Tømte sparekontoen etter kutt i kiropraktor-støtte

5 days ago 19

Kutt i refusjon til kiropraktorbehandling rammer unge med ryggplager hardt.
En 26-åring har brukt opp sparepengene og må nå bruke rullestol og sterke smertestillende.
Kiropraktor Elisabeth Sørensen kritiserer regjeringens prioriteringer og advarer mot økt sykefravær.
Statssekretær Bekeng (Ap) i HOD begrunner kuttene i refusjon med andre helsesatsinger.

Elisabeth Sørensen (42) har enda en pasient med vondt i ryggen på sitt behandlingsrom i Porsgrunn sentrum.

Den unge kvinnen (26) har ofte slike smerter at hun våkner midt på natten og ikke får sove igjen. Hun jobber 40 prosent stilling i et fysisk krevende yrke - fordi kroppen ikke tåler mer.

Før kunne hun gå til kiropraktor regelmessig. Da fungerte hverdagen.

Nå har hun ikke råd lenger.

Les også: Ni grunner til ryggsmerte

Regjeringens kutt i refusjonsordningen har gjort behandlingen hos kiropraktor for dyr for henne. I stedet har hun fått rullestol hjemme og sterke smertestillende tabletter.

– Jeg har tømt sparekontoen min. Der var det cirka 200.000 kroner. Jeg har brukt alt på helsetjenester, sier damen til VG.

Hun ønsker å være anonym, men VG kjenner identiteten hennes.

Etter kuttet har hun knapt vært hos sin faste kiropraktor Elisabeth Sørensen.

– Nå går jeg bare hit når det er helt krise, sier hun i behandlingsrommet til Sørensen.

Morfin og rullestol

Kiropraktoren har behandlet pasienten flere ganger, men med mye mindre hyppige besøk i det siste.

– Etter kuttet i refusjon har du vært her to eller tre ganger. Og den ene gangen sa du at legen hadde gitt deg morfin mot smertene, sier Sørensen henvendt til 26-åringen på behandlingsbenken.

Pasienten sier hun har fått rullestol hjemme med beskjed om å begynne å bruke den. Tablettene med morfin demper smertene midlertidig.

– Men jeg blir jo ganske sånn vimsete av det, beskriver hun lavmælt.

Hva synes du om at staten refunderer regningen for kiropraktor med 4 kr. per behandling?

aDet er helt tullete lite. Kiropraktorbehandling hjelper mange, og friske folk i jobb er god samfunnsøkonomi.bJeg skjønner at politikerne må prioritere og satse på noe. Da må annen helsebehandling vike.cDette kan jeg for lite om.

Kiropraktoren synes ikke noe om at en 26-åring som egentlig trenger jevnlig ryggbehandling tildeles en rullestol.

I hennes fagverden er passivitet og sitting no-go.

Ryggpasienten bruker ikke rullestolen, presiserer hun.

– Det jeg trenger er jo å gå og få bevegelse og jevnlig behandling, sånn at jeg ikke får vondt og bare blir verre i ryggen, sier hun til VG.

Kiropraktor Sørensen behandler pasienten med trykk og tilpassede teknikker på kroppen hennes.

Milliardkostnader

Hun beskriver den unge kvinnen foran seg som et levende eksempel på følgene av at regjeringen har bygget ned behandlingstilbudet for muskel- og skjelettpasienter. Sørensen minner om at denne pasientgruppen utgjør noe av det største helsetapet i landet.

Sykefraværsutgiftene er beregnet til over 60 milliarder kroner i året. Og en tredel av det totale sykefraværet er relatert til samlebegrepet muskel- og skjelettplager.

Elisabeth Sørensen mener bestemt at refusjonen fra staten må bli høyere enn den var - fremfor det som skjedde: At den ble redusert til fire kroner.

Stort helsetap

Nakke- og rygglidelser står for det største helsetapet i landet blant ikke-dødelige sykdommer, ifølge FHI.

– Når pasienter i denne gruppen blir satt inn i lange sykemeldingsforløp, så bruker vi veldig mye penger på å gi lite til ingen hjelp til disse pasientene, sier den erfarne og fagbevisste kiropraktoren.

Hun anklager det økonomiske systemet i helsevesenet for å belønne passive tiltak.

– Kommer du til legen for eksempel, så er det vanlig at du får sykemelding, kanskje en henvisning til MR. Og så etter hvert henvisning til sykehus, illustrerer hun.

På sykehuset vurderes det om pasienten skal opereres eller ha annen sykehusbehandling.

Men mange av plagene krever ikke slik behandling, insisterer Sørensen.

– Mange muskel- og skjelettpasienter får beskjed om plagene deres ikke er farlig. Men det er farlig å bli ufør. Det er farlig å bli kronisk, kontrer kiropraktoren. Og risikoen øker med venting og passive tiltak, legger hun til.

– Den kliniske undersøkelsen er jo det viktigste verktøyet vi har. Om den gir oss mistanke om noe, så kan vi bruke ultralyd. Det er et veldig fint verktøy. Ofte slipper man å vente på MR, sier hun.

Kuttene

I den tidligere refusjonsordningen for kiropraktorbehandling, kunne pasientene få dekket deler av kostnadene gjennom folketrygden.
I 2023 var satsen på 81 kroner per behandling og rundt 200 kroner for konsultasjon første gang
I 2024 ble satsen kuttet tll 47 kroner per behandling.
I statsbudsjettet for 2025 ble det foreslått å fjerne refusjonsordningen helt.
I revidert nasjonalbudsjett i mai 2025 ble refusjonsbeløpet satt til fire kroner.

(Kilder: Helse- og omsorgsdepartementet, kiropraktorforeningen.)

Fra og med 2025 kunne ikke kiropraktorer lenger kreve refusjon for behandling av pasienter.

Fra samme dato falt pasientenes rett til å dekke reiseutgifter bort.

For Elisabeths pasient på benken har holdt henne borte fra behandling.

– Jeg har ikke råd, sier hun til kiropraktoren «sin».

Behandlingen hjalp

Hun beskriver hvordan behandlingen hjalp da hun hadde råd til å gå dit regelmessig.

– Jeg hadde det mye bedre på jobb. Smertene i ryggen plaget meg ikke så mye, sier hun.

Nå blir hun oftere borte fra jobben, og mer sykmeldt tross halv stilling på jobben.

Hun tror ikke hun kan øke stillingsprosenten. Ryggplagene påvirker også fremtidsplanene hennes.

– Jeg tenker jo at jeg kanskje ikke vil få barn. Tror ikke kroppen min mestrer det slik situasjonen er nå, sier pasienten.

Kiropraktor Sørensen er urolig for unge pasienter som henne, at hun bare blir verre i ryggen.

– Det viktigste er jo at hun i det minste skal få beholde den funksjonen hun har. Og når ikke det offentlige tilbudet er tilstrekkelig effektivt, så står man i grøfta, beskriver Elisabeth Sørensen.

Økende problem

Beregninger fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at muskel- og skjelettplager er den tredje største sykdomsgruppen som forårsaker helsetap i Norge. Innen kategorien ikke-dødelig-helsetap er muskel og skjelett-plager største kategori.

Kiropraktoren mener styresmaktene ikke tar tak i dette store helseproblemet.

– Vi snakker om eldrebølgen og kunstig intelligens, men så snur alle ryggen til muskel-skjelettbølgen. Og den tar oss til slutt.

Elisabeth har engasjert seg politisk for å få mer oppmerksomhet rundt problemet, og har blant annet hatt Frp-lederen på besøk.

– Vi ønsker å videreføre refusjonsordningen slik den opprinnelig var. Den ble innført for 50 år siden. Da var Norge et fattig land, men en slik ordning for å gjøre behandlinger rimeligere tok vi oss råd til, sa Sylvi Listhaug til lokalavisen Porsgrunns Dagblad.

Listhaug kunne også avsløre at hun selv har gått til kiropraktor flere ganger

Elisabeth Sørensen mener det er for lite kunnskap og fortsatt fordommer om kiropraktorers rolle og kompetanse.

– Vi ser like mange pasienter med muskel- og skjelettplager som fastlegene. Og vi har lengst utdannelse på dette feltet utenfor sykehusene, minner hun om.

Politisk ansvar

Hun utfordrer helseministeren til å ta mer ansvar.

– Man kan ikke fortsette å legge ansvar over på pasientene for at de er sykmeldt eller uføre. Det er ikke deres feil at de og stadig flere blir dårligere, sier hun.

– Men folk har vel også et ansvar for egen helse og livsstil?

– Ja, folk har et ansvar for egen helse. Men muskel- og skjelettplager rammer alle, også de som lever sunt og aktivt. Det er ikke sånn at man kan skjerpe seg fri for plagene, svarer Sørensen som ble kåret til Årets kiropraktor i 2025.

Det som avgjør utfallet er om man får tidlig og riktig hjelp, eller havner i passive og lite målrettede forløp, presiserer hun.

Ryggpasienten på benken har også et klart budskap til styresmaktene:

– For oss som tjener lite og har dårlig råd - må man kunne ha en refusjonsordning. Sånn at vi kan bidra i samfunnet. Det er god samfunnsøkonomi, avslutter hun.

Da Stortinget behandlet kuttene i stønad til kiropraktorbehandling i mars 2025, var det bare partiene Rødt og Frp som hadde satt av midler på sine budsjettforslag til å gjeninnføre kompensasjonen.

Politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har fått lese ryggpasienten (26) og kiropraktor Elisabeth Sørensens beskrivelse av situasjonen etter kuttet i refusjon.

Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) i HOD begrunner kuttet med prioritering av andre helsesatsinger. som helseminister Jan Christian Vestre (Ap) gjorde da Stortinget debatterte saken.

– I statsbudsjettet ble refusjonstakster til kiropraktorene redusert fra 47 kroner i 2024 til 4 kroner i 2025. Dette var et tiltak for å skape rom for andre prioriterte satsinger, som psykisk helse og reduksjon av ventetider i sykehusene, begrunner Bekeng.

Må vurderes i budsjettprosessen

Han minner om at Stortinget slo fast at refusjonen på fire kroner per behandling ble gjeninnført for å legge grunnlag for at data om aktivitet fortsatt ble rapportert til KPR, og at den ikke skulle gi økonomiske insentiver.

– I utgangspunktet gikk vi fra 81 kroner til null, men Stortinget ønsket å videreføre takstene til kiropraktorene med fire kroner slik at det fortsatt kunne sendes inn oppgjørsdata og dermed samles data til registre, skriver Bekeng i en e-post til VG.

Stortingets behandling

I Innstilling 175 L (2024–2025) anmodet et flertall i Stortinget regjeringen om å komme tilbake med et forslag til en minimumstakst for kiropraktorene som gir grunnlag for å fortsette datagrunnlaget i Kommunalt Pasient- og brukerregister.
Flertallets merknad anførte at refusjonen ikke skulle ha en størrelse som ga økonomiske insentiver, men ha til formål å opprettholde systemene slik at data kunne samles inn i påvente av en mer langvarig løsning for datainnsamling i tråd med ny forskrift.

(Kilder: Helse og omsorgsdepartementet, Stortinget.)

– Blir det noen utredning eller evaluering av konsekvensene av bortfallet av refusjon?

– Budsjettendringer fra regjeringen blir grundig vurdert og behandlet, og virkninger av tiltak blir veid mot hverandre. Det er også gjort i denne saken. Taksten ble satt ned fra 81 kr i 2023 til 47 kroner i 2024, men antall pasienter som det kreves refusjon for, ble uendret (reduksjon på 0,01 prosent). Det indikerer at dette ikke har vært utslagsgivende for bruk av kiropraktortjenester, svarer statssekretæren.

– Får helsetjenester ved behov

– Hvilket inntrykk gjør denne 26-årige ryggpasientens historie på deg?

– Jeg kan ikke kommentere enkelthistorier, men kan på generelt grunnlag si at pasienter med behov for behandling for muskel- og skjelettplager må ha tilgang på hjelp og behandling for sykdom og skade i muskel- og skjelettsystemet. Det kan for eksempel være fysioterapeuter, som er en lovpålagt tjeneste og som finnes i alle kommuner, ifølge Bekeng.

– Har dere undervurdert samfunnsøkonomien ved å ikke opprettholde eller øke refusjonen for økonomisk sårbare pasienter som 26-åringen?

– Folk skal være trygge på at de får tilgang til helsetjenester, av høy kvalitet, når de trenger det. Reduksjonen i folketrygdens refusjonstakster til kiropraktorer frigjorde midler til andre viktige helsesatsinger, svarer Bekeng.

Kiropraktor Sørensen mener departementet favoriserer en profesjon fremfor en annen når han henviser til tilgang til fysioterapeuter for behandling av muskel- og skjelettplager.

– Det fremstår både misvisende og konkurransevridende, sier kiropraktoren.

Hun minner om at kiropraktorene har sykmeldingsrett, henvisningsrett og ansvar for pasientkoordinering.

Read Entire Article