Tusen takk, Ullern-elever

Privat

Jeg har aldri følt meg så velkommen på en skole som jeg gjorde på Ullern.

Onsdag 12. februar kl. 13:02

Det har blitt mye debatt etter at VG-kommentator Shazia Majid besøkte Ullern Videregående.

Hun fremstiller blant annet skolen som ekskluderende mot minoriteter.

Det er, etter min mening, urettferdig og feil.

Jeg kan si dette, for jeg var selv en av de få elvene som ikke hadde etnisk norsk bakgrunn på Ullern vgs. i fjor.

Likevel opplevde jeg aldri den ekskluderingen og det hierarkiske presset som kommentator Shazia Majid beskriver.

Dette er Ullern-debatten

1. VGs kommentator Shazia Majid har vært på besøk på Ullern videregående skole i Oslo. I en kommentar i VG skriver hun om en ungdomskultur med «Karakterpress, sexpress, drikkepress, utseendepress – og det som styrer hverdagen aller mest – presset om å passe inn i et strengt sosialt hierarki».
2. «Vestkantens egen form for negativ sosial kontroll», kaller hun det.
3. Elise Roede, som er elev på skolen, er blant dem som reagerte på beskrivelsene, og i et leserinnlegg i VG forteller hun hvorfor hun ikke kjenner seg igjen i det Shazia Majid skriver. «Ja, vi har våre utfordringer, men det har alle skoler. Å henge ut en enkelt skole på denne måten er bare så utrolig urettferdig», skriver hun.
4. Herman Toftdahl Økern skriver at han er lei av at Ullern settes i bås.
5. Vil du dele din mening om ung hverdag? Send en mail til ungemeninger@vg.no

Jeg byttet til Ullern fordi jeg ikke trivdes på min forrige skole.

Der hadde en betydelig andel av elevene innvandrerbakgrunn.

Jeg ble ikke inkludert, og følte meg utenfor, fordi det fantes etablerte grupperinger der etnisk bakgrunn ofte spilte en rolle.

Siden jeg ikke var etnisk norsk opplevde jeg at jeg ble sett på som uintelligent og mindreverdig av mine etnisk norske medelever.

På Ullern opplevde jeg derimot en annen kultur – en kultur hvor det var akademiske ambisjoner, men også et inkluderende miljø.

Folk var åpne, nysgjerrige og opptatt av å løfte hverandre.

Det VG maler som et kaldt og overfladisk sted, var for meg en skole hvor jeg følte tilhørighet.

Ullern videregående skole. Foto: Endre Alsaker-Nøstdahl / VG

For det første: Ja, Ullern er en skole med høye akademiske ambisjoner. Elevene jobber hardt, og mange har foreldre med akademisk bakgrunn.

Men å fremstille dette som en slags maskin der alle elever presses inn i en form, vitner om en grunn og fordomsfull tankegang.

Det at ungdom deler ambisjoner og ser viktigheten av utdanning, burde være noe vi heier på – ikke noe vi bruker til å svartmale et helt miljø.

Jeg var aldri en del av en A-, B- eller C-gjeng på Ullern, som Majid og rektor Torill Røeggen beskriver, men jeg følte meg aldri ekskludert.

På Ullern følte jeg faktisk for første gang at det var rom for å sette seg overalt, på bord med både busser, konsepter og med folk som ikke var med i en russegruppe slik som meg.

Det er forferdelig at noen føler seg ekskludert, og hverken jeg eller noen andre kan benekte at dette skjer.

Men jeg tør også påstå at de aller fleste på Ullern er en del av godt sosialt miljø.

Både miljøarbeiderne og rådgiverne er ekstremt flinke, og jeg vet med sikkerhet at de jobber for et bedre skolemiljø hele tiden.

Til slutt har jeg lyst til å takke de som i hovedsak har gjort livet mitt mye rikere de to siste årene:

Tusen hjertelig takk kjære Ullern-elever. Dere får mye ufortjent kritikk, men dere er noen av de beste menneskene jeg har møtt på min vei.