Trumps nyttige tjenerinne

KRONIKK: Politiske fiender blir nå på rekke og rad stilt for retten. Og hvem er det som hjelper til? Jo, det er sjefen for rettsvesenet selv, Pam Bondi. Det vaklevorne amerikanske demokratiet seiler av sted med den utøvende og lovgivende makten i et ømt favntak med hverandre.

President Donald Trump og justisminister Pam Bondi fotografert i Det hvite hus i oktober i år. Foto: Jonathan Ernst / Reuters

Det er fredag 14. mars 2025. Pam Bondi er nettopp godkjent som ny justisminister i USA. Publikum benker seg i justisdepartementets ikoniske Robert F. Kennedy-bygning. De venter spent på at Donald Trump og den nye justisministeren skal vise seg. Det er en høytidelig stemning i den store hallen.

På en opphøyd sokkel i en nisje i hallen, løfter rettferdighetens gudinne Justitia sine armer mot taket. Salen innbyr til høytid og respekt. En ny justisminister skal introduseres og selveste presidenten skal komme. Når de to så endelig trer inn i hallen, slår applausen mot dem. Hun er kledd i en helhvit drakt med et kledelig lite kors om halsen. Hun ser forbausende ung ut til tross for sine 59 år. Han, kledd i sin mørkeblå dress med sitt lange, røde slips, ledsager henne på vei inn i rommet.

Hun har brutt sine løfter

En ny æra er begynt. De to har hatt et nært forhold til hverandre over lang tid. Hun har støttet ham i anklagene om valgfusk og var en av forsvarerne hans under den første riksrettssaken. Man kan spore en stille høytid i den store hallen, når de to trer inn. Helt siden Nixon og Reagans innblanding under Watergate og Contras-skandalene, har presidentene Ford, de to Bushene, Clinton og Obama trådt varsomt og respektfullt inn dørene til denne ikoniske hallen.

Når Donald J. Trump denne dagen stiger over terskelen her, har det derfor stor symbolsk betydning. På forhånd har den nye justisministeren, under høringen i Kongressen, dyrt og hellig forsikret om at all politisk innflytelse skal være bannlyst fra departementet hun skal lede. Hun har også forsikret Kongressen om at det ikke eksisterer noen fiendeliste.

Så stiger hun opp på talerstolen for å introdusere Trump. Hun ser utover forsamlingen og sier «Vi er så stolte over å arbeide under Donald Trumps direktiver. Aldri vil han slutte å kjempe for oss, og vi vil aldri slutte å kjempe for ham.»

Hva i all verden er dette, tenker du kanskje. Hvorfor i all verden bruker hun denne anledningen til å hylle personen Trump? Og hva slags direktiver er det hun snakker om? Skal justisdepartementet, med sine 115 000 ansatte, plutselig ikke lenger være uavhengig? Skal de styres etter Trumps direktiver? Hvorfor gjør hun ikke som andre justisministere, og lar talen dreie seg om rettspolitiske spørsmål? Bare for noen dager siden har hun jo dyrt og hellig lovet å garantere departementets uavhengighet?! Er også hun, av alle, på uforklarlig vis allerede nå blitt bitt av lojalitetsbasillen?

– Ta dem, sier Trump, og Bondi handler

Bekreftelsen på at ting ikke er som de skal, kommer nesten umiddelbart. Karriere-ansatte i Justisdepartementet blir fjernet fra stillingene sine til fordel for politisk allierte. Tjenestemenn som skal kontrollere at de etiske retningslinjene i departementet blir fulgt, blir oppsagt. Profesjonelt ansatte som har arbeidet med 6. januar-stormingen, blir fjernet fra stillingene sine. Og når Epstein-saken på faretruende vis nærmer seg Trump selv, trenerer Pam Bondi offentliggjøringen av dokumentene.

20. september sender så Trump ut denne meldingen på Truth Social: «Pam,» skriver han, «bare prat, ingen handling. Hva med Comey, Adam Schiff, Leticia???» (…) «De er alle skyldige til tusen, men ingenting blir gjort. Det kan ikke utsettes lenger.»

Her burde jo den nye justisministeren satt foten ned. Men hun gjør det motsatte, hun får skikkelig fart på seg. Bare noen dager går, og vips så er FBI-sjef James Comey og riksadvokat i delstaten New York, Leticia James, blitt siktet. Og sannelig får de etter hvert også følge av tidligere sikkerhetsrådgiver, John Bolton. Slik ser vi hvordan den utøvende og dømmende makten forenes i kampen mot presidentens politiske fiender.

Skepsisen stiger i Senatet. Allerede 7. oktober innkaller de derfor Pam Bondi til høring i Senatet. Hvorfor går man ikke videre med Epstein-undersøkelsene, lurer senator Sheldon Whitehouse på. Hvorfor bruker dere Nasjonalgarden til å invadere storbyene, spør senator Thom Tillis. Ganske raskt utvikler imidlertid høringen seg til en ren parodi.

Bleke og maktesløse

I stedet for å svare på spørsmålene, slynger den nyansatte Pam Bondi ut kraftige mot-anklager rettet mot spørsmålsstillerne. Hun vil ikke stilles til ansvar for sine handlinger. Det er de som stiller spørsmålene, som egentlig er de skyldige. Forvirret og beskjemmet prøver senatorene å parere angrepene fra den lyshårede kvinnen uten helt å lykkes. Dette var de nemlig ikke forberedt på.

Et halvt år tidligere har den samme kvinnen lovet dem gull og grønne skoger. Nå sitter hun der for andre gang som en trassig liten unge og nekter å svare viktige rettspolitiske spørsmål. Så seiler da det vaklevorne amerikanske demokratiet av sted med den utøvende og lovgivende makten i et ømt favntak med hverandre, og med lovgiverne i Kongressen, bleke og maktesløse, i bakgrunnen.

Politiske fiender blir nå på rekke og rad stilt for retten. Og hvem er det som hjelper til? Jo, det er sjefen for rettsvesenet selv, Pam Bondi. Ironisk, ikke sant?