Donald Trump har tilsynelatende snudd i flere viktige Ukraina-spørsmål. Kan det gjøre fredsforhandlinger lettere?
Publisert: 16.08.2025 18:52
Etter Alaska-møtet mellom Donald Trump og Vladimir Putin har det hersket dyp uenighet: Hva skjedde egentlig? Var det en diplomatisk fiasko – eller et fremskritt?
På tross av stor uro og skepsis, valgte en rekke europeiske statsledere lørdag å se positivt på møtet. Blant dem er italias statsminister Giorgia Meloni. Hun sier at Donald Trump tok opp spørsmålet om sikkerhetsgaranti for Ukraina under møtet i Alaska.
– President Trump viste i dag interesse for den italienske ideen om sikkerhetsgarantier inspirert av Natos artikkel 5, heter det i en uttalelse fra Meloni.
Også CNN melder at Donald Trump tok opp denne ideen med Putin. I en uttalelse fra Det europeiske råd lørdag heter det at «USA nå er forbereredt på å gi en sikkerhetsgaranti».
Dersom dette stemmer, har Donald Trump skiftet mening fullstendig.
Hva har det å si for en eventuell forhandling om fred?
Endte i krangel
Tidligere i år avviste Trump blankt å garantere for Ukrainas sikkerhet. Det skjedde da Ukrainkas president Zelenskyj møtte ham i Det hvite hus i februar. Zelenskyj kom til møtet for å be om sikkerhetsgarantier. Det endte i krangling for åpent kamera.
Dersom man skal tro europeiske statsledere, har han nå altså snudd.
Kan en sikkerhetsgaranti gjøre fredsforhandlingene lettere? Det kan faktisk hende, sier Russland-ekspert Julie Wilhelmsen
– Jeg tenker at slike garantier er helt grunnleggende for å sikre Ukraina i en situasjon der Russland har fått mer av et overtak i krigen, sier Wilhelmsen.
Trump har også tilsynelatende skiftet mening om våpenhvile. Han har tidligere ønsket en våpenhvile først, og siden forhandlinger om fred. Nå har han heller sagt seg enig med Putin, som vil ha en fredsavtale på bordet før han lar våpnene hvile.
– Tvinges til å akseptere kompromiss
– Dersom Trump kan gå med på slike garantier fra USAs side, er det også større sjanse for at BankovaBankova«Bankova» viser til Bankova-gaten i Kyiv, hvor Ukrainas presidentkontor ligger. kan akseptere de facto tap av kontroll over deler av det territoriet Russland okkuperer, sier Wilhelmsen.
Kontroll over deler av Ukraina er et helt sentralt krav fra Russland. Wilhelmsen mener det er vanskelig å se for seg at Ukraina kan vinne områdene tilbake militært nå. Dermed kan Zelenskyj bli tvunget til å akseptere tap av land, mener hun.
Julie Wilhelmsen
Russland-ekspert ved Nupi
– Zelenskyj kan komme til å måtte akseptere et kompromiss han hittil har avvist blankt. Sikkerhetsgarantier fra USA kan gjøre det mulig å svelge denne bitre pillen.
Til tross for dette påpeker Wilhelmsen at man ikke vet om Trump faktisk er villig til å gi slike garantier på USAs vegne.
– Det har han ikke indikert. Men det kan hende han har fått en annen forståelse av situasjonen nå, sier hun.
– Dette vil ta tid
Meldingene om at USA er villig til å gi sikkerhetsgaranti til Ukraina, kommer nemlig fra europeiske statsledere. Den amerikanske administrasjonen har på sin side vært litt mer forsiktig. Og Trump har ikke sagt noe om det selv.
Utenriksminister Marco Rubio sa riktignok på torsdag at «det må være en samtale om sikkerhetsgarantier» for å oppnå fred. Men hvem som skal gi garantiene eller hvordan de skal se ut, har ikke den amerikanske administrasjonen sagt noe offentlig om.
Europeiske land har lenge forsøkt å få til sikkerhetsgarantier for Ukraina. Men det er svært vanskelig å få til uten støtte fra USA.
– Det er ingen som har turt å love noe, uten amerikanske sikkerhetsgarantier for de styrkene, sier Tom Røseth. Han er hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole.
Tom Røseth
Førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole
Samtidig vil ikke Ukraina akseptere en fredsavtale uten en sikkerhetsgaranti. Dersom Donald Trump har endret mening, kan det gjøre fredsforhandlinger mulig, mener Røseth. Men:
– Dette vil ta tid. Og det er vanskelig. Sannsynligvis stiller Russland veldig steile krav, sier han.
Russland krever blant annet kontrollen over fire ukrainske regioner. Det er mer enn landet har tatt med militærmakt:
– I bunn og grunn en atomvåpengaranti
Røseth tror det mest sannsynlige er en amerikansk sikkerhetsgaranti til europeiske styrker i Ukraina. Ikke til Ukraina i seg selv. Flere europeiske land har sagt seg villig til å stille med soldater til en sikkerhetsstyrke i Ukraina.
– Det er klart lettere å få til, sier han.
Men det er avhengig av en garanti fra USA.
– Det er i bunn og grunn en atomvåpengaranti. Altså at russerne vet at dersom det skjer noe med de europeiske styrkene i Ukraina, så vil europeerne ha sikkerhetsgarantier helt til det siste.
– Men vil en slik atomvåpen-garanti være troverdig, hvis USA ikke er villig til å sende egne soldater nå?
– Det er klart at troverdigheten svekkes dersom det ikke er amerikanske styrker på bakken. Men alt så langt tyder på at dette må være europeisk ansvar, sier han.