Totalberedskapsmeldingen er ikke en operativ instruks for politiet, helsetjenesten eller kommunen

DEBATT: Totalberedskapsmeldingen er ikke en manual. Den skal forandre hvordan vi tenker.

Totalberedskapsmeldingen adresserer en ny type risiko: sammensatte trusler, hybride virkemidler, informasjonskrig, energiavhengighet og sosial splittelse. Foto: Jon Ingemundsen

Ivar Konrad Lunde spør i sin kronikk om Totalberedskapsmeldingen er konkret nok til å styrke norsk beredskap. Det er et godt og viktig spørsmål – der jeg deler bekymringen for gjennomføringskraft og forankring. Særlig bør politiets rolle løftes fram i større grad – som ansvarlig for håndtering av hendelser mellom krise og krig.

Samtidig mener jeg at kritikken overser hva denne meldingen faktisk forsøker å gjøre: Den skal ikke gi operasjonelle svar basert på ISO-standarder og verifisert sikkerhetsmetodikk. Den skal forandre hvordan vi tenker.

Utvikle en nasjonal sikkerhetskultur

Totalberedskapsmeldingen kan ikke forstås som manual for sikkerhet og beredskap. Den er ikke en operativ instruks for politiet, helsetjenesten eller kommunen. Den er en strategisk, politisk og kulturell intervensjon, utformet for å formidle til samfunnet hvor sårbart vi er blitt – og for å stake ut en ny forståelse av hva nasjonal beredskap faktisk krever i vår tid. 

Når meldingen sier at sikkerhet og beredskap er noe vi alle må ta ansvar for og bidra til, uttrykker den en ambisjon som er langt mer krevende enn flere tiltakslinjer i et Excel-ark: Den inviterer oss til å utvikle en ny nasjonal sikkerhetskultur. 

I organisasjonspsykologi definerer vi kultur som summen av verdier, normer og virkelighetsoppfatninger som deles i en gruppe. Når meldingen peker på behovet for sterkere motstandskraft, tydeligere eierskap, økt egenberedskap og bedre samhandling, er det egentlig dette den forsøker å forme: en felles sikkerhetskultur.

En kultur der:

• Verdiene knyttet til sikkerhet speiles i fellesskap, tillit og ansvar for vår felles sikkerhet
• Normene – hvordan vi gjør det hos oss – gjør det naturlig å dele informasjon, stille krav, forberede seg og øve. 
• Vår felles virkelighetsoppfatningen endres fra «det går nok bra» til «vi må være forberedt på at det ikke gjør det.»

Et samfunnspsykologisk løft

Dette er ikke en teknisk øvelse. Det er et samfunnspsykologisk løft. Og det er helt nødvendig.

Lunde etterlyser sterkere styring, flere tiltak og tydeligere ansvar. Det er legitimt. Men kritikken blir for teknokratisk i møte med en melding som handler om noe mer grunnleggende: å flytte rammeverket for vår kollektive forståelse av beredskap. 

Totalberedskapsmeldingen adresserer en ny type risiko: sammensatte trusler, hybride virkemidler, informasjonskrig, energiavhengighet og sosial splittelse. Dette krever ikke bare lover og penger – det krever felles dømmekraft, delte forståelser og varig endring i adferd og prioriteringer.

Det er det meldingen forsøker å sette i gang.