Tone Bentzen spiser ugress: – If you can't beat it, eat it

Tone Bentzen (53) har interessert seg for nyttevekster i over 20 år.

– Jeg er glad i mat og jeg er glad i å være ute på tur, sier hun.

Det var en ny verden av smaker som åpnet seg for henne da hun begynte å interessere seg for nyttevekster.

– Jeg tenkte: For en skatt! Hvor heldig jeg er.

Nå er hun leder av Salten Naturlag i Norges sopp- og nyttevekstforbund og vil gledelig dele av sin kunnskap.

– Det er mye man kan finne om man bare går ut der man bor, sier Bentzen.

Hun forteller om alle vekstene vi kan finne både utenfor inngangsdøra vår, i hagen, skogen og i fjæra.

De fleste vet om kantarellen, men visste du for eksempel at man kan lage farget gelé av blomsten til geitramsen?

At det finnes en plante i veikanten som smaker ananas? Eller at sneglene du finner i fjæra er spiselige?

Det kan være vanskelig å vite hva som er hva, men her er et sted du kan starte:

Pynte mat med blomster

Visste du at blåklokker, geitrams og mjødurt er spiselig? Det kan Bentzen fortelle at de er. I enkleste bruksområde kan disse brukes som pynt i drinker, på kaker og is.

Både brennesle, skvallerkål, meldestokk og løvetann er spiselige.

– Her er det bare å slippe fantasien fri, sier Bentzen.

Safte blomster

Som du kan se i videoen blir det en nydelig rosa farge av geitramsen som kan brukes til friske sommer-drikker.

– Blomsten er rosa og fin, og det blir den også hvis man lager saft av dem, sier Bentzen.

Slik lager Bentzen safta:

Plukk av toppen av planten der blomstene og frøene sitter. Her burde du ikke få med bladene, men det gjør ingenting om du får med litt stilk.

Legg så toppene tett i tett på et glass og hell kokende varmt vann over. La det så stå i minst en dag, før du siler de over på et glass.

Hvis man vil ha litt annen smak på safta kan du tilsette sukker, sitron eller skall av sitron. Her er det bare å prøve seg fram!

Denne safta kan også brukes til å lage gele som pynter ostekaka sier Bentzen.

– Nå er det jo populært å drikke drinker uten alkohol. Så det er en morsom drikk å servere, tipser hun om.

Du kan bruke samme framgangsmåte til å safte Mjødurt, men det vil ikke få samme farge.

To måter å lage te på

Det er flere deler av geitramsen som kan brukes. Om våren kan skuddene brukes som asparges. Litt senere kan du plukke bladene og lage te av dem.

Du kan også plukke ryllik og rødkløver til te. Den enkleste måten er å helle varmt vann over ferske planten og drikke teen.

Det finnes også en morsom plante som heter tunbalderbrå, som kan lages te av eller spises fersk.

– Denne smaker som ananas, sier Bentzen.

Slik lager du te av planteblader:

For å lage te som kan ligge på glass kan du tørke plantene. Dette gjør du på to måter: Enten ved å legge de ut over et stort fat i sola, eller ved å legge de over på et stekebrett i ovnen.

Du burde holde temperaturen lav, for å ikke bake bort smaken. Sett stekeovnen på omtrent 40 grader, med ovnsdøren litt åpen.

Det andre du kan gjøre er å fermentere geitramsbladene.

– Da får du en litt annen smak, sier Bentzen.

Da gnir du bladene mellom hendene så du får most dem litt.

Så legger du de tett i tett på et glass. Fyll glasset helt opp til det blir minst mulig luft i glasset.

Så setter man lokket på og lar det stå i en uke eller to. Når bladene blir brune, legger du de over på et brett og tørker de.

Dette gir en litt annen smak, mer lik svart te, forteller Bentzen. Frøene på plantene er også mat.

Grisetangblære

Denne tangtypen har du helt sikkert sett om du har vært på ei fjære. Det du kanskje ikke visste er at den kan spises.

Bentzen sier at blærene på Grisetanga kan være et godt tilbehør til blåskjell.

– Disse blir som små smaksbomber sammen med blåskjellene, sier hun.

Her finner du mange oppskrifter med blåskjell

Alge som trøffel

– Det er en veldig eksklusiv dusk, skal jeg si deg, sier Bentzen.

Det vokser en alge på grisetanga, en svart dusk. Denne kalles for trøffeltang, men heter egentlig grisetangdokke.

– Det smaker som den eksklusive, dyre trøffelen som man sanker sør i Europa, sier hun.

Slik ser grisetanga ut når den er tørket.

Her har Tone Bentzen brukt Trøffeltanga som krydder i smøret.

Disse tørker og knuser man før man kan bruke dem i brøddeig eller som krydder på popkorn.

– Ikke bruk symptomer for å bestemme om du er forgiftet

Seniorrådgiver i FHI Giftinformasjon, Elisabeth Opsjøn Lampe advarer mot å spise ting man ikke vet hva er.

– Før sanking av vekster for bruk som mat bør man gjøre grundig forarbeid for å vite at man ikke får i seg noe som er giftig, skriver hun i en e-post til NRK.

Hun understreker at man bør kontrollere hver enkelt plante og sopp før man spiser den.

Opsjøn Lampe tipser om at på Giftinfo.no ligger mye informasjon.

Hun sier at man ikke bør bruke symptomer for å vite om man har blitt forgiftet. Noen planter forgifter over tid, og ved flere inntak.

– Hvis man mistenker at man har fått i seg en giftig plante eller sopp, ring lege eller Giftinformasjonen.

Penger å spare

Men hvorfor bruke tid på å sanke, tørke, safte og rense når en finner mat i butikken?

– Jeg får andre smaker enn de som er i butikkene, og det er mer næringsrikt, mener Tone Bentzen.

Det er også penger å spare på å finne mat ute.

– Man kan jo finne salat ute, og da slipper man å kjøpe den.

Og hennes beste råd til deg som kjemper en innbitt kamp mot ugresset i hagen?

– Da sier jeg «If you can't beat it, eat it».