer i jobb. Det er ikke lønnstilskuddet som gir jobben, men ressursene den enkelte har.

Det finnes virkemidler som gir bedre utvikling og større trygghet for unge gjennom solid karriereveiledning og utvikling av selvtillit, før jobb. Tett jobbutvikling med fokus på ressurser og mestring. Støtte til å finne ordinære utdannings- og jobbmuligheter. Oppfølging når det trengs ute hos arbeidsgiver. Men kanskje mest av alt: Ordinær lønn fra første arbeidsdag.

Dette bygger selvtillit og arbeidstilknytning steg for steg.

Vi støtter ambisjonen

Unge trenger ikke «snille arbeidsgivere». De trenger rammer som holder, faglighet som utvikler og arbeidsplasser som ansetter dem på grunn av det de kan – ikke fordi det følger en støtteordning med dem. Varig inkludering skapes gjennom trygghet, kompetansebygging og reelle ansettelsesforhold som for oss alle.

Vi støtter ambisjonen om å få flere unge i jobb. Men da må vi prioritere de virkemidlene som faktisk gir varige resultater. Det handler både om kvalitet, rettferdighet og om å gi unge en reell mulighet til å lykkes i arbeidslivet.

Det finnes mye kunnskap om hva som virker og vi tror at arbeidssøkere må få utvikle seg og lære, for å kvalifisere seg til et arbeidsliv med ordinære lønnsbetingelser. Det er viktig for både selvfølelse og trivsel å ha like ansettelsesvilkår. Jobbsøkerne som er innom oss, får arbeid på grunn av sine ferdigheter og ressurser. De er etterspurt av arbeidsgivere ut fra hva de kan yte, ikke fordi det følger en ytelse med dem.