Toppidrettens bakside

1 month ago 21



Ifølge Helsedirektoratet er det definert 10.580 toppidrettsutøvere i Norge. Ifølge Norges idrettsforbund er denne gruppen tredelt på følgende måte:

Det handler om å bli «best», det betyr «alt». Perfeksjonismen innen toppidrett kan føre til at mange opplever følelsen av å aldri være god nok. Dette kan igjen føre til skyldfølelse, skam og psykisk uhelse, skriver innsenderen. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB
  • Utøvere på landslag

  • Utøvere som er under kontrollert utvikling i regi av et særforbund

  • Lagidrettsutøvere som deltar i nasjonale serier.

Et av kjennetegnene til en slik utøver er at de lever i en boble som består av fire ting: trening, ernæring, prestasjon og søvn. 365 dager i året, 24 timer i døgnet. Det handler om å prestere og lykkes på de viktige arenaene på rett tid. Ifølge forsker Annett Stornæs fra NIH i forskning.no blir ungdommene aldri fornøyd og har store bekymringer for å mislykkes.

Hennes studie så på perfeksjonisme og mental helse blant unge utøvere.

Funnene var tydelige på at det kan være en sammenheng mellom høye forventninger og krav til seg selv og ungdommenes mentale helse og velvære. Det handler om å bli «best», det betyr «alt». Perfeksjonismen innen toppidrett kan føre til at mange opplever følelsen av å aldri være god nok. Dette kan igjen føre til skyldfølelse, skam og psykisk uhelse.

Merete G. Tholin

Fridrettstalentet Emilia Brangefält tok VM-bronse i 2022, og tok livet sitt i november i fjor bare 21 år gammel. Hun forsøkte å få hjelp før hun døde. Det finnes mange flere...

TV 2 har avdekket 19 selvmord blant elever som har gått på toppidrettsgymnas og videregående skoler med idrettsfag. 18 gutter og 1 jente. Her skal man lykkes i både idrett og skole.

TV 2 har avdekket 19 selvmord blant elever som har gått på toppidrettsgymnas og videregående skoler med idrettsfag.

Skiskyttermiljøet i Norge har mistet fem unge utøvere.

Norges Skiskytterforbund sin ambisjon er at det skal bli like naturlig å snakke om psykiske plager som fysiske plager. Utfordringer kan man ha mentalt og kroppslig. De jobber med å bygge en åpenhetskultur som tar mental helse på alvor. Samlinger og kompetansebygging er i fokus.

Ungdommen trenger verktøy for å takle mentale utfordringer, de trenger å høre at det ikke er normalt å ha det helt «perfekt» hele tiden. Samtidig blir de bombardert i de sosiale mediene av mennesker som presterer og ser det flotte glansbildet.

Hvordan kan vi jobbe med dette?

Barn og ungdom trenger verktøy for livsmestring.

I Sverige har de gjort noe som er ukjent i Norge: de jobber med mental helse og forebygging mot selvmord helt ned i barneidretten.

Programmet de bruker heter «Idrottshoppet” fra organisasjonen Suicide Zero. Det består av et digitalt støttemateriell for trenere og ledere i å jobbe aktivt for å fremme psykisk helse og forebygge selvmord. Her skaper de et godt klima og god trygghet slik at lederne kan se varselsignaler og at de kan ha mot til å spørre når man ser avvik i oppførsel eller at barna forsvinner fra trening.

Trenerne hilser på alle barna på hver trening ved navn slik at de blir sett minst en gang på treningen. De jobber med å vise med kroppsspråk når de er sure og nedfor. Hensikten med dette er å bli bevisst hvordan kroppsspråket påvirker en selv og andre.

I tillegg jobber de godt med relasjonsbygging, som også blir gjort i alle lag.

Dette programmet hjelper trenerne med å kunne se avvikende oppførsel – og ved å ta tak i det kan dette fanges opp og tas tak i.

Det er viktig å få riktig hjelp til rett tid, for vi har ingen å miste.

Høyre har lagt fram en 46 sider lang psykisk helse-plan som inneholder mange konkrete tiltak som skal føre til at man får god hjelp. Mestring er et stikkord som går igjen, og et verktøy som er viktig. Ved å gi ungdommer verktøy til å kunne stå i krevende og vanskelige situasjoner vil de bli mer robuste og kan lettere stå i dette.

Vi vet at psykiske helseutfordringer er voksende, og det rammer mange.

Tenk, 1 av 4 vil få en angstlidelse i løpet av livet og 1 av 5 vil bli rammet av depresjon. Stadig flere barn og ungdom oppgir at de har psykiske helseplager.

Et av tiltakene er å bygge ut tilbudet Rask psykisk helsehjelp i alle kommuner. Her har de et veldokumentert behandlingstilbud for de lidelsene som rammer flest. Fokuset her er å gi verktøy slik at det vil bli lettere å jobbe med den psykiske helsen.

På den måten kan man klare å lære seg teknikker for å takle at livet går opp og ned. Lavterskeltilbud og forebygging må styrkes.

En god robusthet hos barna og ungdommene våre er viktig. Skole, lavterskeltilbud og idretten er uten tvil del av løsningen.

Vi har ingen å miste!

Read Entire Article