8 hours ago
4
Saken oppsummert
- Venezuela har opplevd store endringer med høy spenning de siste ukene.
- Opposisjonen i Venezuela ser USAs involvering som et steg mot regimeendring, men situasjonen er fortsatt usikker.
- Politiske fanger løslates, men tvetydige signaler fra USA reiser mange spørsmål.
- Nicolás Maduro og kona sitter fengslet i USA uten mulighet for å betale for et solid forsvar på grunn av sanksjonene.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Venezuela har gjennomgått dramatiske endringer de siste månedene, med høy spenning mellom USA og Maduro-regimet som kulminerte i en amerikansk militæroperasjon.
Nicolás Maduro og kona Cilia Flores ble tatt av amerikanske styrker 3. januar 2026 og sitter nå fengslet i USA.
Selv om opposisjonen i Venezuela erklærte det som «frihetens time» og krevde at Edmundo González måtte innsettes som president, er det fremdeles det samme regimet som sitter ved makten.
Konturene tar form
Statsviter og Latin-Amerika-forsker ved Senter for global bærekraft ved UiO, Benedicte Bull, forklarer at det skjer så mye i Venezuela nå at det er vanskelig å se hvilken retning utviklingen går.
Men hun mener konturene av en ny amerikansk strategi begynner å tre frem.
– Det begynner å vise seg hvordan USA har tenkt å styre Venezuela, og hva de ikke har tenkt å gjøre, sier Bull til TV 2.
Hun peker på at USA har lettet noe på sanksjonene, noe som har tillatt oljeselskaper å komme inn.
– Ingen har så langt ønsket å investere stort eller langsiktig fordi situasjonen er så usikker, men de har plukket litt lavthengende frukter. Det har skapt en optimisme og økte boligpriser og aksjekurser.
Samtidig ser Bull at den politiske strategien fra amerikansk side virker tvetydig.
– Opposisjonen i Venezuela håper at det er som USAs utenriksminister, Marco Rubio, sier: At de skal stabilisere, konsolidere og så se på en overgang, sier Bull.
Derfor er de positive og ser på USAs involvering som et første steg mot regimeendring.
– Samtidig er det usikkert hvor mye USA gjør for å presse myndighetene i Venezuela i politiske saker, påpeker professoren.
– Et signal fra Trump
Under Donald Trumps «State of the Union»-tale nylig, utspant det seg imidlertid en scene som fanget Bulls oppmerksomhet.
Trump hadde invitert en spesiell gjest inn i salen.
– Trump brakte Enrique Márquez inn i selve salen. Han er en høyt respektert opposisjonspolitiker og var presidentkandidat i valget 2024, sier Bull.
– Han er mest kjent for å ha vært representant i valgrådet, og å ha åpent kritisert Maduros valgfusk i 2024 og valgrådets anerkjennelse av det, forklarer Bull.
Márquez ble fengslet for sin motstand og satt fengslet frem til for et par uker siden.
– Han fremstår som en statsmannsaktig type. Han ble invitert til talen hvor han fikk møte igjen niesen sin som bodde i USA. Det ble laget et stort show rundt dette med applaus da han kom. Det er et interessant signal, sier Bull.
Hun merker seg også hvem som ikke var der.
– Maria Corina Machado var der ikke. En senator sa hun var invitert, men ikke kom, så vi vet ikke helt hva som har skjedd, sier hun.
Bull mener likevel dette tyder på at USA har planer for Venezuela som ikke er helt i tråd med den mer radikale delen av opposisjonen, som Machado representerer.
Dette reiser nye spørsmål om USAs intensjoner.
– Det er et stort spørsmål i hvilken grad demokrati er en del av planen til USA, sier Bull.
– Samtidig er det veldig tydelig at USA har folk på bakken i Venezuela som overvåker det politiske spillet og fanger opp nøkkelfigurer som Márquez, sier professoren.
Politiske fanger løslates
Et av de mest brennbare temaene er behandlingen av politiske fanger.
Siden januar har det vært mange tårevåte gjensynsscener utenfor venezuelanske fengsler.
– I begynnelsen hadde det mye symbolverdi der de slapp ut noen få politiske fanger av gangen. Nå har det blitt mange, og over halvparten er sluppet løs, sier Bull.
Det har kommet en amnestilov, men Bull understreker at den har mange unntak. Bull er bekymret for de som sitter igjen.
– De som ikke kommer til å bli sluppet løs, er nok folk fra militæret og politiet som har forsøkt å opponere mot regimet. Det er de som blir verst behandlet i fengslene.
– De verste historiene om tortur gjelder ofte militære og politifolk, sier hun.
Usikkerhet rundt Machado
For eksilpolitikere som Maria Corina Machado er fremtiden usikker når det kommer til mulig amnesti.
– Hun har mange alvorlige dommer på seg, og selv om mye er falske anklager, er det registrert i det venezuelanske rettssystemet.
Machado rømte fra Venezuela på dramatisk vis for å komme seg til Oslo for å motta Nobels fredspris i desember 2025. Da hadde hun allerede levd i skjul i over ett år på grunn av forfølgelse fra Maduro-regimet.
– Loven omfatter ikke «de som har ønsket utenlandsk militær invervensjon». Det er Machado beskyldt for å gjøre, så loven kan faktisk hindre henne i å returnere, sier Bull.
Maduros pengeknipe
President Nicolás Maduro og hans kone Cilia Flores står overfor sine egne problemer, i møte med det amerikanske rettsvesenet.
USAs sanksjoner mot Venezuela skaper nemlig absurde utslag.
– Maduro ikke får ikke betalt forsvaret sitt i USA fordi USA vil ikke oppheve sanksjonene, sier Bull.
Dette setter Maduro i en vanskelig juridisk skvis.
– Hans advokat mener det er ulovlig, og at saken nå må avvises. Men totalt sett ser saken hans ut til å være svak. Med mindre noen amerikanske statsborgere med penger uten tilknytning til Venezuela betaler for ham, vil han nok få oppnevnt en offentlig forsvarer, forklarer professoren.
English (US)