TV-serier om rike «klyser» tar av: – Et lett fiendebilde å male

Netflix-serien «Reservatet», som viser innsiden av et klysete rikmannsliv i Danmark, har blitt kjempepopulær, men også startet en debatt.

«Hvorfor er de rige alltid nogle dumme svin på TV?» skriver avisa Berlingske.

Det skildres et liv som ikke er ulikt det vi så i NRK-serien «Exit», og spinner rundt en savnet au pair.

– Det er et ganske lett fiendebilde å male, sier Axel Rudi, førstelektor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo.

Sjeldne innblikk

Han forteller at det handler mye om innsyn i en, for de fleste, skjult virkelighet. En verden bare én promille av befolkningen egentlig vet noe særlig om.

– De har jo ting vi andre vil ha. Det å være skikkelig rik er noe vi alle gjerne skulle vært selv, men samtidig synes vi at de som er det, er litt klysete og ekle og ikke lever sånn som resten av oss.

«Reservatet» handler om en forsvunnet au pair, hvor seerne følger et rikmannsmiljø nord for København. Den har ligget på topp over ikke-engelskspråklige serier i verden.

I kjølvannet har diskusjonen om hvordan rike oppfører seg dukket opp.

– Det har blitt en oppblomstring av serier som gløtter inn i de rikes verden, som «Succession» og «White Lotus», som tar for seg de isolerte og hermetisk lukkede livene til de rike, sier Rudi.

Kulturkommentator i NRK, Inger Merete Hobbelstad, tror kombinasjonen av penger og makt er spesielt interessant nå.

– Jeg tror mange av seriene føles spesielt relevante nå, når mange nok føler seg ubekvemme når de ser hvilken makt de styrtrike faktisk har, sier Hobbelstad.

Menneskeliggjøres

Axel Rudi mener at interessen for de rike, og TV-seriene om dem, kan handle litt om misunnelse, men folk er også nysgjerrige.

– Ideelt sett skulle vi alle vært kjemperike, men også etiske mennesker. Men det er jo gjerne litt vanskelig. Hvis den ekstreme formen for rikdom beror på å utnytte andres arbeid, ta andres arbeid, vil vi helst være rike uten å måtte gjøre det.

Han tror seriene også bidrar til å vise at det faktisk er mennesker inni designerdressene.

– For når vi får se inn i de hemmelige livene, så viser det seg at de er patetiske, usikre mennesker som sliter og har det ræva, de også, akkurat som oss.

– De blir sånn sett menneskeliggjort. Og hvorfor må de kjemperike menneskeliggjøres? Det er fordi de er blitt noe helt annet enn før. Det er ikke lenger kirurgen nedi gata, sier Rudi.

Hobbelstad sier det er en vanlig fortellerteknikk.

– Dette er et klassisk grep, ikke bare i serier som dette. Du introduserer noen som er brå og ufordragelig, og så viser du litt etter litt frem sårbarheten, den vonde bakgrunnshistorien, sier hun.

Stryker skjorter i London

Axel Rudi peker på Olav Thon, som han mener var en annerledes riking.

– Hvis du hadde spurt ham om hvorfor han fortjente å være rik, så ville han svart hardt arbeid, og det at han har skapt noe og gjort ting for fellesskapet, at han har hatt ferdigheter som han utviklet og deretter fikk belønning for.

Thon døde for et drøyt halvår siden, 101 år gammel. Hallingdølen bygget opp et stort eiendomsimperium, men levde et beskjedent milliardærliv, med sin røde strikkelue.

– Måten han var på, gjorde det greit. Han betalte personalpris på hotellet som han selv eide. De som er hyperrike, later ikke som de lever i vår verden og deler vårt verdigrunnlag. De sender skjortene sine til å bli strøket i London. Ting som er helt uforståelig for oss.

– Hva tror du Olav Thon hadde sagt om serien «Reservatet»?

– Jeg tror ikke han hadde likt den. Han ville nok vært uenig og sagt «det er ikke sånn vi er».