Etterretningen var ikke nøyaktig nok. Og angrepet på Iran ble ikke godt nok begrunnet.
Det vil straffe seg for soldatene, forklarer lederen for en av USAs viktigste veteranforeninger, Kyleanne Hunter.
– For å bære den menneskelig omkostningen av en krig, må man vite hva man kjemper for, sier Hunter til VG.
Det er særlig tre traumer Hunter selv føler på, etter å ha tjenestegjort som helikopterpilot i krigene i Afghanistan og Irak:
- Det ene er usikkerhet om hvorvidt de skarpe oppdragene hun deltok i var godt nok berettiget.
- Det andre er vissheten om at selv hvis målene var legitime, så ble barn stående foreldreløse igjen.
- Det tredje er smerten fra å følge drepte medsoldaters kister hjem til sønderknuste familier.
– Min største engstelse for denne krigen er at vi vil få flere falne soldater hjem, samtidig som de etterlatte ikke vet hvorfor de sendte sine sønner og døtre ut for å kjempe, sier Hunter, og legger til:
– En krig som er lovbasert, der formålet er godt begrunnet og moralsk forsvarlig, er lettere for en soldat å forholde seg til i etterkant. Usikkerhet skaper en enda større belastning.
Hunter er leder for Iraq and Afghanistan Veterans of America (IAVA), en forening for veteraner som kjempet i krigene som fulgte etter terrorangrepet mot USA 11. september 2001.
Under begge krigene var hun pilot i kamphelikopteret AH-1W Super Cobra.
Hunter har i etterkant tatt en doktorgrad i statsvitenskap og hatt profilerte verv som blant annet Marinekorpsets liaisonoffiser til Kongressen og som analytiker i tankesmien RAND.
Ekssoldaten er et velkjent fjes i politiske sirkler i Washington D.C. og i amerikanske nyhetssendinger.
Til VG uttrykker hun stor bekymring knyttet til den pågående krigen mot Iran:
– Det ser ut til at Trump har undervurdert Iran, og at vi kan bli dratt inn i en ny langvarig krig, på uklare premisser.
– Dersom regimeendring er målet, så kan ikke det gjøres uten bakkestyrker. Det er et militært faktum. Så «støvler på bakken» er dessverre noe vi ikke kan utelukke.
IAVA er en partinøytral organisasjon, der rundt en tredjedel av medlemmene definerer seg som republikanere, en tredjedel er demokrater og en tredjedel er uavhengige.
– Jeg definerer meg selv som uavhengig, og har stemt på begge partier. Men dette spørsmålet handler ikke om partipolitikk for våre medlemmer. Det handler om et tydelig krav og ønske om at krigen skal forankres i Kongressen, sier Hunter.
Kravet om at krigen skal stemmes over i Kongressen er blitt støttet av Demokratene.
Det er også noen få republikanere som har ønsket å begrense president Donald Trumps såkalte «War Powers».
Som øverstkommanderende må president Donald Trump informere Kongressen 48 timer i forkant av en krigshandling, og kan ikke holde soldater i felt i mer enn 60 dager uten å få støtte fra Kongressen.
Demokratene mener at Kongressen ikke ble varslet tilstrekkelig i forkant av det amerikansk-israelske angrepet på Iran, og at krigen er grunnlovsstridig.
Men forsøket på å innskrenke Trumps krigsmakt strandet i forrige uke, og enn så lenge har Trump sterk støtte fra et klart flertall av sine partifeller.
– Alle presidentene fra og med Bush etter 11. september har vedtatt krigshandlinger uten å gå via Kongressen. Det er svært uheldig. For soldater er det viktig at krigshandlinger er lovmessig begrunnet og politisk forankret, forklarer Hunter.
– Når man kommer hjem som veteran fra fremmede kriger, er krigstraumene mye tyngre å bære når en krig ikke er godt nok begrunnet og ikke har bred støtte i folket.
Hva mener amerikanere om krigen?
- En ny måling fra Quinnipiac Poll viser at 53 % er mot krigen, 4 av 10 er for, og nære 1 av 10 ubestemt, melder Associated Press på tirsdag.
- Den første målingen fra Ipsos/Reuters viste at kun én av fire (27 prosent) støttet krigen; senere har målinger i liberale medier som CNN vist at rundt 6 av 10 er mot krigen; men i konservative Fox News viser en måling at det fordelt 50/50 mellom dem som er for og dem som er mot.
Hunter opplevde dette selv i felt:
- Krigen i Afghanistan hadde støtte fra et klart flertall i den amerikanske befolkningen, ble drøftet i FN og støttet av USAs allierte etter at al-Qaida angrep USA.
- Krigen i Irak var langt mer omstridt i forkant, og huskes i etterkant for å være basert på en løgn om at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen.
– Som soldater kjente vi på at usikkerheten rundt både årsaken og formålet var mye større i Irak. Vi tar ikke lett på det vi gjør, vi vet at krig vil medføre sivile tap, sier Hunter.
Da VG intervjuer henne har det akkurat kommet meldinger som styrker påstanden om at USA står bak det dødelige angrepet på en jenteskole i Iran.
Iranske myndigheter har oppgitt at minst 165 mennesker mistet livet, de fleste av dem barn, da det som skal ha vært en amerikansk Tomahawk missil rammet skolen.
Etterforskningen tyder på at etterretningen var utdatert.
– Tankene går til ofrene. De som gjennomfører et slikt angrep ønsker at etterretningen skal være god, noe det tragisk nok tyder på at den ikke var i det tilfellet, sier Hunter.
Trump-administrasjonen har gitt flere ulike forklaringer på Iran-krigen:
Et ønske om å svekke det iranske regimet; at Iran hadde kapasitet til å bygge atomvåpen; at Iran finansierer terror; og at Iran har missiler som truet amerikanske interesser.
Den forklaringen som ble lagt størst vekt på de første dagene, var at Iran utgjorde en umiddelbar fare og at USA gikk til et forkjøpsangrep.
– Jeg har ikke tilgang til etterretningen man baserte seg på, men det er en del motstridende og uklar argumentasjon. Irans atomkapasitet skulle jo ha vært utslettet etter angrepet i juni i fjor, og nå var det plutselig en umiddelbar fare, påpeker Hunter.
– Det kommer ulike meldinger om hvor lenge man tror krigen vil vare, og hva man egentlig ønsker å oppnå. Dersom det sendes inn bakkestyrker vil det eskalere konflikten ytterligere, det er sikkert.
– Vi vet ikke hvordan en militær seier vil se ut, man la oss si at man klarer å oppnå det: Hva skal skje etter kampene stilner? Både utenriksdepartementet og USAID har hatt enorme kutt. Hvem skal bidra til gjenoppbygging?
Nilas Johnsen
USA-korrespondent

11 hours ago
3








English (US)