2 hours ago
4
Inne i en gammel laboratoriebygning høres vakker ukrainsk sang.
Kvinnestemmene bærer preg av et langt liv. Inne på fellesrommet sitter konene med skaut og kofter.
Sammen holder de humøret oppe og ønsker TV 2s team inn.
De som bor her har mistet alt. De har ingen familie, de er evakuerte eller husløse etter russiske angrep. Hjemlengselen er sterk.
Gikk åtte mil
Jelena er en av de eldste på hjemmet. Hun flyktet på sine egne bein fra den lille byen Vovtsjansk i Kharkiv fylke da russerne tok kontroll.
Etter å ha gått åtte mil ble hun funnet og fraktet til dette gamlehjemmet som drives på frivillig basis av Olga.
– Jeg har så lyst til å dra hjem! Jeg ville rømt dit i dag, men de lar meg ikke, sier Jelena til TV 2.
For Jelena har ikke noe hjem å reise tilbake til.
I likhet med de andre på hjemmet har hun heller ingen familie som kan ta vare på henne.
Får ikke en eneste krone
Arkitekten Olga kjemper en daglig kamp for denne gruppen, som ofte er usynlig for de fleste.
Her har hun skapt et fristed for eldre og syke som har mistet alt i krigen.
– Vi lever godt her. Alt er bra. Alle er snille, alt er fint og vi har alt vi trenger, sier Gyda positivt.
– Det er bare én ting som plager oss. Hvorfor kriger de fortsatt? Hvorfor angriper de oss?
Så stemmer konene i en ny sang. En sang om kjærlighet.
I Ukraina finnes ingen offentlige aldershjem, eller steder man kan bo når man trenger hjelp til alt i livets siste fase.
Hver dag sørger Olga og de ansatte for mat, stell og pleie til 55 mennesker som ikke lenger har noen pårørende.
De tar også til seg hjemløse dyr.
Arbeidet er tungt, og ressursene er knappe. Olga forteller at de må klare seg helt uten støtte fra det offentlige.
– Myndighetene støtter oss ikke. De bruker penger på belysning og pynt i byene, men vi får ikke en eneste hryvnja (Ukrainas valuta, red.anm.), sier Olga til TV 2.
Ingen steder å flykte
For mange av beboerne her er hverdagen preget av minner om det som en gang var.
Blant dem er Nadia (65) fra Kupjansk. Hun kom til senteret etter at huset hennes ble lagt i grus av russiske raketter.
Nadia ble hardt skadet og lå to måneder på sykehus med åpne brudd i beinet, men nå har hun begynt å gå igjen.
– Det er flott her. Alt er bra, sier Nadia takknemlig.
Utenfor uler flyalarmen. Det er en lyd beboerne har blitt vant til, for alarmen går stadig vekk.
Til tross for faren, blir de værende på rommene sine.
– Vi har ikke egnede tilfluktsrom. Halvparten av pasientene våre er helt sengeliggende, og det er umulig å flytte dem hver gang alarmen går, forklarer Olga.
Holder humøret oppe med sang
Selv om hverdagen er preget av krigens alvor, forsøker Olga å skape et hjem med glede og verdighet. De har kjøpt høner, tatt til seg gamle hunder og anlagt en liten kjøkkenhage.
Olga forklarer at mange av pasientene gradvis mister ferdighetene sine og blir som barn igjen.
Da er det viktig å skape gode opplevelser som minner om barndommen.
Kateryna Ivanovna på 91 og et halvt år og Zinaida på 93 er blant dem som holder humøret oppe med ukrainske sanger.
De hjelper til så godt de kan med å skrelle poteter og vaske gulv.
Olga har store planer for fremtiden, til tross for at de mangler penger til å installere solcellepanelene de har fått fra Tyskland.
Hun drømmer om å bygge et bibliotek og en restaurant for de eldre.
– Jeg vet hvorfor jeg gjør dette. Disse menneskene har ingen andre. Hvis de skal dø, skal de i hvert fall få dø i en stor familie, på et trygt sted og med folk som har tålmodighet, sier Olga.
English (US)