1 hour ago
3
– Det er en risiko for at pasienter i en svært sårbar situasjon kan bli utnyttet.
Det sier Ingebrigt Røen, sykehusprest ved St. Olavs hospital i Trondheim og styreleder i Norsk palliativ forening, til TV 2.
Reaksjonene hagler etter at TV 2 omtalte private dødsdoulaer som tilbyr støtte til dødssyke mennesker i livets siste fase.
Anita (51) har fulgt over 40 personer inn i døden. Nå vil flere bli som henne
Et samlet fagmiljø retter skarp kritikk mot det voksende fenomenet.
– Vi er bekymret for at pasienter og pårørende som står i en desperat situasjon kan bruke store summer på tjenester uten dokumentert helsefaglig kompetanse, sier Røen.
Han representerer blant annet sykepleiere, fysioterapeuter, sosionomer, ernæringsfysiologer og prester innen palliasjon.
Det palliative fagmiljøet skal sikre lindring og best mulig livskvalitet for pasienter og pårørende med en livstruende eller uhelbredelig sykdom.
Nå reagerer flere på fremveksten av kommersielle krefter innen feltet.
Siden 2024 har Anita Bjølge-Oller drevet Dødsdoulaskolen i Norge i Oslo.
Der kurses såkalte «dødsdoulaer» gjennom et helgekurs etterfulgt av seks måneders hjemmeskole. Det hele til en pris på 16.000 kroner.
Manglende krav til forkunnskaper og uklar kompetanse vekker bekymring blant fagmiljøet.
Skeptisk til kompetansen
Flere i fagmiljøet reagerer på at kursingen kan fremstå som en form for fagutdanning.
– Vi er skeptiske til hva kunnskapsnivået faktisk er.
Det sier Ingeborg Skulberg, overlege ved palliativ avdeling ved Akershus universitetssykehus og leder i Norsk forening for palliativ medisin.
– Det er en svært kort skolering i forhold til andre som møter pasientene og pårørende, som har en lang utdanning og etterutdanning i palliasjon, sier hun.
Manglende offentlig kvalitetssikring og faglig forankring vekker også bekymring.
Palliativ medisin er ikke kompetanse som kan tilegnes gjennom et kurs, men krever mangeårig utdanning, erfaring og bred kompetanse, forteller Røen.
– Vår erfaring er jo at det er ganske krevende felt å jobbe på. Et kort kurs kan ikke erstatte flerårig utdanning og klinisk erfaring.
Til TV 2 fortalte dødsdoula Bjølge-Oller at flere av doulaene har «relevant praksis» fra blant annet palliative avdelinger eller begravelsesbyråer.
Men verken Norsk palliativ forening eller Norsk forening for palliativ medisin kjenner til organisert praksis for dødsdoulaer ved palliative enheter.
Både Røen og Skulberg sier de knapt hadde hørt om fenomenet «dødsdoulaer» før TV 2 tok kontakt.
– Det vil være svært problematisk dersom palliative avdelinger på noen måte bidrar til å gi inntrykk av en offentlig faglig godkjenning eller sertifisering av en ordning som ikke er kvalitetssikret, sier Røen.
– Kommersialisering
Til TV 2 sa dødsdoulaskolens grunnlegger Bjølge-Oller at gründerferdigheter er avgjørende for å lykkes som dødsdoula.
Også «oppstart av egen bedrift», «prissetting og budsjettmodell» og «effektive strategier for markedsføring» står på læreplanen.
– Når deler av utdanningen samtidig handler om etablering av egen virksomhet, mener vi det er grunn til å stille spørsmål ved både rolleforståelse og kommersialisering, sier Røen.
KRITISK TIL «PENSUM»: Fagmiljøene reagerer på Dødsdoulaskolens læreplan. Foto: Skjermbilde / Dødsdoulaskolen i Norge sine nettsider.Dødsdoulanes timepris ligger på rundt 1200 kroner.
TV 2 har tidligere omtalt en kunde som betalte opptil 20.000 kroner for tjenester over tid.
– Så sant de er samtykkekompetente, må jo folk velge selv hva de ønsker å bruke penger på, sier Skulberg.
Samtidig frykter hun at sårbare mennesker kan bli utnyttet.
– Det som er bekymringen vår, er at i en dødsprosess er folk veldig engstelige og lettpåvirkelige.
– Sårbare mennesker
Røde Kors har tidligere pekt på at flere dør alene og at behovet for støtte i livets siste fase har eksplodert.
Fagmiljøet understreker at denne trenden er reell.
– Det vanligste er veldig engasjerte pårørende. Men vi møter mange ensomme eldre uten særlig kontakt med pårørende, sier Skulberg.
Røen reagerer på at dødsdoulaene tilbyr tjenester som koordinering av hjemmedød eller oppfølging gjennom hele sykdomsforløpet.
– Koordinering av komplekse palliative forløp krever høy helsefaglig kompetanse.
Oppgavene innebærer medisinske vurderinger, juridiske avklaringer, etiske dilemmaer og tett samarbeid mellom mange tjenester, forteller han.
Han peker på at Norge allerede har et omfattende rammeverk innen palliativ medisin med både profesjonelle og frivillige aktører, som Røde Kors, som er kvalifisert.
– De frivillige tilbudene er kvalitetssikret gjennom etiske retningslinjer, taushetsplikt og samarbeid med helsetjenesten. Dette er tilbud som er gratis og som er kvalitetssikret.
Vil styrke det offentlige
Både Skulberg og Røen mener løsningen er å styrke de offentlige tjenestene, ikke å overlate oppgavene til private aktører.
– Det er uheldig at døden kommersialiseres. Det skaper forskjeller og kan risikere å utnytte mennesker i en sårbar situasjon, sier Røen.
Skulberg frykter også at kommersielle tjenester kan skape økt ulikhet.
– Det kan skape forskjeller der de som har økonomiske ressurser får et mye bedre tilbud enn andre, sier hun.
Fagmiljøet mener at man bør styrke de offentlige tjenestene og de frivillige tjenestene.
– Vi må ikke overlate sentrale oppgaver til private kommersielle aktører uten dokumentert kompetanse eller tydelig ansvar, sier Skulberg.
Svarer på kritikken
– Jeg er helt enig i at vi trenger sterke offentlige palliative tjenester, og jeg mener ikke at private aktører skal erstatte dette tilbudet.
Det sier dødsdoula Anita Bjølge-Oller.
At «gründerferdigheter» er en del av kursingen, mener Bjølge-Oller er nødvendig.
– Mange som utdanner seg hos oss kommer fra omsorgsyrker. Derfor mener vi det er viktig å være åpne om økonomi, grenser, kommunikasjon og profesjonell praksis.
Hun mener timeprisen på 1200 kroner reflekterer både den fysiske og emosjonelle tilgjengeligheten som dødsdoulaene tilbyr.
– Det er viktig for meg at mennesker som tar kontakt gjør informerte valg. Vi støtter fullt ut behovet for etisk bevissthet i møte med mennesker i sårbare situasjoner.
Hun mener kommersielle tilbud ikke skal erstatte, men supplere de offentlige tjenestene.
– Våre tjenester er ikke medisinsk behandling. Rollen handler først og fremst om tilstedeværelse, praktisk avlastning og emosjonell støtte til både den døende og de pårørende, før, under og etter dødsprosessen.
Politisk initiativ for bedre tilbud
– Dødsdoulaer er ikke helsehjelp og kan ikke erstatte tjenestenes ansvar.
Det sier statssekretær Ellen Rønning-Arnesen i Helse- og omsorgsdepartementet til TV 2.
Hun mener fagmiljøet peker på en reell utfordring, og understreker at palliativ omsorg må styrkes i det offentlige.
– Omsorg ved livets slutt skal være et offentlig ansvar, og tilgang til slik støtte bør ikke være avhengig av lommeboken til den enkelte familie.
Helsedirektoratet jobber nå med en ny veileder for å heve kompetansen, øke kapasiteten og sikre bedre samhandling.
Målet er å styrke dialogen mellom pasienter, pårørende og helsepersonell.
– Ingen skal måtte dø alene dersom de ikke ønsker det. Det er viktig at personer med behov for lindrende behandling og omsorg får et trygt og helhetlig tilbud.
– Frivillige tilbud, som Røde Kors, er et viktig supplement, men de kan ikke erstatte de offentlige tjenestenes ansvar, sier Rønning-Arnesen til TV 2.
English (US)