Hun så så oppriktig lykkelig ut. Ordentlig lettet. Og ikke så rent lite stolt.
Som hentet ut av et påkostet dansk, cinematisk drama kjørte Mette Frederiksen i en sort regjeringsbil den unødvendig lange turen fra København til Odense.
Ens ærend for å møte Hans Majestet Kongen personlig om bord på Kongeskipet Dannebrog mandag kveld, mens aftensolen fargela himmelen.
En telefonsamtale ville ikke gjort samme susen etter tidenes lengste forhandlingsmaraton for å lande en dansk regjering.
Det tok 70 dager og tre ulike forhandlingsrunder for å komme frem til et resultat.
Frederiksens forsøk på en utvidet rød-blå-regjering mislyktes. Venstre-lederens forsøk på blått flertall var dømt til å mislykkes.
Firkløveret Martin Lidegaard (Radikale Venstre), Pia Olsen Dyhr (SF), Mette Frederiksen (Sosialdemokratene) og Lars Løkke Rasmussen (Moderaterne) presenterte regjeringsgrunnlaget utenfor den danske statsministerresidensen Marienborg i går.
Foto: AFPMette Frederiksen har ledet det danske arbeiderpartiet til et historisk svakt valgresultat. Likevel får hun denne uken en slags revansj:
En sentrum-venstreregjering med betydelig rødere politikk enn hva hun kunne føre forrige periode. Hun beholdt makten, mens høyresiden er fragmentert og pulverisert.
I dag utnevnes Firkløverregjeringen som utgår av Sosialdemokratiet (tilsvarende norske Ap), Moderaterne (et dansk sentrumsparti), SF (tilsvarende norske SV) og Radikale Venstre (tilsvarende venstresiden av norske venstre).
Det er nesten så hun kan ta opp telefonen å ringe sin norske partileder- og statsminister-kollega Jonas Gahr Støre.
Han har ledet en Ap-Sp-regjering som måtte forholde seg til SV som parlamentarisk grunnlag, uten samarbeidsavtale.
Nå leder han en ren Ap-regjering, men er avhengig av budsjettflertall med Sp, SV, MDG og Rødt, uten å ha noe avtale med dem.
Samarbeidsavtale har heller ikke Frederiksen med Alternativet og Enhedslisten (partier som tilsvarer norske MDG og Rødt), men hun har sørget for å holde dem godt informert og gitt dem noen kjøttben i regjeringsgrunnlaget.
Samtidig vil hun gjøre opp forsvarspolitikken også med partier til høyre for seg.
Dette er det nærmeste vi kommer et dansk tuttifrutti-samarbeid; en svak sosialdemokratisk regjering avhengig av den utvidede venstresiden for å få flertall.
– Lykke til, vil sikkert Støre si om hun spør ham. Noen ord å hviske henne i øret, har han nok.
-Se Mette! Jonas Gahr Støre viser Mette Frederiksen rundt i det nye regjeringskvartalet i Oslo i forbindelse med et nordisk toppmøte i vår.
Foto: Amanda Pedersen Giske / NTBFlytter politikken til venstre
Om ikke Frederiksen skuler hen til Støre, er det flere saker i det danske regjeringsgrunnlaget som ser deijligt ut også med norsk venstreside-øyne:
Halv moms på mat og null moms på frukt og grønt.
Gratis tannlege for hele befolkningen, rett nok i løpet av 10 år, noe denne regjeringen neppe får sluttført.
1.000 danske kroner i måneden i økt minstepensjon.
Den som fulgte årets folketingsvalgkamp vil også kjenne igjen løftet om å stramme inn reglene for dansk svineproduksjon av dyrevelferdsgrunner og å innføre et nasjonalt sprøytemiddelforbud for å bedre drikkevannskvaliteten.
Frederiksens eget, røde løfte fra valgkampen om å innføre formuesskatt har riktignok forduftet.
Veldig mye av regjeringsplattformen er usikker, ufinansiert eller skjøvet videre til ulike kommisjoner og utvalg. Så hva som vil se dagens lys er ganske usikkert.
Luringen: Lars Løkke Rasmussen er dansk politikks store spiller. Denne gangen vant han ikke alt,- Ingen kan få alt, men alle må få noe, sa han til pressen.
Foto: ReutersHun vant makten, han tapte midten
– Velgerne gav oss litt av en oppgave, sa Mette Frederiksen med et litt skjevt smil flankert av sine tre regjeringspartikollegaer da Firkløverregjeringens politikk ble presentert i går.
– Det er ikke jeg som har satt sammen Folketinget, det er det velgerne som har gjort, forsvarte Lars Løkke Rasmussen seg der han stod med SF-partilederen (Tilsvarende norske SV) ved side og avhengig av Enhedslisten (Tilsvarende norske Rødt) for å få flertall.
Som ved fjorårets stortingsvalg, viser årets folketingsvalg at nasjonalforsamlingen er blitt vanskeligere å styre.
Selv om Rasmussen klamrer seg til utenriksministerposten, er det et tap for hans politiske hovedmål.
Den mangeårige Venstre-statsministeren Løkke Rasmussen dannet sitt nye parti Moderaterne med to hovedmål han nådde i forrige periode:
Et blokkoverskridende regjeringssamarbeid skulle legge politikken i midten.
Fløypartiene på både venstresiden og høyresiden skulle holdes utenfor politisk makt og gjennomslag.
De siste knappe fire år har Mette Frederiksens Socialdemokraterne og Venstre-leder Truels Lund Poulsen vært i regjering med Lars Løkke Rasmussen og Moderaterne. Det har alle tre tapt på.
Blokkpolitikken har gjenoppstått. Rasmussen har halvhjertet giftet seg med venstresiden og høyresiden er pulverisert og fragmentert med et lite Venstre og et stort populistisk Dansk Folkeparti.
Som en slags morgengave ligger det en blåere skattepolitikk enn venstrefløypartiene liker. Uten at Dansk Folkepartis ytterliggående innvandringspolitikk følger med på kjøpet.
Løkke Rasmussen har i alle år spilt høyt. Denne gangen vant han ikke så mye som han ønsket. Samtidig viser årets folketingsvalg først og fremst at mange har hatt mye å tape.
Hvilke politiske seire som er mulig å realisere gir ikke regjeringsplattformen et fullgodt svar på.
Det er takken til velgerne når oppgaven ble så vanskelig.
Firkløverregjeringens hverdager skal ikke tilbringes på noe kongeskip, men på Borgen i København.
Der er det ikke flatt hav, det blir en krevende seilas.
Publisert 03.06.2026, kl. 10.14












English (US)