Tviholder på skatteforlik: – Alle må ikke være med

16 hours ago 4

Stoltenberg vil etter valget invitere til nytt skatteforlik som favner bredt over midtstreken i politikken.
Han sier det viktige er at forliket skal gå på tvers av de politiske blokkene, ikke at alle partiene er med.
Han kommer med tre grunnpilarer til forliket.
SV er kritiske, mens Senterpartiet er mer åpne for forliket.

– Jeg mener det er på tide med en opprydning i norsk skattesystem, slår Stoltenberg nok en gang fast til VG.

Onsdag besøkte han Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen, der over 650 økonomistudenter hadde møtt opp i aulaen for å høre finansministeren snakke.

Etter at Stoltenberg har vært igjennom litt om oljefondet, pensjonsreformen og eldrebølgen, får studentene stille sine spørsmål.

– Rekk opp hånden alle her som vil fjerne formuesskatten, spør en av studentene, og de som tørr å vise hva de mener rekker opp hånden.

Stoltenberg svarer at han godt kan se på formuesskatten, men at det må være en del av en helhet: et skatteforlik.

– Alle skattesystemer trenger vedlikehold og omlegging med jevne mellomrom. Økonomiene endrer seg. Vi har gjort det før og bør gjøre det igjen, sier Stoltenberg til VG etterpå.

Tut tut!

Han viser til sin favorittepisode av NRKs Arbeiderparti-serie «Makta», nemlig episoden der finansminister Per Kleppe på et proppfullt valgkamp-tog med statsråder, rådgivere, journalister og alkohol, avslører at regjeringen vil innføre et rentetak.

Det var starten på skatteforliket i 1992, som Ap, Høyre, SV, KrF og Senterpartiet stilte seg bak.

– Det mener jeg er måten å gjøre det på. Da oppnår vi to ting: Det gir oss forutsigbarhet i et oppsplittet politisk landskap som skifter, og for det andre oppnår vi at politikerne tar ansvar både for de populære og de upopulære avgjørelsene i en skattereform, sier Stoltenberg til VG.

Eller som han sa til Bergen Næringsråd tidligere på dagen: «Det er adelsmerket i norsk politikk at Arbeiderpartiet og Høyre ble med på det», om forliket i 92.

– Men parkerer det ikke debatten om skatt, som er et av de få politiske temaene der vi faktisk ser forskjellene på høyre- og venstresiden i norsk politikk?

– Jeg vil gjerne ha debatt om skatt, og jeg er helt sikker på at vi kommer til å fortsette å ha debatt om skatt selv om vi lager et forlik. Vi har hatt et skatteforlik før, og vi hadde masse skattedebatt etter det også, sier han og fortsetter:

– Det er ikke sånn at vi må være enige om alle satser og alle elementer, men vi må være enige om noen flere hovedelementer og bærebjelker. Det aller viktigste er at vi sikrer et mer rettferdig skattesystem som legger til rette for mer verdiskapning.

Vil ikke være presis

– Jeg har prøvd å skjønne hva du vil gjøre med skattene. På den ene siden lover Ap at skattenivået skal være uendret, samtidig åpner dere for å se på inntektsskatten, formuesskatten, og ja, alt. Hva vil du egentlig?

– Jeg har ikke en fiks ferdig reform gjemt i skrivebordsskuffen min. Jeg og regjeringen har noen ideer om hvilken retning en sånn reform kan ta. Men det som er hele poenget med en reform er å sette seg ned med eksperter, fagfolk og andre politikere og se hva vi kan få til, sier han.

Stoltenberg viser til arbeidet med pensjonsreformen som trådte i kraft i 2011, og at han ikke kunne si hva resultatet ville bli da jobben startet i 2001.

– Jeg ser at det er behov for endringer og omlegging, og behov for å skape mer stabilitet. Da er det ikke mulig eller riktig, å være for presis. Det vil bare vanskeliggjøre arbeidet med en reform. Jeg skjønner veldig godt at du spør, men det er mer en retning og en idé.

HVEM ER MED? Aps slagord «alle skal med» gjelder ikke for skatteforliket, her la han det frem i vinter. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Er det ikke litt rart å gå til valg på en idé, og ikke et svar til folk som lurer på hva dere vil?

– Det er noen ting vi har sagt, sier Stoltenberg og legger frem hva han ikke vil ha i reformen:

Øke det samlede avgift- og skattenivået
Innføre arveavgift
Øke selskapsskattesatsen

– Men det er veldig mange andre håndtak i et skattesystem vi kan gjøre noe med. Igjen, hvis jeg begynner å peke på det, skaper det bare usikkerhet og forvirring, og det er jo ikke klart! Og vi har jo ikke noen garanti for å lykkes, men å ikke gjøre et forsøk på å få til et bredt skatteforlik, mener jeg er feil. Det er å gi opp en mulighet.

Ny runde etter valget

– Må alle partier på Stortinget være med?

– Alle må ikke være med. Akkurat som alle ikke var med på pensjonsforliket, men jo bredere det er og det bør være over midtstreken i norsk politikk for å gi stabilitet. Etter valget skal vi sette oss ned med partiene på stortinget og diskutere hvordan vi skal få det til, sier han.

– Du fikk et tydelig nei fra partiene da du først lanserte denne ideen. Har du fått andre signaler nå?

– Flertallet av partiene på Stortinget har sagt at de er åpne for et forlik etter valget, det har de sagt i innstillingen til perspektivmeldingen, sier Stoltenberg.

Der stilte Ap, Høyre, Venstre, KrF og MDG seg bak et forslag om å legge frem en sak om helhetlig skattereform, mens Sp, Frp, SV og Rødt var imot.

– Jeg synes godt vi kunne begynt nå i vinter, men nå får vi begynne etter valget. Kanskje det er lettere da.

Se video – her ler Stoltenberg av skatte-nei:

SV: – Fullstendig låst og feil

I dag forhandler Arbeiderpartiet om statsbudsjett med SV og Sp.

– Det er alltid aktuelt å diskutere med andre partier, men da kan ikke premisset både være fullstendig låst og feil med tanke på hva som faktisk er utfordringene i dag, sier Bergstø.

Å ikke åpne for å øke skattene, for å få råd til å ansette flere i velferdsyrker, mener hun er galt.

Hun synes også det er rart at Stoltenberg lukker døren for arveskatt, men i praksis åpner for kutt i formuesskatten.

– Det åpner for en politikk for enda større forskjeller i samfunnet. Vi må huske på at det er vår bevegelse, arbeiderbevegelsen, som har kjempet fram samfunn med små forskjeller, sterke fagforeninger og sterke fellesskap. Det er den politikken vi må styrke. Og det skjer ikke over streken i norsk politikk, sier Bergstø.

Sp er åpne

Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum er mer positiv.

– Vi er for et skatteforlik, men problemet sist var at premissene for kommisjonen var veldig dårlig. Derfor er det bra at de la det bort, sier Vedum, som mener de sist åpnet for kutt i ordninger til arbeidsfolk og økte avgifter.

De tre punktene Stoltenberg skisserer opp nå, er han helt enig i. Han støtter også et forlik over streken.

– Nå får folk først stemme, men vi er for å lage brede løsninger. Men skal vi være med på et forlik er Senterpartiet helt klare på at vi må styrke ordningene for arbeidsfolk og bruke skattesystemet til å utvikle hele Norge, sier Vedum.

Klikk på partilederne og sjekk skatteløftene deres!

Read Entire Article