UiS skal ikke være en blek kopi av et gammelt universitet

KRONIKK: Prosessen med å ansette ny rektor ved Universitetet i Stavanger (UiS) for innsettelse i august 2027 har startet. Selv har jeg ingen personlige ambisjoner om makt eller en mer ergonomisk kontorstol, men jeg har enorme ambisjoner på vegne av universitetet vårt.

Nåværende rektor ved UiS, Klaus Mohn. Foto: Pål Christensen

Skal UiS bidra til at regionen fortsetter å levere på vårt fulle potensial, må vi slutte å snakke om endring, nyskaping og transformasjon som om det var et obligatorisk nettkurs i HMS. Vi må begynne å utøve ledelse – med ryggrad og strategisk teft, og vi må begynne med oss selv. For ledelse er ikke noe man er, det er noe man gjør.

Som professor i ledelse ser jeg ofte organisasjoner som minner om en middels vellykket selskapsdans på glattisen. Noen tråkker hverandre på tærne, andre glemmer takten helt, mens enkelte står på sikker grunn og sender bekymrede e-poster om at musikken er for høy. Her på UiS sitter vi på en gullgruve, men vi er mørkredde og lider av dårlig selvtillit. Vi sitter på en enorm kapital av kunnskap og erfaring som bare kan forløses om vi slutter å behandle inkludering, nyskaping og transformasjon som politisk korrekt, fargerik pynt i en årsrapport ingen leser.

Ikke være en blek kopi

Vi unngår etter beste evne debatter om hvorvidt universitetet vårt har en funksjonell kultur eller ei. Debatter vi skal være glade for uansett hvor lavt volumet er, da det er i friksjonen det oppstår varme. Det er i de ubehagelige samtalene vi finner grobunn for vekst. Skal vi lykkes, må vi dyrke et reelt kognitivt mangfold. Da holder det ikke å rekruttere folk som ser forskjellige ut hvis alle er programmert til, og belønnes for å tenke likt. Vi må ha mot til å slippe til de som tenker annerledes enn oss selv, de som utfordrer våre etablerte sannheter, og de som ser problemer og løsninger der vi andre bare ser blindveier. Uten dette mangfoldet ender vi opp som et ekkokammer i selvvalgt isolasjon.

Jeg drømmer ikke om at UiS skal bli som noe annet universitet. Jeg har en ambisjon om at andre skal drømme om å bli som UiS. Vi skal ikke være en blek, vestlandsk kopi av de eldste institusjonene som lukter av mose og eksamensbesvarelser fra forrige århundre. Nei, vi skal være originalen som andre ser opp til. Ja, som andre vil kopiere.

Dette krever at vi slutter å peke på departementer, andre universiteter, og næringslivet, og heller tar ansvar for det vi faktisk eier selv: Vår egen adferd. Vi kaster bort verdifull tid på å irritere oss over ting vi ikke har innflytelse over, mens vi overser det enorme handlingsrommet rett foran nesen vår. Ekte ledelse er å være det irriterende gode eksempelet som gjør det umulig for andre å ikke følge etter.

Her er 10 ting vi ikke bør være:

• Et ekkokammer: Vi skal ikke bare nikke til hverandre mens vi later som vi er enige.
• En regel-rytter: Vi skal ikke la byråkratiske kjepper stanse gode ideer.
• En blåkopi: Vi skal ikke prøve å være et dårligere Oslo eller Bergen. Vi er Stavanger.
• En klagemur: Vi skal ikke syte over maktforhold og ‘urettferdighet’.
• Et lukket tårn: Vi skal ikke isolere oss. Vi er til for samfunnet, ikke omvendt.
• En fryktkultur: Vi skal ikke ha studenter eller ansatte som er redde for å si meningen sin.
• En sinke: Vi skal ikke vente på at «systemet» endrer seg før vi tar første skritt.
• En fasadepusser: Vi skal ikke bruke mer tid på brosjyrer enn på faktisk innhold.
• En detaljstyrer: Vi skal ikke kvele fagmiljøene med unødvendig kontroll.
• En tilskuer: Vi skal ikke sitte på gjerdet mens resten av verden endrer seg uten oss.

Her er 10 ting vi bør gjøre:

• Dyrk kognitivt mangfold: Slipp til de som tenker annerledes – det er der nyskaping og transformasjon starter.
• Fei for egen dør: Ledelse starter med egne valg, ikke med å forkynne for andre. Vi må lede med eksempel.
• Kreativitet som grunnmur: Slipp skaperkraften fri i alle ledd. Innovasjon dør i regneark.
• Menneskelig ledelse: Sett mennesket først. Alltid.
• Eierskap til handlingsrommet: Bruk energien på det vi faktisk kan kontrollere her og nå.
• Våg å feile: Del dine bommerter offentlig så vi alle kan lære av dem!
• Strategisk realisme: Finn ut hvor vi er eller kan bli Norges- og verdensledende, og prioriter disse aktivitetene (vi bør være topp tre i Norge i alt vi gjør).
• Demokrati i høysetet: Et levende akademisk demokrati er en styrke, ikke en hindring.
• Løs morgendagens floker i dag: Ikke vent på fremtiden. Vi er de som tegner kartet.
• Finn meningen i arbeidet: Gjør jobben din til noe som gagner både deg og samfunnet.

Skape fremtiden sammen

Jeg avslutter med en hypotetisk tanke om tre spesifikke endringer jeg ville jobbet for som rektor ved UiS:

Full HR-autonomi: HR-direktøren skal rapportere direkte til styret, ikke rektor. HR må bli en uavhengig vaktbikkje som prioriterer organisasjonens helse og formål over lederes bekvemmelighet. De skal ha mandat til å blåse i fløyta og overstyre ledere på alle nivåer – inkludert rektor – dersom prosesser eller beslutninger bryter med våre kjerneverdier og samfunnsoppdrag.

Oppgjør med unødvendig hierarki: Vi trenger en flatere struktur for å sikre raskere og mindre politiske beslutninger. Jeg vil fjerne pro-rektor-rollen og heller gi dekanene et tydelig porteføljeansvar for hele universitetet (f.eks. innen forskning eller utdanning). Mer handling, færre flaskehalser.

Etablere et slagkraftig UiS-råd: Vi skal slutte å ta de store avgjørelsene i lukkede rom. Jeg vil etablere et råd med 12 faste medlemmer – inkludert Studentorganisasjonen ved UiS, ansattrepresentant, Næringsforeningen, dekaner, direktør og HR direktør – som skal involveres i alle strategiske diskusjoner. Dette sikrer at vi faktisk lytter til de vi er til for.

La oss samle oss om det viktigste: Å gjøre hverandre, Rogaland og verden, litt bedre hver eneste dag. Fremtiden er ikke noe som skjer oss. Fremtiden er noe vi skaper sammen.