Det bare er i Stavanger cruisebåter legger seg så nær boliger. Dette får fortsette mens politikerne viser handlingslammelse

CRUISE: Det er bare i Stavanger cruisebåter legger seg så nær boliger. Dette får fortsette mens politikerne viser handlingslammelse.

I mange år har det vært konflikter mellom cruiseskip og beboerne i Gamle Stavanger. Her fra en demonstrasjon mot cruiseskip i Gamle Stavanger i 2023. Foto: Fredrik Refvem

Jeg har i vår gjennomført en studie av 20 cruisehavner i Skandinavia og Baltikum og blitt overrasket.

Studien har blant annet omfattet: Leknes/Gravdal i Lofoten, Trondheim, Eidfjord, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Oslo, Ålborg, København, Bornholm, Warnemunde, Gdansk, Tallinn og Stockholm.

Studien viser at det bare er i Stavanger cruisebåter legger seg så nær boliger. Flere cruiseselskap her reklamerer med at de kommer tett på folks boliger og livsstil. Jeg har selv overhørt cruiseguider og passasjerer si at de liker Stavanger fordi her kan man se rett inn i folks soverom og stuer.

Med bakgrunn i at Stavanger-regionen Havn forventer 233 cruiseanløp og 650.000 passasjerer i år er situasjonen for mange beboere i Gamle Stavanger blitt vanskelig på grunn av støy og luftforurensing. Det er hyggelig at byen fylles med folk som søker «coolcation», når byen er folketom, men antallet bekymrer.

Cruiseskipplasseringen er feil. Skipene er fullstendig uproporsjonale i forhold til de små trehusene og stjeler lys, utsikt, de støyer og reduserer livskvalitet fra folk. Det er en uakseptabel «fortetting».

Flytting

For å unngå at dette utvikler seg til en konflikt som i andre turistland, hvor turister jages vekk, bør plasseringen revurderes. Å flytte alle anløp til Risavika vil vel bare resultere i trafikkinfarkt med endeløse turistbusskøer til Stavanger?

Det er tre hovedfunn i min studie:

Spaseravstand

Alle andre havner enn Stavangers har anlagt cruiseskipshavn i god avstand fra boliger. De ligger ved kontorer, havneområder og parker, men det er akseptable ti til femten minutters gangavstand til bykjernen, unntatt i Gdansk. Der tilbys shuttlebuss.

Kai infrastruktur

Alle havnene har gjort betydelige investeringer i kai-infrastruktur. Stavanger er det eneste stedet hvor cruiseskipene bruker relativt gamle, men litt justerte, kaianlegg. Stavanger-regionen har neglisjert store investeringer. Det er politisk unnfallenhet som gjør Gamle Stavanger-området mindre attraktivt for dem som bare bor der og ikke driver næring der og tjener på turistene.

Forurensing

Drevet fram av forurensningsproblemer, har en rekke rederier fått nye båter som allerede er klargjort for hydrogendrift. Noen rederier har båter i bestilling som kan kjøre lengre strekk på hydrogen fra 2027. Dette er fremskyndet av kravene til mindre utslipp i norske verdensarvfjorder.

Cruiseskipene (grønt) må trekkes nordover og bort fra indre Vågen. Kan ny utstikkende kai anlegges ut fra Sandvigå slik at den betjener to skip på hver sin side? Foto: Harald N. Røstvik

Muligheter

Debatten om cruise, luft- og støy forurensing, klima og byplanlegging har pågått i mange år.

Allerede i 1995 fikk jeg et oppdrag fra rederen Knut Kloster i World City, under planleggingen av skipet Phoenix, å vurdere hvor stort bidrag solstrøm kunne gi til elektrisk fremdrift hvis tak, deler av skroget og balkonger besto av solpaneler (PV).

I forbindelse med at Stavanger var europeisk kulturby i 2008 skrev jeg i boken min om Roland Lengauer og om cruiseskipene som et voksende problem: «De enorme cruiseskipene som fyller havnen om sommeren, pøser ut giftig røyk over havnebyens hvite små trehus, i denne Europas største trehusby.»

I Aftenposten skrev jeg i 2015 en artikkelen om det samme, om enorme ikke-byggemeldte, to-tre hundre meter lange, femti meter høye vegger som nesten hver dag seiler inn foran folks boliger i Gamle Stavanger mens politikerne viser handlingslammelse. Samtidig får ikke beboerne der lov til å endre uttrykk og form på små vinduer uten å sende byggesøknad.

Ukultur

Cruisenæringen i Stavanger er i ferd med å få et dårlig rykte fordi havnemyndigheter og politikere har neglisjert muligheten til å ligge i front og å stille strengere krav. I stedet har vi sett en «laissez faire»-politikk, hvor initiativene har begrenset seg til landstrøm for noen skip mens de fleste skip fremdeles skaper problemer for beboerne i Gamle Stavanger.

Dette er ikke verdig smartbyen og kulturbyen Stavanger. Det avdekker en lite smart ukultur, og kunne vært unngått med en mer fremoverlent politikk og investeringer. For eksempel ved å stille fem spørsmål:

Må skip ligge der det er flest hus i Gamle Stavanger? Kan det innføres begrensninger på antall skip og lokasjoner til nord for Tollboden og Bjergsted inntil ny kai er på plass? Kan skipenes størrelse begrenses til 1500 passasjerer og større skip flyttes til Risavika? Kan det stilles krav til luftutslipp ved bruk av hydrogen eller strøm når skip ligger til kai? Kan turistskatt på 100 kroner per passasjer per anløp finansiere ny infrastruktur?

En slik turistskatt vil gi 65 millioner per år til ny kai for to skip i Sandvika og ut mot Det Norske Veritas-bygget.

Kanskje kan begge skip ligge med akterenden mot land og dele en ny utstikkende kai mellom, seg, som i Tallinn?