Ulovlige sprøyter tar av i sosiale medier: – Man gambler veldig

12 hours ago 2

Videoer av ulovlige og risikofylte peptider trender på TikTok
Brukere hevder å få bedre hud og gå ned i vekt, men eksperter advarer
Tollvesenet har sett en økning i beslaglagte peptider fra posten

BPC-175, TB-500 og GHK-cu.

Dette er noen av peptidene som går igjen i videoene, der unge sprøyter dem inn i sin egen kropp.

Hva er peptider?

Peptider er korte kjeder av aminosyrer, som er de samme byggeklossene som man finner i proteiner. Forskjellen mellom proteiner og peptider er at peptider er mye mindre.
Peptider kan ha mange ulike funksjoner. Noen finnes naturlig i kroppen vår, mens andre kan fremstilles syntetisk. Peptider finnes i alt fra mat til hudpleieprodukter og kjente legemidler som f.eks. Insulin og Ozempic.
Siden peptider brytes ned i mage-tarmkanalen vil de ha minimal eller ingen effekt når de tas som for eksempel tabletter eller kapsler. Derfor må de ofte injiseres for å ha effekt, og da omfattes de av legemiddelregelverket.

På TikTok rapporterer alt fra influencere, biohackere, treningsprofiler og helt vanlige folk om bedre hud, muskelvekst, reparering av skader og fettforbrenning. Det er stort sett internasjonale brukere som deler innhold.

De viser frem før- og etterbilder, filmer seg selv mens de setter sprøytene og deler erfaringer.

Dette skjer til tross for forbud og sterke advarsler mot å ta legemidlene.

VG har snakket med en mann i 20-årene, som forteller at han har tatt peptider siden januar.

Han bor i USA og er idrettsutøver, men ønsker å være anonym, fordi han er redd for konsekvensene det kan få når han returnerer hjem til Norge.

Villig til å ta risikoen

– Jeg synes det er verdt det etter researchen jeg har gjort. Jeg er villig til å ta risikoen, sier han.

Han forteller at han tar tre injeksjoner med MT1, og fem injeksjoner med GHK-cu hver uke – og at han gjør det for hudens skyld.

– Jeg har aldri fått en sånn brunfarge som jeg har nå. Nå kan jeg gå ut i solen uten å bli like brent. Jeg merker også forskjell rundt kviser. Selv om jeg spiser sukker osv., ser jeg det ikke like mye.

Mannen forteller at han tok kontakt med influenceren Braden Eric Peters, også kjent som Clavicular, som anbefalte ham å kjøpe peptider fra nettsiden Arcane Peptides.

Han forteller at han leste seg opp før han til slutt bestemte seg for å prøve.

– Har du merket noen bivirkninger?

– Jeg er klar over langtidsrisikoen, men så langt har jeg ikke merket noe. Jeg har ikke følt meg dårlig eller noe ubehag.

– Får meldinger konstant

Selv om mannen selv tar peptider, er han bekymret for at yngre ungdommer som fortsatt befinner seg i puberteten skal la seg påvirke.

Han har sett at mange i sosiale medier ønsker å tjene penger.

– Det finnes Whatsapp-grupper hvor det blir solgt, og man får det opp i feeden. Jeg får meldinger konstant med forespørsler om jeg vil kjøpe det.

Se eksempler her:

Etter litt research fikk også VGs journalist tilsendt en melding på TikTok:

– Vet ikke hva man sprøyter inn i kroppen

Josefine Eilsø Nielsen er førsteamanuensis ved Farmasøytisk institutt på Universitetet i Oslo, der hun forsker på peptider som legemidler.

Hun har en doktorgrad fra samme universitet og en postdoc fra Stanford-universitetet innenfor peptid-feltet.

VG har spurt om hun kan se på peptidene som trender på TikTok.

– Det som skremmer meg mest ved disse peptidene, er at man gambler veldig på om de følger kravene som stilles til trygg produksjon, sier hun.

For at et legemiddel skal bli godkjent i Norge, krever det enorme mengder med dokumentasjon og krav til effekt, sikkerhet og kvalitet.

Dette er reglene for bruk av peptider i Norge

Peptider til injeksjon som ikke er godkjente legemidler er ikke tillatt å importere, produsere og selge i Norge.
Hvordan produktet brukes avgjør klassifisering: Som hovedregel vil inntak via munnen være kosttilskudd, påføring via hud være kosmetikk, og via injeksjon i vev eller blodbanen være legemidler.
Produkter med medisinske eller terapeutiske påstander klassifiseres oftest som legemidler. Det vil si at de for eksempel påstås å behandle, forebygge eller kurere sykdom.

Kjøp og bruk:

Det er ikke lov til å kjøpe peptider til injeksjon fra utlandet.
Slike legemidler kan kun selges av godkjente apotek i Norge.
Noen peptider er klassifisert som dopingmidler. Disse er det forbudt både å kjøpe og å bruke med mindre legemiddelet er forskrevet av lege og kjøpt i lovlige apotek.

Bestilling og sending:

Peptider til injeksjon er reseptpliktige.
Kun apotek og deres registrerte nettapotek kan lovlig selge og sende legemidler til privatpersoner i Norge.
Det er forbudt for privatpersoner å bestille reseptpliktige legemidler fra utlandet som leveres via postforsendelser til Norge.

Det er Direktoratet for medisinske produkter (DMP) som bestemmer om et legemiddel er godkjent i Norge. For å godkjenne et legemiddel må produsenten få markedsføringstillatelse (MT), det vil si tillatelse til å selge legemiddelet. Godkjenning skjer i all hovedsak gjennom det europeiske samarbeidet. Norge er del av dette gjennom EØS-avtalen.

Peptidene som selges på nettsidene og gjennom sosiale medier følger ikke nødvendigvis disse kravene, forteller Nielsen.

– Man vet jo egentlig ikke hva det er man sprøyter inn i kroppen. Jeg fant f.eks. en vitenskapelig artikkel om TB-500, hvor forskerne hadde kjøpt mange av disse preparatene på nett. Så hadde de gjort kjemiske analyser og funnet ut at mange av dem ikke inneholdt TB-500, men helt andre ting.

– Så det føles jo som man gambler, eller tar ganske stor risiko for potensielt liten nytte, sier hun.

Kritisk til effektene

Nielsen forteller at mengden forskning og kliniske studier varierer, men at svært få av de populære peptidene har blitt testet på mennesker.

Hun er kritisk til effektene som promoteres på nettsidene og i sosiale medier, og påpeker at aktørene ofte markedsfører produktene sine basert på empiri.

Stoler du på helsetips fra TikTok?

aJabNeicNoen ganger

– De skriver ting som «Jeg har aldri hatt det så bra i kroppen», men mange av brukerne kan oppleve placeboeffekter, fordi de bevisst ser etter en effekt.

Dette sier hun om de påståtte effektene:

– Hva tror du er grunnen til at de ikke har kommet lenger med forskningen?

– Det er kanskje et tegn på at man ikke har funnet den kliniske effekten som man ønsker for at et legemiddelfirma skal kjøre gjennom alle disse kliniske studiene som skal til for å få disse peptidene godkjent som legemidler.

Et grått marked

Populære peptider som injiseres på TikTok blir av flere kalt «gråmarkedspeptider».

Nettsidene som selger disse har funnet et slags juridisk smutthull eller gråsone, ved å si at produktene kun skal brukes til research. Disse er ikke laget for bruk på mennesker.

– Peptider for bruk i laboratorieforsøk er produsert under helt andre krav og forhold enn det som kreves for legemiddelproduksjon. Derfor merkes de ofte med «Research Use Only». Produsenten sikrer seg mot søksmål, sier legemiddelinspektør i DMP, Line Saxegaard, til VG.

Line Saxegaard

Legemiddelinspektør i Direktoratet for medisinske produkter (DMP)

Et eksempel er nettsiden til Arcane Peptides, der følgende melding kommer opp på skjermen:

Direktoratet for medisinske produkter (DMP) opplyser til VG at legemidler til forskningsbruk i Norge krever import- eller kjøpetillatelse fra DMP, som kun gis til virksomheter med legitimt behov.

Selv om enkelte peptider oppgis å inngå i legemidler som er under klinisk utprøving, er ikke produktene som tilbys via mange nettsider og i sosiale medier de samme som brukes i studiene, forteller hun.

Omfattende økning

DMP sier det er en omfattende økning av slike nettsider i store deler av Europa, inkludert Norge.

– Det siste året har vi stengt ned eller blokkert i overkant av 100 nettsteder hvor det foregår ulovlig markedsføring eller salg av legemidler, sier Saxegaard.

Tall fra Tollvesenet viser en jevn økning i beslaglagte peptider siden sommeren i fjor, særlig av GLP-1-analoger:

Fra 17 beslag i januar i fjor, til 43 beslag i juli i fjor og 339 beslag i januar i år.
De fleste av beslagene blir gjort i postforsendelser.

Dette sier Tollvesenet

Seksjonssjef i Tollvesenet Sondre Hammerstad, som blant annet kontrollerer postforsendelser på Postens terminal på Lørenskog, forteller til VG at mange av sendingene kommer fra land i Asia, særlig Kina.

I tillegg kommer en del fra Storbritannia.

– Dersom vi stopper slike varer, vil de bli tilbakeholdt. Mange saker ender med destruksjon og i alvorligere tilfeller kan det føre til anmeldelse – blant annet ved funn av doping, sier han.

Disse bildene er tatt fra et beslag i februar i en postforsendelse fra Kina, på Østlandsterminalen:

DMP synes økningen er urovekkende.

– Vårt klare råd er å ikke bestille peptider til injeksjon på internett, sier Saxegaard.

Injiserer sprøytene selv

Å bestille peptider på hetteglass og sette sprøytene selv kan innebære stor risiko, mener førsteamanuensis Nielsen.

– Det er ikke bare å kjøpe hvilken som helst sprøyte på apoteket og få satt det riktig. Så den mangelen på opplæring i injeksjonsteknikk ser jeg på som et kjempestort problem. Det kan lede til at man f.eks. setter det for dypt, og du får en annen effekt og andre bivirkninger.

Selve hetteglasset burde man også være obs på – se video:

Nielsen forteller at det stilles strenge krav til emballasje, oppbevaring og dokumentasjon på holdbarhet.

– Dette kan man ikke være sikker på at de har testet. Så vet man jo heller ingenting om hvordan produktene har vært oppbevart, eller hvordan de blir oppbevart under transport, hvis det bare sendes i vanlig post.