Trude Dybendahl er død – venninnen i sorg: – Vil bli husket for den idrettsutøveren hun var

Det er Torjus Dybendahl Hartz som overfor NRK bekrefter at hans mor er gått bort. Det var Nordre Aker Budstikke som først omtalte dødsfallet.

Dybendahl, som representerte Oslo-klubben Kjelsås, ble verdensmester på 5 kilometer klassisk i VM i italienske Val di Fiemme i 1991. Det er hennes fremste meritt.

Hun var i tillegg del av det norske stafettlaget som tok sølv på stafetten i Lillehammer-OL i 1994.

Ved siden av de nevnte triumfene inneholdt karrieren til Dybendahl ytterligere to stafettsølv i OL og fem VM-medaljer.

– Jeg har vært klar over at hun var syk en kort stund, men det er veldig rart, sier en tydelig preget Marit Mikkelsplass til NRK.

Terje Pedersen / NTB

Bjørn Dæhlie, tidligere langrennsløper

– Det var en veldig lei beskjed å få. Trude var en fantastisk skiløper og en viktig bidragsyter inn i landslagsmiljøet på 1990-tallet, en periode jeg ser tilbake på med stor glede.

Ole Martin Wold / NTB

Tove Moe Dyrhaug, skipresident

– Hun gikk bort i en alt for ung alder. Hun var en veldig god skiløper og et godt medmenneske som gjorde veldig mye bra. Det er VM-gull i Val di Fiemme som vil huskes best fra skikarrieren, men hun var virkelig en langrennsløper som satte spor etter seg.

NTB

Torgeir Bjørn, NRKs langrennsekspert

– Det er trist og altfor tidlig.

– Utviklingsorientert og nyskapende

Mikkelsplass og Dybendahl var lagvenninner både i Kjelsås og på landslaget, men hadde også en veldig nær relasjon utenfor skiløypa.

– Det er vel ingen utenom den nærmeste familien jeg har brukt så mye tid sammen med som Trude. Vi bodde ofte sammen på samlinger, vi trente sammen, dro på ferie sammen og gikk på kino sammen. Så ja, dette er veldig rart, sier hun.

– Hvordan tror du Trude Dybendahl vil bli husket?

– Jeg vet hun vil bli husket for den idrettsutøveren hun var. Hun var utviklingsorientert og nyskapende på alle områder, sier Mikkelsplass.

Innholdsrik karriere

Trude Dybendahl ble også norgesmester en rekke ganger, ikke minst i stafett for klubblaget Kjelsås.

Dybendahl tok også sju verdenscupseirer. Sammenlagt endte hun som best på 10.-plass.

Dybendahl var i en årrekke gift med den danske skiløperen Ebbe Hartz. De har to sønner sammen.

Etter skikarrieren gjorde Dybendahl seg blant annet kjent som grunnlegger av konferansen Women Wake up! Hun har også skrevet flere bøker.

I 2009 var hun blant annet medforfatter av barneboken «Reisen til Istiden», som ble utgitt på Gyldendal Forlag.

I 1990 ble Dybendahl tildelt prisen Årets Medmenneske av Røde Kors. Hun har også innehatt flere styreverv.

Skipresident Tove Moe Dyrhaug mottok dødsbudskapet med stor sorg.

– Hun gikk bort i en alt for ung alder. Hun var en veldig god skiløper og et godt medmenneske som gjorde veldig mye bra. Det er VM-gull i Val di Fiemme som vil huskes best fra skikarrieren, men hun var virkelig en langrennsløper som satte spor etter seg, sier hun til NRK.

– Aldri redd for å si hva hun mente

NRKs sportskommentator, Jan Petter Saltvedt, minnes Dybendahl på flere måter:

– Hun er den som har sagt høyest og klarest at hun har blitt verdensmester på norsk TV, for alle som husker seiersintervjuet fra Val di Fiemme i 1991, sier Saltvedt og fortsetter:

– Det var en overraskelse at hun tok gull på den distansen, selv om hun hadde tatt sølv tidligere i mesterskapet.

Saltvedt trekker frem at hun vant VM-gull i en periode hvor Østblokklandene dominerte kvinnelangrenn, med en konkurranse mye verre enn den man møter i dag.

– Hun var en del av en litt ny generasjon etter de som hadde dominert kvinnelangrenn på 1980-tallet. Dybendahl innledet et 1990-tall som skulle bli enormt bra for norsk langrenn generelt.

– Dybedahl var aldri redd for å si hva hun mente gjennom hele karrieren, det har hun fortsatt med i ettertid. Dessuten har hun uttrykt en livslang kjærlighet til langrenn. Hun har holdt kurs og vært å se i Nordmarka helt til det siste, sier Saltvedt.

Jobbet for blodgrenser

Det samme understrekes av NRKs langrennsekspert Torgeir Bjørn, som i en periode selv var en del av langrennslandslaget.

– I tillegg til å være en fenomenal langrennsløper, var hun en leder på kvinnelaget. Hun hadde tydelige meninger og var veldig engasjert. Blant annet gikk hun i bresjen for å få innført grenser for blodverdier i langrenn, noe som kom før VM i Trondheim i 1997, sier Bjørn.

– Hun var veldig idrettspolitisk engasjert. Jeg tror kanskje hun brukte så mye energi på det at det ikke nødvendigvis var det beste for resultatene, sier Marit Mikkelsplass.

(NRK/NTB)