Tror Putin snart er klar til å gå til angrep: – Virkelig alvorlig

3 hours ago 1

Etter at Vladimir Putin slapp løs sin fullskala-krig i Ukraina, har frykten i Europa vært at det ikke slutter der.

Her i Norge har blant annet statsministeren advart mot at vi står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig.

Nå går Polens statsminister ut med en enda dystrere advarsel.

Han mener det er fare for et russisk angrep på et Nato-land.

– Det er virkelig alvorlig. Jeg snakker om kortsiktige perspektiver, snarere måneder enn år, sier statsminister Donald Tusk til Financial Times.

Tror Putin tjente på dette

Han mener Nato svarte for tregt da russiske droner krenket polsk luftrom i fjor høst. Til slutt bestemte Nato seg for å få kampfly på vingene for å skyte ned dronene.

– Det var ikke lett for meg å overbevise våre Nato-partnere om at dette ikke var en tilfeldig hendelse, men en godt planlagt og forberedt provokasjon mot Polen, sier Tusk.

– For noen av våre kollegaer var det mye lettere å late som om ingenting hadde skjedd, sier han.

Allerede da dronehendelsen skjedde, advarte eksperter i Norge mot at et svakt svar fra Nato kunne oppmuntre Putin til å gjøre mer.

Frykten er at Russland skal gjøre noe for å teste hvordan Nato reagerer – og hvor sterkt samholdet i forsvarsalliansen er.

Den tvilen er blitt større etter at Donald Trump ble president i USA. Han har flere ganger langet ut mot Nato og skapt tvil om artikkel 5, som sier at et angrep på ett land er et angrep på hele Nato.

– Jeg vil gjerne tro at artikkel 5 fortsatt gjelder, men noen ganger har jeg min tvil, sier Tusk.

Får advarsler fra Ukraina

Tom Røseth ved Stabsskolen sier at når Tusk går ut som han gjør, kan det bety at Polen har konkret informasjon om at noe kan skje, men at det er usikkert hva det kan være.

– Hvis kildene er litt usikre, eller du ikke kan sette to streker under svaret, men det likevel er så alvorlig at du vil varsle om det, kan man gå ut slik, sier Røseth.

Han får også advarsler fra kontakter i Ukraina.

– De tolker internettstengningen i Moskva som at det er en forberedelse til noe militært. De tolker det opp mot et mulig angrep, sier Røseth.

Han sier det nå er en ganske bred oppfattelse i Ukraina om at det kan komme et slags angrep mot et Nato-land.

– De forstår ikke at vi ikke tar det mer på alvor, sier Røseth.

– Ikke rasjonelt

Han påpeker at det sett med vestlige øyne, ikke er noe logikk i å angripe Nato nå.

– Så skal vi være forsiktige med å bruke vår logikk på Russland. Det har vi mislyktes med før, sier Røseth.

Før angrepet på Ukraina, var det også flere som avfeide det med at det ikke var rasjonelt for Putin.

Røseth tror ikke en fullskala invasjon av et Nato-land er sannsynlig. Til det er Russland for bundet fast av krigen i Ukraina.

– Heller noe som kan teste samholdet i Nato, sier Røseth.

Et mulig scenario, slik han ser det, er for eksempel en falskt flagg-aksjon mot den russiske befolkningen i et baltisk land. Som Russland deretter kan «komme til unnsetning».

Atomtrusler

– Det kan være at det ikke er regulære styrker, men mer som vi så på Krym med grønne menn som det er vanskelig å vite hvem er, sier han.

I så fall kan det kombineres med atomtrusler. At Russland tar et stykke land i Europa og truer med voldsomme konsekvenser hvis Nato forsøker å frigjøre det.

– Da vil mange allierte kanskje ikke ta det alvorlige steget det er å reagere. Fordi eskalering blir vurdert som en høy risiko, sier Røseth.

I tillegg til de baltiske landene, har eksperter lenge pekt på Norge som et typisk mål for russiske angrep som vil teste Natos reaksjon.

Særlig Svalbard er noe det pekes på som sted Russland kan teste Nato, men også befolkningen i Øst-Finnmark har kjent på frykten for at russiske styrker skal komme.

Ruster opp ved norskegrensa

Der har Russland den siste tiden igangsatt en oppgradering av sitt militære nærvær – blant annet ved å gjøre Petsjenga-brigaden til en divisjon.

De styrkene er på papiret utplassert nær den norske grensen. Krigsforsker Palle Ydstebø forklarte i mars at de imidlertid fortsatt kjemper i Ukraina.

– Før disse styrkene trekkes ut fra Ukraina og blir bygget opp og øvd som divisjoner i fred og ro, vil de neppe bli noe mer enn de var før oppgraderingen, sa han da.

– Er vi i Norge utsatt?

– Jeg tror vi i noe mindre grad enn de baltiske landene er utsatt. Det er en forskjell i hvordan Russland oppfører seg overfor tidligere sovjetland og oss. Men vi skal ikke være naive. Det er fornuftig å være bekymret og forberedt, sier Tom Røseth.

Han påpeker at Norge for eksempel kan øke den militære tilstedeværelsen i området rundt Svalbard som en avskrekking.

– Ikke usannsynlig

Russland ser allerede på konflikten i Ukraina som en konflikt med Nato, og flere europeiske politikere har også sagt at det er en hybridkrig.

Åse Gilje Østensen, som er forsker ved Sjøkrigsskolen, sier hun tror det er mer sannsynlig med et hybridangrep enn et angrep som bruker våpen.

Kort fortalt er hybride angrep alle angrep som ikke direkte kan ta liv. Det kan dreie seg om sabotasje som rammer infrastruktur eller energinett, cyberangrep eller andre former for skjult krigføring.

– Jeg tenker at det ikke er usannsynlig at Russland skulle ønske å teste Nato nå, sier Østensen.

– Målet da kan være å få presset fram en ytterligere sprekk dersom Nato ikke greier å reagere samlet, sier forskeren.