Julen kan være ekstra krevende for pårørende

DEBATT: Høytiden forbindes gjerne med varme, fellesskap og tradisjoner. For pårørende kan denne tiden være ekstra utfordrende. Når voksne står i krise, merker også barna det direkte.

For å være kunne ivareta alle rollene som pårørende er det viktig å ta vare på seg selv. Foto: Shutterstock

Vi som daglig møter pårørende i samtaler, hører ofte om engstelse for høytiden, mangel på inspirasjon og glede, lite krefter til å gjøre forberedelser til jul, og lav forventning til feiringen. For mange skyldes dette at noen i familien eller omgangskretsen er alvorlig syk, skal dø, eller befinner seg i en livssituasjon som ingen kan hjelpe dem ut av.

Vi ønsker å løfte fram noen enkle grep som kan hjelpe deg som er pårørende, eller deg som står nær noen som er det, slik at julen kan bli bedre både for barn og voksne.

Voksne må ta imot hjelp for barnas skyld

Pårørende/kreftsyke voksne trenger støtte fra nettverket, avlastning og rom for egne følelser. Å takke ja til hjelp gir mer overskudd til barna, og gir dem viktige pusterom og gode opplevelser i en krevende tid.

Barn kjenner stemningen hjemme. Å snakke med dem om sykdom, sorg, bekymring og det som er annerledes i julen, gjør dem tryggere og kan forebygge misforståelser – som skyldfølelse, frykt for smitte eller tanker om at de må «være sterke».

Når en du er glad i er syk eller har behov for omsorg, kan forventningene til «perfekte» feiringer skape press, stress og følelser av sorg eller utilstrekkelighet. Det er helt normalt å kjenne på ambivalente følelser – både glede og tristhet samtidig.

Å godta følelser kan redusere stress

For å være kunne ivareta alle rollene som pårørende er det viktig å ta vare på seg selv. Men det kan være en stor belastning å ta vare på andre samtidig som man skal ivareta seg selv.

Tillat deg å kjenne på følelsene: Det er lov å være lei seg, frustrert eller sliten. Å akseptere følelsene kan redusere stress.

Du trenger ikke å gjenskape gamle tradisjoner. Nye, enklere løsninger kan gi like gode minner. Å justere egne forventninger kan bidra til mer tilstedeværelse i de tingene man faktisk får til, og opplevelsen av en god nok jul med rom for livet slik det er.

Ta vare på deg selv!

Små pauser, frisk luft, eller en prat med en venn kan gi energi. Husk at egenomsorg ikke er egoisme – det er en forutsetning for å kunne være der for andre.

Snakk med andre pårørende, helsetjenesten eller en psykolog hvis du føler deg overveldet. Det finnes hjelp, og du er ikke alene. Ta ansvar for det du kan påvirke selv, for eksempel reaksjonene dine, rutiner og hva du trenger.

Alle mennesker har en indre grense for hvor mye stress, følelser og inntrykk vi klarer å håndtere før vi blir overveldet. Denne grensen kalles toleransevindu. Utenfor toleransevinduet blir man raskere nummen og kan få lite energi, eller man kan bli fortere hissig og irritabel.

Hva kan du gjøre for å være i best mulig balanse? Det kan være nyttig å bli oppmerksom på hvordan din kropp gir reaksjoner på at du er utenfor ditt toleransevindu, og finne ut hva du trenger for å finne balanse i kropp og følelser. For noen hjelper det å gå en tur eller snakke med noen.

Slik hjelper barna i høytiden

Barn merker stemninger og kan føle uro når situasjonen er annerledes. Åpenhet og trygghet er nøkkelen.

Skap forutsigbarhet: forklar barnet hva som skal skje, spesielt hvis tradisjoner blir annerledes enn før.

Forklar på en enkel måte: Tilpass informasjon til barnets alder. Fortell hvorfor ting er annerledes, og at det ikke er deres skyld.

Snakk med barnet: bruk ord som barnet forstår, gi rom for spørsmål, også dersom samme spørsmål kommer flere ganger. Vær ærlig og ikke pynt på eller pakk inn det som er sant.

Bevar noen tradisjoner: Selv små ritualer – som å tenne lys eller spise en favorittrett – gir trygghet og forutsigbarhet.

Gi rom for følelser: Anerkjenn følelsene. La barna uttrykke glede, savn, sinne, frustrasjon, skuffelse eller bekymring. Å anerkjenne følelsene deres og vise at alle følelser er lov, bidrar til at vi kan tåle det som er vondt sammen med dem.

Involver dem: Unngå å gi barna ansvar, men gi de små oppgaver som å pynte eller lage kort. Det gir mestring og en følelse av fellesskap.

Husk: Høytidene trenger ikke være perfekte for å være gode. Det viktigste er å skape øyeblikk av nærhet og trygghet – både for den du er pårørende til, for barna og for deg selv.