Trump møter motstand fra uventet hold

Nylig opplevde Trump nok et tilbakeslag i domstolene. Det skjedde da en føderal ankedomstol konkluderte med at mesteparten av den tollen Trump har innført, er ugyldig, skriver kronikkforfatteren. Foto: Carlos Barria, Reuters/NTB

Kan motstand fra dommere faktisk bidra til å redde USAs rettsstat og demokrati?

USAs president Donald Trump møter motstand fra uventet hold. Til tross for stort påtrykk står USAs dommere vakt om grunnlovens beskyttelse av demokratiet og individuelle rettigheter. Denne motstanden truer med å sette dommere i alminnelige domstoler opp mot både presidenten og Høyesterett. Hva utfallet av dette blir, kan ingen si.

Trump reagerte sterkt

Nylig opplevde Trump nok et tilbakeslag i domstolene. Det skjedde da en føderal ankedomstol konkluderte med at mesteparten av den tollen Trump har innført, er ugyldig.

Trump reagerte som vanlig sterkt. I et innlegg på sitt sosiale medium Truth Social truet han med at det vil føre til total katastrofe for landet om dette også blir resultatet i Høyesterett. En slik avgjørelse vil «bokstavelig talt ødelegge Amerikas forente stater», skriver han.

Han rettet et sedvanlig angrep på dommerne, kalte dem høyst partiske og sa de hadde truffet en gal avgjørelse. Han avsluttet med at «med hjelp av USAs høyesterett vil vi bruke toll til å gjøre Amerika rikt, sterkt og mektig igjen». Ut fra resultatene i Høyesterett så langt har han grunn til en viss optimisme.

Det er Trump som tøyer grensene

Det virker som om dommerne er den eneste av de tre statsmaktene som kan stikke kjepper i hjulene for Trump. For tiden behandles eller er det avsluttet nesten 400 saker om Trumps tiltak i domstolene. I ca. 150 av disse er det foreløpig ingen avgjørelse. Rettssaker tar lang tid, så det er lite å si på det.

I mange av de resterende sakene har dommerne bestemt hva som skal skje, så lenge saken ikke er avgjort. De som blir rammet av et av Trumps tiltak, ber ofte dommeren om å stanse det midlertidig inntil saken er endelig avgjort. Det krever at det er sannsynlig at kravet kan vinne frem, og at saksøkeren lider uopprettelig skade hvis tiltaket ikke blir stanset.

I over 120 saker har dommeren beordret midlertidig stansing av gjennomføring av tiltaket. I ca. 70 saker har tiltaket fått bli stående. Det bemerkelsesverdige er ikke at så mange tiltak får gjelde uberørt mens domstolene behandler saken. Ikke alt Trump gjør er ulovlig. Det bemerkelsesverdige er at domstolene står opp og stanser så mye av det Trump har vedtatt.

Det sier både noe om Trumps manglende respekt for lovens grenser og om dommernes uvilje mot å være med på administrasjonens tolkninger. Det er Trump, ikke dommerne, som tøyer grensene for sin myndighet.

Tiltak som er blitt stanset

Hva slags tiltak fra Trump er det som er blitt stanset? Noen av de første var avgjørelsene der administrasjonen ble pålagt å opprettholde betalinger fra USaid til tross for presidentvedtak om å stanse dem. En annen dommer nedla forbud mot å stanse å behandle asylsøknader for migranter som var kommet til USA.

Avgjørelser om oppsigelse av ansatte i forvaltningen ble stanset, men stansingen ble opphevet av Høyesterett. Det samme skjedde med Trumps tiltak for å bygge ned utdanningsdepartementet og med en dommers avgjørelse om å stoppe delstatene i å følge Trumps ordre om å nekte å gi statsborgerskap til barn født av personer uten lovlig opphold i USA.

Flere advokatfirmaer har fått medhold i stansing av restriksjoner de er pålagt, som forbud mot å komme inn i føderale bygninger. Et slikt forbud hindrer dem i deres arbeid, da de da for eksempel ikke kan oppsøke tjenestemenn i politiet eller påtalemyndigheten på vegne av sine klienter. Også bruken av føderale tropper i Los Angeles er kjent ulovlig.

Gjelder ikke Høyesterett

Dommermotstanden gjelder ikke Høyesterett. Flere av beslutningene fra lavere domstoler om midlertidig stansing er brakt inn for Høyesterett, som har opphevet stansingen i mer enn 14 saker.

Bare i ett tilfelle har Høyesterett opprettholdt den midlertidige stansingen. Det var avgjørelsen der en dommer hadde pålagt administrasjonen å «fasilitere» at den ulovlig deporterte Kilmar Abrego Garcia ble returnert fra El Salvador til USA.

I et annet tilfelle har Høyesterett pålagt en midlertidig stansing der kravet var avslått av en dommer i underinstansen. Det gjaldt saken om utsendelse av en gruppe venezuelanske borgere.

På tvers av politisk utnevnelse

I USA er det ikke bare høyesterettsdommerne som er politisk utnevnte. Det gjelder også dommere i de lavere føderale domstolene. Likevel går motstanden mot Trumps tiltak stort sett på tvers av politisk utnevnelse.

Mens dommere utnevnt av demokratiske presidenter avsa kjennelse mot Trump-administrasjonen i rundt 80 prosent av sakene, var det tilsvarende tallet for dommere utnevnt av en republikansk president rundt 70 prosent. Dommernes vurdering av lovligheten av Trumps tiltak er dermed i liten grad avhengig av om det er en demokratisk eller republikansk president som har utnevnt dem.

Høyesterett utgjør her et markant unntak. Det samme er tilfelle med dommere utnevnt av Trump i hans første periode.

Utnevnelse av dommere i underordnede føderale domstoler har i stor grad vært basert på rent faglige vurderinger.

Trump har lagt vekt på politiske hensyn ved valg av dommere, som for eksempel hvordan kandidatene stilte seg til abortspørsmålet, i større grad enn det som tidligere har vært sett som vanlig god skikk. Dette har ført til at dommere utnevnt av Trump dømmer politisk mye oftere enn dommere utnevnt av tidligere presidenter.

Redde rettsstaten?

Kan motstand fra dommere faktisk bidra til å redde USAs rettsstat og demokrati og slå tilbake angrepene fra Trump og hans administrasjon?

Mye kommer an på hvordan Høyesterett vil stille seg. Det er den som i siste instans vil avgjøre en del av de høyprofilerte sakene. Eksempler er tiltakene mot advokatkontorene og universitetene, spørsmålet om statsborgerskap for dem som er født i USA av foreldre uten lovlig opphold, og Trumps adgang til å bruke toll som våpen i utenrikspolitikken.

Foreløpig ser det ikke spesielt lyst ut. Høyesteretts konservative flertall har signalisert at de vil godta en utvidet presidentmakt på bekostning av kongressen og tidligere rettspraksis. De har også latt mange av tiltakene mot migranter uten lovlig opphold bestå. Slike tiltak har vært å frata midlertidig beskyttet status fra hundretusenvis av innvandrere, summariske deportasjoner til land der migranter ikke har noen tilknytning, inkludert aktive konfliktsoner, og stans av asylbehandlingen på grensen.

Søker å finne smutthull

I 2024 kom avgjørelsen der Trump ble gitt full immunitet for handlinger begått mens han er president. Når man ser dette i sammenheng, betyr det at Trump har mulighet til å sette de fleste demokratiske spilleregler til side, uten at domstolene kan hindre ham.

De saker hvor retten har satt ned foten, er hvor administrasjonen har søkt å frata individer enhver mulighet til å få sin sak prøvet av en domstol i forbindelse med internering og uttransportering.

Men dommere i underordnede domstoler viser i økende grad vilje til å trosse selv ganske klare anvisninger fra Høyesterett. Dommere søker å finne smutthull for å omgå avgjørelser fra Høyesterett, som støtter Trump blant annet i saker om uttransportering av utlendinger og for å gi barn født i USA rett til statsborgerskap. Dette har fått konservative dommere som Neil Gorsuch og Brett Kavanaugh til å rykke ut mot underordnede dommere.

Uvant situasjon i USA

Vi ser med andre ord tegn til et dommeropprør som ikke bare retter seg mot Trump. Det retter seg også mot en konservativ Høyesterett. Dette er en uvant situasjon i USA, der dommere i underordnede domstoler har tradisjon for å følge Høyesterett, selv hvor de er dypt uenige i avgjørelsen, en tradisjon som går helt tilbake til slavetiden.

Også her er det konstitusjonelle landskapet endret. Det er kanskje ikke nok lenger for en president å kontrollere Høyesterett. Det kan inspirere andre i forvaltningen og kongressen til å mobilisere mot Trump. Men det kan også øke faren for at presidenten åpent setter seg ut over dommeres avgjørelser, noe som vil føre demokratiet og rettsstaten dypere inn i krisen.