Ultraprosessert er ikke sunt

Av: Simen Øian Gjermundsen

Jobber med «Frifor»-appen

I VG 11. juni kunne man lese en kommentar om at norske forbrukere er «hysteriske» fordi vi ønsker å velge bort ultraprosesserteultraprosesserteMat som har blitt sterkt bearbeidet med mange tilsetningsstoffer og kunstige ingredienser, ofte for å forbedre smak, utseende eller holdbarhet. produkter til fordel for renvarerrenvarerMatvarer som er minimalt bearbeidet og inneholder få eller ingen kunstige tilsetningsstoffer..

Påstanden er at denne «alvorlige frykten» for det som er unødvendig tukling med maten vår, undergraver myndighetenes kostråd.myndighetenes kostråd.Offisielle anbefalinger fra helsemyndigheter om hva slags mat og drikke som er bra for helsen.

Innleggsforfatteren hevder at mange har blitt skeptiske til «kjernesunne» produkter som yoghurt, knekkebrød og grovt brød.

Men hva er egentlig det «kjernesunne» i eksempelvis yoghurt?

Det tilsatte sukkeret eller den kunstige søtningen? Den modifiserte stivelsen, stabilisatorene eller fargestoffene?

Yoghurt bør være laget av melk og melkesyrebakterier, og inneholde omtrent 4 prosent sukker.

I Frifor sitter vi på det som trolig er Norges mest omfattende database over norske matvarers prosesseringsgrad.

Slår vi opp i den og ser på yoghurt som klassifiseres som renvare, ligger sukkerinnholdet på 3–5 prosent. På de ultraprosesserte variantene ser vi derimot 10–15 prosent sukker.

Foto: FriFor

Tilsetning av sukker gjør ikke et produkt ultraprosessert, men nesten alle yoghurter tilsatt sukker er ultraprosesserte likevel.

Man kan innvende at kostrådene allerede anbefaler å begrense sukkerinntaket.

Utfordringen er at enhver forbruker da må være opplyst om hva som er forventet sukkerinnhold i yoghurt.

Er 15 prosent sukker og noe bær-aroma greit? Det er jo yoghurt?

Vet man ikke dette så hjelper det lite å lese næringsinnholdet.

Ved å bruke Frifor-appen, kan forbrukeren enklere forstå hva maten inneholder, og på den måten ta gode valg i tråd med kostrådene.

For det er absolutt ingenting i veien for å følge dem samtidig som man unngår ultraprosessert mat, i motsetning til hva flere ser ut til å tro.

Uavhengig av om kostrådene sier noe om ultraprosessert mat eller ikke, er det lite konstruktivt å rakke ned på de som ønsker å ta gode valg på egne vegne ved å kalle de «hysteriske».

Det er mange gode grunner til å velge renvarer fremfor ultraprosesserte produkter, også utover det helsemessige.

Det er ingenting «hysterisk» ved å ønske å ta informerte valg.

Å ikke ønske å bli lurt av industriens utvannede produkter, eller å ønske å opprettholde norsk matkultur er ikke et symptom på «matfrykt».

Helsedirektoratet undervurderer dessuten norske forbrukere dersom de tror de ikke er i stand til å skille mellom potetchips og knekkebrød, noe innlegget antyder.

Yoghurt bør definitivt være en del av et variert kosthold.

Jeg vil ikke antyde noe annet.

Men det er ingenting i prosesseringsdifferansen (tilsetningene som utgjør forskjellen på en ultraprosessert matvare og tilsvarende renvare) som kostrådene mener vi burde spise mer av.

En ultraprosessert, matsminket yoghurt med 15 prosent sukker og flere unødvendige tilsetningsstoffer er ikke «kjernesunn».

I tillegg er det viktig å huske at kostrådene primært er rettet mot den generelle befolkningen, og de er derfor ikke godt egnet for individuelle tilrettelegginger.

Oppfordringer om å velge lett-produkter er kanskje ikke nyttige dersom man har utfordringer med å få i seg nok næring, og har man cøliaki må man unngå gluten.

Behovene er forskjellige.

Målet med Frifor-appen er å presentere individuelt tilpasset, nøytral og lettfattelig informasjon basert på hver enkelts preferanser og behov.

Vi prøver å hjelpe.

I kunnskapsdatabasen vår kan man lære mer om hva maten inneholder, om tilsetningsstoffer, næringsstoffer, allergier, matintoleranser og mye mer.

Skrevet på en måte som er tilpasset oss forbrukere.

I produktdatabasen vår har vi unik informasjon om maten som selges i butikkene.

Informasjon jeg vil anta at Helsedirektoratet ikke har innsikt i selv.

Kanskje hadde de vært mer åpne for innspill dersom de brukte mindre tid på å motarbeide dem som forsøker å spille på lag – i stedet for å ubegrunnet beskylde dem for feilinformasjon, hysteri og fryktretorikk?