UiO kunne ikke tilrette­legge for fødsel

– Jeg stresset med vilje for å forsinke fødselen, slik at jeg besto obligatorisk undervisning.

Det forteller Camilla Kyrkjebø Hjønnevåg. Hun studerer til å bli klinisk ernæringsfysiolog ved Universitetet i Oslo, og fødte sitt andre barn i fjor høst.

Hjønnevåg ønsket å fortsette på studiet i stedet for å gå ut i permisjon.

– De hadde ingen mulighet for tilrettelegging for meg siden jeg ikke ville ta permisjon, og de kunne heller ikke svare på om fødsel var gyldig fravær, forklarer hun og legger til:

– Hvis fødsel hadde skjedd to dager før, på obligatorisk undervisning, så hadde ikke jeg kunnet ta dette studieåret.

Hjønnevåg og studievenninna Kristine Ramsland forteller begge om opplevelser knyttet til dårlig tilrettelegging ved medisinsk fakultet ved UiO.

– Vi opplever en følelse av maktesløshet, fordi man står mot et så sterkt og rigid system som ikke følger lovverket, sukker Ramsland.

Operasjon for å hindre kreft ble ikke godkjent

Ved universiteter og høyskoler er det flere emner med obligatoriske undervisningskrav for å kunne ta eksamen. Oppmøtekrav varierer fra emne til emne.

Det er også lovpålagt å tilrettelegge for studenter med særskilte behov eller funksjonsnedsettelser.

Ramsland forteller at hun i desember i fjor fant ut at hun hadde alvorlige celleforandringer i livmorhalsen.

Hun ble redd en operasjon ville havne på en dag med obligatorisk undervisning.

– I emnet kunne vi ikke være borte i mer enn én dag, uansett årsak til fraværet. Det betyr at en operasjon for å hindre videre utvikling av kreft, ikke ville være godkjent som fravær, forteller hun og legger til:

– Jeg søkte om tre dager fravær for operasjonen, men fakultetet ville ikke behandle søknaden før jeg fikk endelig operasjonsdato.

Så ringte sykehuset og Ramsland skulle hasteopereres to dager senere.

– Jeg sendte da en oppdatert søknad, som jeg fikk avslag på nesten to uker etter operasjonen, sier hun.

Ramsland sier videre at det var flaks at operasjonsdagen havnet på første dag etter fullført obligatorisk undervisning i emnet.

Les svarene fra Universitetet i Oslo lenger ned i saken.

– Følger ikke loven

Både Ramsland og Hjønnevåg har sendt inn klager på avslag om tilrettelegging til universitetet.

– Jeg opplever at fakultetet ikke følger loven slik de skal. Og at det ikke er noen som passer på at universitetet følger loven. Jeg føler meg ganske overkjørt, sukker Hjønnevåg.

– I min sak, som skal til behandling i UiOs nemnd for studentsaker, har fakultetet leid inn eksterne advokater for å argumentere for at jeg ikke skulle hatt rett på tilrettelegging, sier Ramsland.

NRK har snakket med flere som opplever dårlig tilrettelegging på universiteter og høyskoler rundt om i landet.

Mangelfull tilrettelegging ved ADHD-diagnose, belastningssykdom og dysleksi er noe av det som blir nevnt.

Kaja Ingdal Hovdenak, leder i norsk studentorganisasjon, mener det er uholdbart at studenter opplever dårlig tilrettelegging.

– Generelt tror jeg ikke at det alltid handler om hva som er mulig å få til av tilrettelegging ved skoler, men heller mangel på vilje for å legge til rette fordi det er mer ressurskrevende å gjøre det, sier hun.

– Ikke sånn vi skal holde på

Magnus Løberg, studiedekan på medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo, forteller at sakene knyttet til Hjønnevåg og Ramsland ble for dårlig håndtert.

– Vi har ikke formidlet informasjon om tilrettelegging på en god måte, og har heller ikke klart å lage gode opplegg for å ta igjen tapt undervisning. Jeg skjønner at det har skapt mye usikkerhet hos disse studentene, sier han og legger til:

– Det er ikke sånn vi skal holde på.

Ramsland og Hjønnevåg mener fakultetet bryter loven. Det er ikke Løberg enig i.

– Vi er godt kjent med lovverket knyttet til tilrettelegging. Vi gjør individuelle vurderinger av alle søknader, og forsøker å gjøre tilretteleggingen i best mulig grad, sier han.

Løberg forteller videre at fakultetet bruker av og til et eksternt advokatfirma for å håndtere studentsaker.

– Vi ønsker å gjøre dette riktig, og når vi ikke har den kompetansen som er nødvendig, eller den kapasiteten som trengs for å håndtere dette innenfor rimelig tid, som åpenbart ikke har skjedd her, så er det noe vi må bruke ressurser på eksternt for å få løst på en god måte.

Løberg understreker at de tar med seg disse sakene videre, og skal jobbe med å bli bedre.

Se hele svaret til Løberg nederst i saken.

Ønsker digital undervisning

Hjønnevåg og Ramsland, som begge er småbarnsforeldre, trekker frem tilgang til «streaming» av forelesning som en nyttig måte å tilrettelegge på.

– Å få barn medfører mer fravær fra forelesninger, på grunn av graviditetskvalme, sykdom hos barn, barnehageinnkjøring og planleggingsdager i barnehage, sier Hjønnevåg og legger til:

– Derfor er det problematisk at fakultetet ikke tilrettelegger forelesninger når man ikke kan møte opp fysisk.

Løberg, ved UiO, forteller at streaming av forelesninger har blitt brukt i få tilfeller, men at det i utgangspunktet ikke er en praksis de ønsker.

– Vi har ingen planer om å gjøre det i større grad enn det vi gjør i dag. Vi mener at tilstedeværelse gir studentene mer utbytte, forteller studiedekanen.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland forventer at institusjonene handler i tråd med bestemmelsene i loven.

– Det er viktig at studenter kan fullføre utdanningen og komme ut i jobb. Er det en ting Norge trenger i årene fremover, er det folk med kompetanse, forteller hun.