Medisinbølge: Rekordmange på resept etter pandemien

– Dette er noe vi følger med på. Når vi ser større endringer i legemiddelbruk, jobber vi aktivt med å skaffe mer kunnskap om hva som kan forklare utviklingen, sier fagdirektør Hanne Gulseth ved Folkehelseinstituttet.

Tall NRK har hentet ut fra Folkehelseinstituttets legemiddelstatistikk, viser at det blir skrevet ut langt flere resepter i dag, sammenlignet med før pandemien.

Det gjelder særlig blant de i begynnelsen av 30-årene.

Mens bruken av legemidler lå stabilt og tidvis sank i årene før pandemien, har det skjedd en markant endring i folks medisinvaner etter koronautbruddet.

Da samfunnet stengte ned i 2020, sank medisinbruken i samtlige aldersgrupper mellom 20 og 44 år.

Etter gjenåpningen har imidlertid kurvene skutt bratt oppover, og nivåene ligger i dag betydelig høyere enn i 2019.

I dag henter en historisk høy andel av den yngre voksne befolkningen ut minst én resept på apoteket i løpet av et kalenderår.

Mest økning blant 30-åringene

Det er spesielt folk mellom 30 og 40 år som sørger for den kraftige veksten i medisinbruk.

Slik har utviklingen vært siden 2019:

30–34 år: Her har bruken økt med over 13 prosent. Før fikk 674 av 1000 i denne gruppen medisin på resept. I dag er tallet over 725.

35–39 år: Bruken har økt med rundt 7,5 prosent.

40–44 år: Bruken har økt med nesten 6 prosent. I fjor hentet nesten tre av fire personer i denne alderen ut minst én resept.

25–29 år: Bruken har økt med 3,6 prosent.

20–24 år: I denne gruppen er det økning på under én prosent.

Det er fire typer legemidler som peker seg tydelig ut i statistikken:

Flere går til legen

Medisinbruken øker i takt med antall legebesøk, som også har eksplodert etter pandemien. I 2024 ble det registrert 1,2 millioner flere besøk enn ventet hos legevakt eller fastlege.

– Med 7,1 % økning i legebesøkene, overrasker det ikke at medisinbruken øker i samme størrelsesorden, sier leder av Legeforeningens fagråd, Ståle Onsgård Sagabråten.

Han mener nordmenns adferd har endret seg under og etter pandemien.

– Når det gjelder fastlegekonsultasjoner hos unge, har det vært en økning som går flere år tilbake. Det er opplagt at nordmenns legesøkningsadferd har endret seg, og at dette gjør at flere sykdommer plukkes opp, sier Sagabråten, som også er fastlege i Nesbyen.

Hjertealarm blant unge

Nylig fortalte NRK at bruken av legemidler mot hjerte- og karsykdom har økt kraftig blant unge .

Enkelte forskere knytter utviklingen til koronaviruset.

Heller ikke Sagabråten utelukker at dette kan ha sammenheng med covid-19.

– Dette er økninger som har kommet parallelt med og fortsatt etter pandemien. Den kraftige økningen av hjerte- og karmedisiner, er noe en bør se nærmere på, ikke minst med tanke på koronaviruset.

Etterlyser forklaring

Sagabråten peker på at enkelte såkalte betablokkere også brukes mot både migrene og angst, og at dette kan ha påvirket tallene.

NRK har imidlertid forsøkt å luke ut noen av disse i analysen av tallene, og resultatet er det samme:

Det har vært en kraftig økning i bruk av medisiner mot hjerte- og karsykdom blant unge voksne i Norge.

Sagabråten håper nå at helsemyndighetene forsøker å finne årsakene.

– Jeg synes det er på sin plass å etterlyse at helsemyndighetene ser nærmere på disse tallene, og forsøker å komme nærmere en forklaring.

Folkehelseinstituttet skal nå undersøke hva som kan være årsakene.

– Vi vil se nærmere på bruken av hjerte- og karlegemidler, sier fagdirektør Hanne Gulseth i FHI.

Psykisk smell etter pandemien

Bruken av ADHD-midler og medisiner mot depresjon og angst har økt dramatisk i yngre aldersgrupper de siste årene.

Flere Distriktspsykiatriske sentre opplever nå en eksplosjonsartet vekst i henvendelser fra unge som sliter med psykiske problemer.

– Vi mottar over 3.000 flere henvisninger i året sammenlignet med perioden før korona, sier fagsjef medisin ved Klinikk for psykisk helse og rus i Vestre Viken helseforetak, Sondre Sperle Engebretsen.

Mer om dette kan du lese her:

Flere land opplever det samme

Situasjonen er ikke unik for Norge. Land verden rundt har opplevd en bølge av ADHD-diagnoser og psykiske plager blant unge, parallelt med pandemien.

Mange som har fått covid-19, rapportert om langvarige plager som konsentrasjonsvansker, dårligere hukommelse, utmattelse og indre uro.

Noen av disse symptomene kan minne om ADHD.

I en stor befolkningsstudie fra Sør-Korea, har forskere konkludert med at de som får covid-19, har betydelig høyere risiko for å få diagnosen.

Koblingen forklares blant annet med at koronaviruset kan forårsake betennelsesreaksjoner i hjernen og nervesystemet. Forskerne antyder at dette kan ha trigget eller forverret ADHD-symptomer.

I tillegg er psykiske plager som depresjon og angst, veldokumenterte symptomer hos de med long covid.

– Kan ha mange forklaringer

FHI mener likevel det er lite sannsynlig at viruset har spilt en sentral rolle i utviklingen.

– Økning i ADHD-legemidler og antidepressiver kan ha mange forklaringer. Vi kan ikke se helt bort ifra at gjentatte covid-19 infeksjoner kan ha hatt betydning, men dette vet vi ikke. Koronainfeksjoner alene kan ikke forklare økningen, sier fagdirektør Gulseth.

Hun viser til en nylig utgitt rapport fra FHI som trekker frem flere mulige årsaker:

• Flere yngre er åpne om psykisk helse, og diagnoser som ADHD og autisme.
• Flere søker hjelp fra helsevesenet, og det er bedre tilgang til tjenestene.
• Diagnosekriteriene har endret seg.
• Endringer i helsetjenestene kan også ha betydning

– Årsakene er nok forskjellige for ulike diagnoser og ulike aldersgrupper, og det er nok også slik at flere årsaker virker sammen, sier Gulseth.

Fagfolkene i FHI har tidligere trukket frem ensomhet, skolerelatert stress, og søvnvansker som sannsynlige forklaringer på økningen i psykiske plager hos barn og unge.

Sosial isolasjon, usikkerhet og skolestengninger i starten av pandemien, førte også til psykiske plager hos den yngre befolkningen.

– Den eventuelle langsiktige effekten av koronapandemien på unges psykiske helse, er derimot mindre avklart, sier Gulseth.