Tolv spørsmål og svar om konflikten mellom USA og Iran

2 hours ago 1

Det kan bli krig mellom USA og Iran. Og det er en risiko for at det kan skje allerede denne helgen.

– Jeg tror vi bare må ta inn over oss at alt kan skje, sa utenriksminister Espen Barth Eide til TV 2 fredag kveld.

Men hva er det som gjør situasjonen så spent? Og hva er det landene egentlig krangler om?

I et heftig nyhetsbilde er det nesten umulig å få oversikt. Derfor har TV 2 samlet tolv spørsmål og svar om konflikten mellom USA og Iran.

Forsker Jo Jakobsen ved NTNU forklarer konflikten fra A til Å – og svarer på spørsmålene mange lurer på, men kanskje ikke helt tør å stille.

1. Hvor lenge har det vært spenninger mellom USA og Iran?

– Det er greit å ha i bakhodet at det er historie her, sier Jakobsen.

For selv om vi hører mye om spenningene mellom USA og Iran nå, har konflikten pågått lenge.

– Vi kan gå tilbake til 1979, revolusjonen i Iran.

Frem til da var USA en viktig alliert. USA støttet blant annet et statskupp i 1953, og hadde i årene etterpå stor innflytelse i Iran.

Etter revolusjonen i 1979 kastet det nye regimet amerikanerne ut, og siden har forholdet vært fiendtlig.

Irans uttalte fiendtlighet mot Israel, og støtten til Israels motstandere i Midtøsten, har ytterligere forsterket dette.

Atomspørsmålet, som ofte nevnes som en viktig del av dagens konflikt (vi kommer tilbake til dette), kom først for alvor inn de siste 15–20 årene, forteller forskeren.

– Det var ikke atomvåpen det startet med.

2. Hvorfor har forholdet blitt så mye dårligere i det siste?

Jakobsen peker på tre hovedgrunner til at forholdet har blitt markant dårligere nå:

1. Iran er blitt militært svakere de siste to–tre årene.

– Så det er et veldig gunstig tidspunkt for USA og Israel å gjøre noe med Iran.

2. USA har en «utålmodig» president og administrasjon, sterkt påvirket av et like utålmodig Israel. Det virker som disse landene ønsker å ta et endelig oppgjør med Iran – og kanskje også fjerne regimet.

3. USA og Israel har skrudd opp fokuset på Irans atomprogram (mer om det i neste spørsmål).

3. USA mener Irans atomprogram truer internasjonal sikkerhet. Men hva er et atomprogram?

Et atomprogram er enkelt forklart en plan og satsing et land har på atomkraft.

– Iran gjør et poeng ut av at de har lov til å ha et atomprogram, som mange andre stater, sier Jakobsen.

Atomenergi kan brukes til fredelige formål, for eksempel til å lage strøm. Slike sivile atomprogrammer finnes i mange land, også i Europa.

– Mange land har et fredelig atomprogram, men bare ni land har atomvåpen.

5. Hvorfor er USA så redd for at Iran skal lage atomvåpen?

Først og fremst handler dette om makt og handlingsrom i Midtøsten, ifølge Jakobsen.

– Iran er egentlig den eneste ordentlige fienden USA og Israel har i Midtøsten.

Hvis Iran skulle få atomvåpen, vil det bli langt farligere og vanskeligere å presse landet militært eller politisk. Da vil USA og Israel miste mye av handlingsrommet de ønsker å ha i regionen.

6. Vet vi at Iran faktisk lager atomvåpen?

– Iran har aldri hatt atomvåpen og har aldri tatt noen beslutning om å skaffe atomvåpen, sier Jakobsen.

Iran har et atomprogram og kunnskap som gjør at de kunne laget atomvåpen i løpet av ett–to år hvis de bestemte seg for det.

Men en slik beslutning har de ikke tatt, understreker han.

7. Hva er det USA og Iran forhandler om?

– Det er veldig vanskelig å skjønne.

USA ønsker ikke bare å begrense Irans atomprogram, men også landets rakettprogram og støtten til allierte i regionen, forklarer forskeren.

Dette er krav Iran «umulig kan godta», sier han.

7. I sommer angrep USA iranske atomanlegg. Hva slags effekt hadde disse angrepene?

Heller ikke dette er man helt sikker på.

– Amerikanerne påstår jo at atomanleggene nær sagt er døde og begravet. Det stemmer nok ikke, sier Jakobsen.

Iran ble svekket i atomkapasiteten, men hvor mye er uklart. Skulle Iran bestemme seg for å lage atomvåpen, sitter de fortsatt på kunnskapen som trengs, og derfor er det usikkert hvor mye angrepene faktisk har forsinket dem, forklarer han.

– Men igjen er det viktig å påpeke at Iran ikke har tatt noen slik beslutning.

8. Hvor stor er sannsynligheten for at det blir krig mellom USA og Iran?

Hvor stor faren for krig er, er vanskelig å si, men det virker som det bygger seg opp et momentum, sier Jakobsen.

– Jeg vil nok si at det er større sannsynlighet for at det blir krig enn at det ikke blir krig.

9. Hvordan vil en slik krig i så fall utspille seg?

Flere tror USAs mål er å fjerne regimet i Iran.

– Det fryktelig vanskelig å gjøre. Da må du nesten inn med bakkestyrker, sier Jakobsen.

Vel å merke er det umulig å vite hvordan en potensiell krig vil se ut.

Det eneste som er helt klart, er at dersom USA går kraftig inn med for eksempel raketter, vil det skape store ødeleggelser i Iran.

10. Er Iran rustet for en krig mot USA?

– Nei og ja, svarer Jakobsen.

USA er militært langt overlegen, og en krig vil være «en brutal affære for Iran». Iran kan ikke vinne en vanlig krig mot USA, men de kan gjøre den svært kostbar.

De kan blant annet:

skyte raketter mot amerikanske baser i Midtøsten
angripe USAs allierte i regionen
angripe skipstrafikken
angripe oljeanlegg og i verste fall stenge Hormuzstredet, noe som kan få oljeprisen til å eksplodere.

– De kan slå så hardt fra seg at kostnadene for USA og Israel blir såpass store at det blir et enormt problem for de landene, sier han.

Jakobsen mener Iran trolig vil slå hardere tilbake nå enn tidligere, av to grunner: Regimet frykter at USA og Israel vil styrte dem, og de er allerede under hardt press internt etter omfattende demonstrasjoner.

– Irans regime frykter for sin eksistens og har derfor større motivasjon til å slå langt kraftigere tilbake mot et angrep.

11. Hvordan vil det påvirke Trumps popularitet om han går til krig?

I januar gikk USA til angrep på Venezuela, tok president Nicolás Maduro til fange og fraktet ham ut av landet.

– Militæraksjonen var over i løpet av noen timer. Man fikk tak i presidenten, ingen amerikanere ble drept. Og operasjonen var vellykket, sier Jakobsen.

Hvis en operasjon i Iran hadde lyktes på samme måte, tror han Trump ville blitt mer populær i USA. Men det mener han er svært lite sannsynlig.