Tre forskere felt for vitenskapelig uredelighet i forskning på transpersoner

Akkurat nå

– Forskerne har utvist alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer, slår Oslo universitetssykehus’ redelighetsutvalg fast.

Aftenposten møtte overlege ved Rikshospitalet Anne Wæhre og stipendiat Cecilie Bjertness Nyquist i 2022. De fortalte da at de ville finne ut mer om kjønnsskifte gir bedre liv for pasienter. De to er forfattere på artikler som redelighetsutvalget nå mener må trekkes. Foto: Ronja Sagstuen Larsen / Aftenposten

Varslingen gjelder bruk av pasientjournaler og registeropplysninger i fire publiserte studier.

Redelighetsutvalget finner at forskerne har opptrådt vitenskapelig uredelig i to av artiklene. Utvalget er ikke i tvil om dette.

Det går frem av en rapport på 164 sider som Aftenposten har fått tilgang til.

Redelighetsutvalget er felles for Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo (UiO), Oslo universitetssykehus HF (OUS) og Akershus universitetssykehus HF (Ahus).

Forskerne har i de to andre artiklene ifølge utvalget brutt forskningsetiske normer i et omfang som er kritikkverdig, men som ikke utgjør vitenskapelig uredelighet slik saken foreligger nå.

Alle forskerne er tilknyttet Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens for barn og unge (NBTK).

Utvalget finner enstemmig at det foreligger flere alvorlige brudd på sentrale forskningsetiske normer.

Fellelsen kan klages inn til utvalget tre uker etter at den er mottatt.

Utvalget har konkludert med:

• De innmeldte har utvist alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Handlingene er grovt uaktsomme. For to av artiklene utgjør handlingene vitenskapelig uredelighet. For de to andre artiklene er handlingene kritikkverdige.
• Utvalget peker i tillegg på systemfeil ved Oslo universitetssykehus (OUS), blant annet uklar forståelse av grensen mellom forskning og kvalitetssikring, uklar rolleforståelse rundt personvernombudet, og mangelfull institusjonell kontroll og veiledning av forskere og ph.d.-kandidater.
• Utvalget konkluderer med at to av artiklene bør trekkes. De to andre artiklene bør følges opp videre ved OUS.

Varslet om bruk av opplysninger uten pasientsamtykke

Varslerne er Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens (PKI) og en statistikkfaglig ekspert.

Ifølge varslerne ble opplysningene brukt uten godkjenning fra REKgodkjenning fra REKREK står for Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk. En REK-godkjenning er en tillatelse som forskere må få for å kunne gjennomføre medisinsk og helsefaglig forskning., uten pasientsamtykke og uten dispensasjon fra taushetsplikten. Det ble også stilt spørsmål ved om presentasjonen av data kunne gjøre det mulig å identifisere enkeltpasienter.

Forskerne opplyste på sin side at de vurderte prosjektene som kvalitetssikring, ikke forskning.

Utvalget konkluderer med at alle de fire publikasjonene må regnes som forskning. Dermed skal de vurderes etter anerkjente forskningsetiske normer.

– Uklar forståelse og kontroll

De tre forskerne – Anne Wæhre, Trond H. Diseth og Cecilie Bjertness Nyquist – som er felt, er kjent med utvalgets fellelse. OUS uttaler seg om saken – men ikke på vegne av forskerne.

Dette er avklart med dem det gjelder. Aftenposten har kontaktet Anne Wæhre for kommentar. Hun viste til OUS’ kommunikasjonsavdeling.

– OUS har ment at vårt arbeid i denne saken har vært kvalitetssikring av tjenesten. Felles redelighetsutvalg, som er nedsatt av UiO, OUS og Ahus til å vurdere slike saker, mener dette er forskning. Da vektlegges også andre regler og retningslinjer, sier Wender Figved, konstituert direktør for fag, forskning og utdanning.

Figved sier at de er i gang med å gjennomgå uttalelsene og må bruke tid på å sette seg inn i utvalgets syn.

– Som en konsekvens av denne uenigheten havner utvalget på en konklusjon om brudd på forskningsnormer, uaktsomhet og uredelighet. Det påpekes uklar forståelse og mangelfull institusjonell kontroll og veiledning fra virksomhetens side, så dette er en alvorlig sak for OUS, sier Wender Figved.

OUS sier til Aftenposten at de mener rammene for kvalitetssikring er «for snevre».

– Og dette er ikke i pasientens interesse. NBTK er ledende internasjonalt innen dette fagfeltet. Det er viktig for oss å understreke at redelighetsutvalgets uttalelse ikke handler om behandlingen som er gitt, forklarer direktøren.

Han fortsetter:

– Saken dreier seg godkjenninger, samtykker og rettslig grunnlag for bruk av pasientopplysninger i fire vitenskapelige artikler, hvor utvalget mener at to av disse bør trekkes tilbake, sier Figved.