Nylig sa Arbeiderpartiet ja til generell bevæpning av politiet.
Senterpartiet og Høyre har også snudd, og det er ventet at KrF vil gjøre det samme på sitt landsmøte senere i april.
Onsdag ble det klart at et lovforslag kan være klart før sommeren.
Det går altså mot flertallet på Stortinget, og det ser ut til at folket er enige:
En NRK undersøkelse viser at flertallet er for bevæpning av politiet.
I september 2021 fikk politiet lov til å bruke elektrosjokkvåpen på permanent basis.
Foto: NTBFrykter det vil bli mer våpen generelt
– De yngre er klart mer skeptisk til bevæpning enn de eldre.
Det bekrefter Mads Motrøen i Norstat som samlet inn tallene på vegne av NRK.
For personer under 30 år svarte 40 % at de er mot forslaget.
På gata møter NRK en guttegjeng fra Østfold som har ulike meninger rundt temaet.
– Hvis politiet plutselig skal bære våpen, så vil jo de kriminelle også bære våpen, sier Gustav Hamberg.
Theodor Jansen (20), Gustav Hamberg (20), Eskil Sæther (20), Edvard Hamberg (20) og Kristoffer Falao (20).
Foto: Bård Nafstad / NRK– Vi kan jo se på USA hvordan det går der, det er våpen overalt og folk skyter hverandre hele tiden, forteller Kristoffer Falao.
Gutta er delt, men de fleste synes at man bør ha et samfunn der våpen ikke er nødvendig.
– Problemstillingen er litt mer nyansert enn svart hvit, men ideelt nei.
Tankene og meningene går igjen hos flere unge som NRK prater med:
Bård Nafstad / NRK
Hamad Qadir (18) og Isak Jahha (17)
Qadir og Jahha synes det er greit at politiet bærer våpen i enkelte tilfeller, men synes ikke noe om generell bevæpning.
De trekker frem USA som et skummelt eksempel.
– Hvis de begynner å dra fram pistolen sin hver gang det skjer noe, så synes jeg de bør droppe det, sier Qadir.
Begge er enige om at de ikke tror det vil fungere som et forebyggende tiltak.
– Åpne ungdomsklubber er kanskje lurere.
Bård Nafstad / NRK
Hope Ajulong (25)
Ajulong sier hun er delt, men heller mot ja-siden.
– Kriminaliteten øker, og det er mer våpen der ute. Det er mer fare for oss som sivile, og det er mer fare for politiet.
Samtidig frykter hun at bevæpnet politi kan skape mer provokasjon i enkelte områder.
– Det skaper kanskje en litt sånn mistillit fra politiet overfor ungdommer som er i litt mer utsatte grupper.
Bård Nafstad / NRK
David Lozowicki (34)
Lozowicki forteller at han har bodd i flere store byer med mye kriminalitet.
– Oslo sammenlignet med andre steder er veldig trygg.
Han liker ikke våpen og tror det vil ha motsatt effekt av intensjonen.
– Det er ikke en frelse for problemet, ut ifra historien er det virkelig ikke det.
Bård Nafstad / NRK
Marit Hajem (31)
Hajem mener det er en dårlig idémed bevæpnet politi.
– Vi kommer til å se mye mer våpen enn det vi har nå.
Hun understreker at Norge har en god politiutdanning.
– Men det er fortsatt individer med dårlige og gode dager, dårlige og gode beslutningsevner.
31-åringen tror at de yngre er mer skeptiske på grunn av uroen i verden.
– Vi ønsker kanskje ikke noe mer aggresjon og opptrapping av noe som helst.
Flest mot i Oslo
– Undersøkelsen er representativ for Norges befolkning, og gir en svært god indikasjon på hva de generelle trendene i befolkningen er, sier Motrøen.
Totalt 1001 personer deltok i undersøkelsen og spørsmålet lød som følger:
Er du for eller mot at politiet bør bære våpen på fast basis?
Her svarte 55 % at de er for, mens 30 % er mot. De resterende er usikre eller har ingen mening.
– Dette er bemerkelsesverdig stabile tall som vi også finner igjen i mange andre undersøkelser.
Mads Motrøen som er ansvarlig for politiske målinger i Norstat.
Foto: Nicolas TourrencBlant menn svarte 59 % at de var for og 29 % mot. For kvinnene var tallene 50 % for og 32 % mot.
– Ikke en stor forskjell, men den er klar, forteller Motrøen.
Oslo er den eneste landsdelen der flertallet er mot bevæpning av politiet.
Tror yngre er mer opptatt av demokratiske verdier
Vanja Lundgren er kriminolog og har forska på politiet i mange år.
Hun mener bevæpning av politiet vil være en fundamental endring.
– Den grunnleggende demokratiske funksjonen som politiet i Norge har, har i etterkrigstiden vært veldig nært forankra i dette å ha et sivilt preg.
Disse demokratiske verdiene tror Lundgren de yngre er mer opptatt av å bevare.
Vanja Lundgren Sørli er instituttleder for kriminalomsorgsstudier.
Foto: Christine Vatnøy– Kanskje fordi at de har vokst opp i en tid der det har vært ganske store omveltninger, men det er spekulativt.
Selv tror ikke forskeren at bevæpningen vil føre til en større trygghetsfølelse for befolkningen.
– Her har utdanningsnivået fryktelig mye mer å si.
Publisert 09.04.2025, kl. 11.45 Oppdatert 09.04.2025, kl. 11.59
English (US)