President Donald Trump sa at nye tollsatser er gjengjeldelse for skyhøy toll. Men Det hvite hus blir anklaget for meningsløse regnestykker.
Publisert: 03.04.2025 13:16
Kortversjonen
- President Donald Trump hevder at høye tollsatser fra Norges side rettferdiggjør nye amerikanske tollsatser.
- Økonomer kritiserer Trumps regnemetode. De mener tallene er feil. Regnestykket bryr seg ikke om reelle tollsatser, ifølge professor Karen Helene Ulltveit-Moe.
- Trump inkluderer trolig moms som grunnlag for å påstå handelshindringer. Økonomer mener at dette er feil.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Den amerikanske presidenten holdt opp en stor tavle med mange tall. Ved siden av hvert land var det to kolonner.
I den venstre står det hvor mye Trump-administrasjonen hevder ulike land har i toll mot amerikanske varer. Her står det for eksempel at Norge har 30 prosent toll på varer fra USA.
Det stemmer ikke, ifølge finansminister Jens Stoltenberg.
– Norge har nær sagt ingen toll. Vi har noe på landbruksvarer, men på industrivarer har vi null, så vi har ikke en effektiv tollsats på 30 prosent, sa Stoltenberg torsdag morgen.
– Gir ikke mening
Men dette gjelder ikke bare Norge. Det hvite hus påstår at en rekke land har skyhøye tollsatser som økonomer stiller spørsmål ved.
The Financial Times mener regnemetoden Trumps folk bruker, er sprø og helt meningsløs.
Ifølge avisen har Trumps tallknusere gjort følgende: Tatt USAs handelsunderskudd med landet og delt det på verdien av importen fra det landet.
Og deretter delt det på to for å finne ut hvor mye et land skal få i «gjengjeldelsestoll».
«Ville regnestykker» som ikke gir mening, ifølge økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe ved Universitetet i Oslo.
Karen Helene Ulltveit-Moe
Professor, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo
Regnestykket
Det er ikke slik man beregner toll, fastslår hun. Også den anerkjente økonomen og Nobelprisvinneren Paul Krugman skriver at Trump kommer med feilaktige påstander om sine handelspartnere.
– Selve regneøvelsen ser ikke ut til å være basert på annet enn bilaterale handelsunderskuddbilaterale handelsunderskuddHandelen mellom to land. Et land har handelsunderskudd med et annet hvis det importerer mer enn det selger til landet. og størrelsen på importenimportenDet et land kjøper fra andre land. . Det gir ikke mening. Det er en sjeldent meningsløs analyse, sier Ulltveit-Moe.
Å ta utgangspunkt i at handelen skal være helt i balanse, er feil, mener hun. At et land kjøper mindre av USA enn de selger, trenger ikke å ha med handelshindringer å gjøre. Det kan også skyldes at etterspørselen ikke er der, påpeker hun. Og fastslår at Trump ikke har sett på eksisterende tollsatser, slik han påstår.
Land som Vietnam og Kambodsja, som selger mye masseproduserte varer til USA, men importerer lite, kommer veldig dårlig ut. Trump vil ilegge dem toll på 46 og 49 prosent.
Den amerikanske finansjournalisten James Surowiecko var tidlig ute og kalte Trumps tall for «falske» på X. En av pressesekretærene i Det hvite hus, Kush Desai, svarte og la ved en matematisk formel.
Økonomiprofessor Ola H. Grytten ved Norges Handelshøyskole sier at regneformelen som US Trade Representative har for straffetollen, handler om hvor høye tollsatsenes skal være for at USA skal få handelsbalanse med et annet land.
– Den sier ingenting om hvordan andre lands tollsatser er, sier han.
Ola H. Grytten
Professor i økonomisk historie, Norges Handelshøyskole
Han forstår ikke hvordan de har kommet frem til påstanden om at Norge har handelshindringer på 30 prosent mot USA. Men har fått med seg at man tror Det hvite hus har tatt amerikansk underskudd og delt på importen.
– For det første har ikke USA underskudd, men overskudd overfor Norge. For det andre er dette en høyst merkelig måte å beregne tollsatser på, sier han.
Han mener det virker som om Trumps resonnement er at alt amerikansk underskudd skyldes en eller annen form for diskriminering eller urett.
– Så dette er ikke egentlig tollsatser, men alt som gjør at USA har underskudd. Det er godt gjort å komme frem til disse tallene, sier Grytten.
Anklager andre land for «ublu» moms
Trump-administrasjonen mener USA står overfor en tollmur på 30 prosent i Norge. Dette tallet er inkludert «valutamanipulasjon og handelshindringer», ifølge Det hvite hus. Blant handelshindringene som listes opp i Trumps presidentordre, er moms (value added tax, VAT)
Trolig har amerikanerne regnet med norsk moms. Donald Trump hevdet i februar at moms var det samme som straffetoll.
– Moms rammer mye hardere enn straffetoll, hevdet Trump i et innlegg på Truth Social.
Mange europeiske land har moms, også kalt merverdiavgift, som en viktig inntektskilde. I Norge er det 25 prosent moms på de fleste varer og tjenester. USA har ikke moms (delstatene har en salgsskatt som varierer mellom 2,9 og 7,25 prosent). Amerikanske politikere har vegret seg for å innføre avgifter som de antar vil være upopulære hos velgerne.
Nå bruker Trump andre lands «ublu» merverdiavgift som begrunnelse for å innføre straffetoll mot andre land.
Professor Karen Helene Ulltveit-Moe mener det er feil å ta med momsen i regnestykket.
– Moms er ikke diskriminerende. Det møter både lokale bedrifter i Norge og det som kommer utenfra. Å se på det som en toll eller en skatt på det som kommer utenfra, er helt misforstått, sier hun.
– Ingen faglig begrunnelse
Det norske finansdepartementet er helt uenig i Trumps sidestilling av merverdiavgift og toll.
– Det finnes ingen faglig begrunnelse for å regne andre lands merverdiavgift som en handelshindring. Merverdiavgift er en ikke-diskriminerende skatt som ilegges likt på innenlandsk produserte og importerte varer og tjenester, skriver departementet i en e-post til Aftenposten.
De skriver videre at over 170 land – herunder EU-landene – har et merverdiavgiftssystem. Merverdiavgift er tillatt av Verdens handelsorganisasjon (WTO) og har vært det siden opprettelsen av GATT (General Agreement on Tariffs and Trade) i 1947.
Departementet argumenterer med at merverdiavgift og tollavgift fungerer ulikt, blant annet ved at merverdiavgift ilegges likt på innenlandsk produserte og importerte varer og tjenester, mens tollavgift utelukkende ilegges på varer som importeres med formål om å beskytte innenlandske produsenter mot konkurranse fra utlandet.
Tollavgift er et handelstiltak som diskriminerer mellom innenlandsk og utenlandsk produksjon, påpeker departementet.